Norske 6.-klassinger skal lære om programmering ved hjelp av micro:bit

Tre barn med hver sin microbit
Storsatsingen super:bit starter til høsten. (Bilde: Creative Commons)
(Image credit: Creative Commons)

Til høsten starter en storsatsing i regi av NRK, Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding, der målet er å lære barn og unge om programmering. Satsingen har fått navnet super:bit, og det hele er basert rundt den lille datamaskinen micro:bit.

Prosjektet følger i fotsporene til en tilsvarende satsing fra BBC i England, og også Danmark og Island har hatt lignende prosjekter.

Fakta om micro:bit

micro:bit er en minidatamaskin som opprinnelig ble utviklet til BBCs tilsvarende prosjekt i England. Den har ikke tastatur og skjermen består kun av 25 dioder, men den har en rekke innebygde sensorer som akselerometer og temperaturmåler, og det er mulig å kommunisere med den via Bluetooth. 

Programmering kan foregå via enkel blokkprogrammering på datamaskin eller mobil, men den støtter også det fullverdige programmeringsspråket Python. Enheten her også en rekke tilkoblingspunkter, så gjør det mulig å koble til eksternt utstyr som motorer og sensorer, og programmere dem til å gjøre det du vil. På den måten blir det altså mulig for barn og bygge og programmere for eksempel en robot eller en bil.

I en felles pressemelding sier prosjektleder i NRK, Gisle Halvorsen, at dette var noe de ikke kunne si nei til:

– Prosjektet går rett inn i allmennkringkasteroppdraget. Både Danmarks Radio, BBC og RUV (Island) har hatt stor suksess med noe lignende. Her i Norge er forutsetningen enda bedre med store nasjonale prosjekter som sikrer at alle skoler nås og alle skoler får nødvendig utstyr. Da kan vi bidra med godt innhold på eventer og i våre kanaler for virkelig å nå ut til målgruppa.

Storsatsing

Super:bit-prosjektet består av aktiviteter på vitensentrene, på kodeklubber og innhold på NRKs flater. Ved siden av arbeid med programmering gjennom året blir det to intense uker i november hvert år med mye innhold på NRK Super. Dette kobles også til Kodetimen som Lær Kidsa Koding arrangerer sammen med lærere og elever over hele landet den første uka i desember.

Lær Kidsa Koding har jobbet med å bringe micro:bit til barn over hele landet og videreføre arven fra BBC i flere år, sier initiativtager til Lær Kidsa Koding og direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse.

Sammen med vitensentrene og NRK skal vi nå barn på NRKs flater, skolen og fritiden. Barn har det gøy sammen og lærer mye av å programmere med micro:bit, fortsetter Waterhouse.

Fra venstre; Pål Solum NRK skole, Jon Haavie Vitensenterforeningen, Lydia Torsvik Gieselmann NRK Super, Arnfinn S. Rokne Vitensenterforeningen, Torgeir Waterhouse Lær Kidsa Koding (Foto: Maja Lindseth) 

Fra venstre; Pål Solum NRK skole, Jon Haavie Vitensenterforeningen, Lydia Torsvik Gieselmann NRK Super, Arnfinn S. Rokne Vitensenterforeningen, Torgeir Waterhouse Lær Kidsa Koding (Foto: Maja Lindseth) 

(Image credit: Maja Lindseth / Creative Commons)

Oppdrag fra kunnskapsdepartementet

Gjennom Kunnskapsdepartementets Teknologiske skolesekk har vitensentrene fått i oppdrag å gi kurs og opplæring til lærere og lever på 6. trinn i alle skoler i Norge. Målet er å skape grunnleggende programmeringsforståelse hos kommende generasjoner i tråd med nye læreplaner.

Ved siden av 50 millioner i bevilgning fra staten til prosjektet, har også Sparebankstiftelsen DNB gått inn med 20 millioner i støtte til micro:bit-enheter og tilhørende utstyr og læremateriell som skal deles ut til skolene som har deltatt på kurs, og til alle de rundt 170 kodeklubbene som er tilknyttet Lær Kidsa Koding.

Geir Endregard, direktør på vitensenteret INSPIRIA og ansvarlig for prosjektet på vegne av landets regionale vitensentre, mener dette vil skape engasjement landet rundt:

– Vi skal synliggjøre verdien av programmering og la barn og unge bruke micro:bit og mye annet utstyr, etter suksess i blant annet England og Danmark. Prosjektet vil styrke koblingen mellom flere læringsarenaer både skole og fritid. Denne unike koblingen mellom formell og uformell læring har vi stor tro på, understreker han.