Skip to main content

Test: micro:bit

En flott inngangsport til å lære koding

Micro Bit

Vår dom

Hvis du vil komme i gang med å lære koding så er micro:bit et glimrende sted å begynne, ikke minst på grunn av det enorme utvalget av informasjon og ressurser du finner på nett.

Pluss

  • En enkel vei til å lære koding
  • Rimelig i innkjøp
  • Massevis av gratis ressurser på nett

Minus

  • Ikke like avansert som Arduino og Raspberry Pi

Micro:bit er utviklet av BBC som en del av deres Make It Digital-prosjekt, og målet er at den skal inspirere den neste generasjonen av ingeniører og programvareutviklere. 

I England har disse blitt delt ut gratis til alle 7. klassinger siden 2016, og nå starter snart et tilsvarende prosjekt opp i Norge. Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding har nemlig fått nesten 20 millioner kroner i støtte fra Sparebankstiftelsen DNB til å utstyre norske skoler med komplette klassesett, og prosjektet gjennomføres på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. 

Det er imidlertid fullt mulig å kjøpe en micro:bit utenom dette prosjektet også, og hvis du er interessert i det kan du for eksempel ta en titt på noob.no eller kodegenet.no der du får kjøpt både selve enheten og en rekke ulike pakker med ekstra deler som lar deg være kreativ og gjennomføre ulike prosjekter. 

BBC micro:bit

Micro:bit øverst og en Raspberry Pi 3 nederst.

Nå du plukker opp micro:bit for første gang, blir det umiddelbart tydelig at den har en annen målgruppe enn andre minidatamaskiner som Arduino og Raspberry Pi. BBCs mikrodatamaskin har enkle kontakter, innebygde knapper og et sett med LED-lamper som fungerer som skjerm, og alt fremstår som konstruert med læring i tankene.

De store kontaktene på kortet er kjent som PINS, og de fungerer som store kontaktflater der man kan feste krokodilleklips. Dette passer godt til klasseromsbruk og til rask prototyping, og de består av tre innganger i tillegg til tre volts strøm og jord. Mellom dem sitter det også flere mindre kontakter som kan brukes til mer avanserte prosjekter.

Når du kobler enheten til en PC via USB, fremstår den som en stasjon du kan overføre filer til. Selve kodingen gjøres på microbit.org (eller ved hjelp av tilhørende mobilapper), og der kan du også velge mellom ulike programmeringsmiljøer, avhengig av ferdighetsnivå.

BBC micro:bit

Kodealternativer

MakeCode Editor er utviklet for deg som ikke har programmert før, og er veldig preget av å være et læringsverktøy. Du kan dra og slippe ulike blokker som er tydelig merket, og alt er veldig logisk satt sammen.

MakeCode Editor

Slik ser MakeCode Editor ut. 

(Image credit: microbit.org)

Selv de som aldri har kodet før, bør kunne sette sammen et program på få minutter som gjør bruk av knappene og lysene på kortet.

BBC micro:bit

MakeCode Editor lar deg også teste programmet ditt underveis med den simulerte utgaven av micro:bit som du finner til venstre på skjermen.

Når du deretter vil teste ut programmet på den fysiske enheten, er det bare å trykke på «Last ned», og deretter overføre filen til micro:bit via USB.

Når du har blitt mer trygg på koding, kan du eventuelt velge å gå over til den mer avanserte og tekstbaserte løsningen Python Editor som også er webbasert.

Koble til eksterne komponenter

Koding er et viktig aspekt ved micro:bit, men det er når du begynner å koble til eksterne enheter at den virkelig springer til liv.

Avhengig av hvilken startpakke du kjøper så kan det være at du får med et utvalg av ulike brytere, motorer og sensorer, og det finnes mange ferdige kodeblokker i MakeCode Editor som lar deg gjøre bruk av alt dette på ulike måter.

BBC micro:bit

Etter hvert som du lærer mer kan du også gå til innkjøp av alt mulig slags ekstrautstyr som potensiometere, servoer, LED-lamper og høyttalere, og disse vil la deg være enda mer kreativ. 

Det finnes massevis av enkle veiledninger på nett som hjelper deg til å gjennomføre små og store prosjekter, og disse hjelper deg også til å forstå hvordan hver kodelinje påvirker hvordan maskinvaren oppfører seg.

Konklusjon

Micro:bit er et fantastisk læringsverktøy som lar lærere, foreldre og studenter ha det gøy med koding, og lage alt fra spill til kreative «wearables» som ingen andre har tenkt på å finne opp ennå.

Det oversiktlige designet og de innebygde sensorene gjør det også enkelt å komme i gang, men det er verdt å huske på at den først og fremst er utviklet for læringsformål. Dermed er den mer et springbrett mot, enn en rival til, mer avanserte plattformer som Arduino og Raspberry Pi.

Denne testen ble opprinnelig publisert i Linux Format.