Onsdag 28. oktober, i Los Angeles, bekreftet Apple en av sine dårligst bevarte hemmeligheter da de endelig avduket sin aller første MacBook Pro med berøringsskjerm, tilgjengelig i 14- og 16-tommers utgaver. Nyheten kommer bare dager etter at Apple presenterte MacBook Pro-modeller utstyrt med M6-brikker. Det er verdt å merke seg at de nye bærbare maskinene – som har PROLED-berøringsskjermer – drives av Apples egne M5 Pro- og M5 Max-prosessorer.
Apples toppsjef John Ternus kastet ikke bort tiden på scenen; han presenterte raskt de nye maskinene og gikk gjennom viktige nyvinninger, som «tandem OLED»-skjermene (PROLED) og den lave vekten (ca. 1,36 kg for 14-tommersmodellen og 1,81 kg for 16-tommersmodellen). Deretter forlot han scenen og ledet de fremmøtte – en blanding av pressefolk, analytikere, innholdsskapere og Apple-ledere – til et tilstøtende rom. Der fikk jeg for aller første gang prøve en MacBook med berøringsskjerm.
Dette har du ventet på
Hvis du ikke leser lenger enn dette, så vær klar over én ting: Det føltes helt naturlig å trykke, sveipe, bruke bevegelser med tre fingre, knipe, zoome og mer på skjermen til en MacBook Pro. Det føles som om jeg har ventet hele livet på å kunne gjøre dette på en MacBook (eller i det minste så lenge jeg har brukt MacBook-er).
Som tidligere Windows-bruker – og mer spesifikt en mangeårig tilhenger av Surface Pro – er jeg faktisk ganske vant til å ta på en skjerm, selv om jeg kanskje ikke har vært borti en som er fullt så vakker som denne.
For dem som ikke er kjent med «tandem OLED»-teknologi – som Apple først introduserte for noen år siden med iPad Pro – går den ut på å legge to ultratynne, lysavgivende OLED-paneler oppå hverandre. Dette øker lysstyrken, samtidig som man beholder en utrolig dyp, «blekksvart» farge. Det gjør også at selve skjermpanelet kan bli langt tynnere, ettersom man ikke trenger noen bakbelysning.
Det er innført en slags «bakgrunnsbelysning». Denne serien med MacBook Pro-maskiner – som har fått berøringsskjerm – markerer at den lysende Apple-logoen på baksiden av skjermen er tilbake. Den lyser opp når du åpner laptopen, og slukkes når du lukker den (noe publikum på arrangementet i Hollywood i California jublet for).
Jeg testet hovedsakelig den største modellen, 16-tommeren. Den har fortsatt det romslige, bakbelyste Magic Keyboard-tastaturet og en enorm ForceTouch-styreflate – en styreflate som ærlig talt kommer til å bli brukt litt mindre nå, ettersom en berøringsskjerm bare er noen få centimeter unna.
På hver side av tastaturet sitter store høyttalerrister, men jeg klarte ikke å høre dem over støyen i demonstrasjonsrommet. I likhet med tidligere MacBook Pro-modeller finnes det fortsatt en SD-kortplass, tre Thunderbolt 5-porter, én USB-4-port, HDMI og hodetelefonutgang.
16-tommersmodellen, som veier rundt 1,8 kg, føltes litt lettere i hendene enn tidligere 16-tommers MacBook Pro-modeller – mens 14-tommersmodellen (som kanskje er min favoritt) føltes svært lett med sin vekt på rundt 1,4 kg.
Det handler om berøring
La oss imidlertid snakke om bruken av berøringsskjermen.
Jeg prøvde en app for 3D-design, der jeg brukte et par fingre til å rotere en modell av en figur i kamprustning, og deretter én finger til å male gull på deler av rustningen.
Jeg åpnet Kart-appen og brukte to fingre til å rotere kartet, og deretter klypebevegelser for å zoome.
Jeg brukte tre fingre til å sveipe mellom ulike skrivebord.
Jeg kunne bruke to fingre til å ta tak i et vindu, flytte det til den ene siden av skjermen, og se hvordan det umiddelbart festet seg der og fylte halve skjermen (ja, jeg har gjort noe svært likt på en Surface Pro).
Jeg spilte piano på berøringsskjermen med alle fingrene.
Ikke på noe tidspunkt nølte jeg eller lurte på hvordan jeg skulle utføre en bestemt handling. Det er intuitivt. Det føltes aldri ubehagelig, og armen ble heller ikke sliten. Kort sagt: En berøringsskjerm passer perfekt inn i MacBook Pro-familien.
Nå er det riktignok slik at du ikke kan vippe skjermen helt rundt til baksiden av laptopen (noe mange Windows-maskiner med berøringsskjerm kan). Det er kanskje litt synd, ettersom jeg også kunne bruke fingeren til å male – og, selv om jeg ikke har gjort det ennå, til å tegne.
Apropos det: Det er ingenting som tyder på at MacBook Pro med berøringsskjerm støtter Apple Pencil. Men hvis skjermen ikke kan legges helt flatt bakover, gir slik støtte uansett liten mening.
Det finnes for øvrig en «Dynamic Island» – i praksis kopiert fra iPhone – men jeg la ikke merke til at den gjorde stort.
Mens jeg brukte MacBook Pro med berøringsskjerm, ble jeg ikke bare minnet om tiden min med Microsoft Surface Pro, men også om de første ukene – ja, til og med månedene – etter at jeg byttet plattform til MacBook. Jeg tok meg selv i å berøre den vanlige MacBook-skjermen, og måtte aktivt venne meg av med det.
Poenget er at berøring var noe jeg brukte helt refleksivt på Surface Pro, og jeg er nå sikker på at jeg kommer til å bruke det med glede på MacBook Pro med berøringsskjerm. Det vil du sannsynligvis også gjøre.
Du må betale for privilegiet det er å ha berøringsskjerm. 14" MacBook Pro med berøringsskjerm starter på 38 990 kroner, mens 16"-modellen starter på 44 990 kroner. Maskinen kan allerede forhåndsbestilles, og leveres fra 6. november.
Følg TechRadar på Google News og legg oss til som en foretrukket kilde for å få våre ekspertnyheter, tester og analyser direkte i feeden din.
