De beste TV-ene i 2021 utgjør virkelig litt av en liste. Dette er det beste av det beste innen bilde, prosessering, tilkoblingsmuligheter, smartplattformer, støtte for formater, byggekvalitet og design. Dette er modellene uten sidestykke fra fjoråret – og de finner man nettopp på denne listen.
Det er et enormt antall TV-er som ender opp på det norske markedet hvert år, og samtlige er ute etter din oppmerksomhet og ditt TV-budsjett. Derfor har vi samlet de beste TV-ene i 2021, og ikke bare toppmodeller som bruker teknologier som QLED og OLED, men også de mer rimeligere modellene.
I 2021 er det også nye ting på gang. LG har for første gang i bruk bakbelysningsteknologien MiniLED til sin nye QNED-serie, mens Samsung reduserer prisene på sine MicroLED-skjermer.
Det er viktig å huske på at alle disse TV-modellene befinner seg på denne listen fordi de har en ytelse som er imponerende, men det betyr ikke nødvendigvis at hver enkelt modell er den som passer aller best for akkurat ditt hjem. Det er verdt å forsikre seg om at du kjøper en TV med riktig størrelse for nettopp det rommet du bruker til å se på TV, og du burde også tenke over hvilke tilkoblingsmuligheter og funksjoner du trenger. Du kan også sjekke ut vår oversikt over de beste 4K-TVene.
Nedenfor finner du de beste av de beste TVene.
Andre TV-relaterte guider som kan være nyttige for deg:
Beste TV til gaming | Beste OLED-TV | Beste 4K-TV | Beste 8K-TV | Beste lydplanke
Panasonic JZ2000 OLED er en kraft å regne med. Med sin «Master HDR OLED Professional Edition“-skjerm, et forbedret lydsystem som sender ut Dolby Atmos-lyd i alle retninger, forbedrede spesifikasjoner for gaming og støtte for HDMI 2.1, er denne flaggskipsmodellen fra Panasonic i 2021 er en av de beste TVene vi noen gang har hatt gleden av å teste.
Det er de små forandringene som gjør at JZ2000 overgår sin forgjenger HZ2000 (som også fikk full pott). Nå får du HDMI 2.1-innganger, VRR (variabel oppdateringsfrekvens), ALLM (auto low latency mode) og redusert inngangsforsinkelse på bare 14,4 ms, noe som gjør den langt bedre egnet til å koble til en PS5- eller Xbox Series X-konsoll.
Selv om den lille nedgangen i den samlede lydutgangen kan virke som en liten nedtur for enkelte, er de 125 W du faktisk får virkelig tilstrekkelig til å sprenge tronmmehinnene dine (hvis det er dette du ønsker). Vi klarte knapt å komme over halvveis på skjermvolumet. Dessuten har omfordelingen av lydutgangene, som nå også er rettet ut til sidene, slått svært heldig ut for spredningen av lyd i stua eller i hjemmekinorommet.
Nye, automatiske modi for bilde og lyd gjør at du slipper det meste av navigering i menyer. Dette er gode nyheter for dem som ellers har gått seg vill i Panasonics omfattende system for innstillinger – men for dem som måtte ønske, er det fremdeles mulig å finkalibrere skjermen akkurat slik man ønsker. Husk bare å slå av Intelligen Frame Creation før du begynner (ettersom det legger på litt videolyd enkelte steder).
Vi vil absolutt understreke at samspillet med OLED-panelet, de enorme innebygde høyttalerne og den kraftige HCX Pro AI–processorn gjør JZ2000 til en fantastisk TV, og den er den beste du kan finne akkurat nå.
Les vår test av: Panasonic JZ2000.
- Panasonic JZ2000 OLED finnes tilgjengelig i enkelte norske nettbutikker.
Hvis du bare skal huske én TV fra denne listen, er det best om det er LG C1 OLED. Den er en oppfølger til LG CX OLED, den beste TVen i 2020. Vi hadde enorme forhåpninger, og LG har klart å innfri alle sammen.
Det skyldes at LG har gjort en rekke små forbedringer fra 2020-modellen. Den nye modellen drar nytte av LGs Alpha a9 Gen. 4-prosessor til bedre oppskalering, og med 4 HDMI 2.1-porter er den også klar for PS5, Xbox Series X, Xbox Series S og eventuelle andre nye konsoller du vil finne på å koble til den. Gamere vil også verdsette den nye Game Optimiser-menyen som gir deg rask adgang til justering av lysstyrke, kontrast og VRR.
LG C1 er faktisk ikke helt feilfri. Vi støtte på vanskeligheter omkring Alpha a9 Gen. 4 og oppskalering av ansikter, og skjermen av glass er temmelig reflekterende i dagslys. Heldigvis er disse vanskelighetene få.
Men får naturligvis TVer med enda høyere oppløsning, for eksempel LG Z1 OLED, som kan skilte med 8K-oppløsning og nye LG G1 Gallery Series, med det ettertraktede OLED Evo-panelet, som gir større lysstyrke. Uansett mener vi at LG C1 OLED kan skilte med den beste miksen av pris og ytelse. Den hører hjemme blant de beste TVene å ta med i betraktningen om man skal kjøpe ny TV i 2021.
Les vår test av LG C1 OLED (på engelsk)
HX800 er 2020-arvtageren etter GX800, som var den beste rimelige TVen da den kom. HX800 følger opp med den samme gode balansen mellom pris, ytelse og funksjonalitet.
Panasonic vinner mange venner ved å inkludere multi-HDR-støtte, der du får HDR10+, Dolby Vision og HLG i én og samme TV. Til å være en LCD-TV i mellomsjiktet, er det utrolig hvordan Panasonic sikrer den samme formatstøtten som man får med de dyrere OLEd-modellene som den nye HZ1000 og HZ1500.
Dessuten har den Panasonics HCX-prosessor, med filmatiske bilder og silkemyke bevegelser som langt overgår det vi venter oss i dette prissjiktet. Dette er helt klart den beste 40-tommeren fra 2020. Selv om operativsystemet bare sommer det aller nødvendigste, er det svært lite å klage over.
Les vår test av Panasonic HX800 TV
Samsung QN95A er Samsungs nye flaggskipmodell innenfor QLED 4K-TV i 2021, og den første modellen som gjør bruk av bakgrunnsbelysning av typen Mini LED. Det gir tynnere skjermpaneler og en markant økning i antallet dimbare soner.
Resultatene taler for seg selv, med utrolig flotte SDR- og HDR-bilder som drar nytte av de dype svarte valørene og de kraftige høylysene, som leveres uten svelling og tap av skyggedetaljer. Innføringen av kvanteprikk-teknologien (quantum dot) gir oss mettede og nyanserte farger, og takket være Filmmaker Mode er fargegjengivelsen ekstremt presis.
QN95A kan by på en lysstyrke på over 2000 nits i dynamisk bildemodus og over 1600 nits i den mer presise Filmmaker-modusen. Dette betyr at ved mye HDr-innhold trengs det ikke tonemapping, og når dette først benyttes, gjøres det korrekt, slik at detaljene sikres i de mørkeste og de lyseste partiene av bildet.
QN95A tar seg ikke bare godt ut – den avgir også fantastisk lyd, takket være Object Tracking Sound Plus (OTS+), som på en eller annen magisk måte klarer å skvise inn et 4.2.2-kanalers lydsystem i denne TVens slanke skrog. Dette er nok en triumf fra Samsung, med en minimalistisk men elegant fasong, et solid metallstativ og en skjerm nesten uten ytterkanter. Dette er ikke bare en av de beste TVene – den er også en av de vakreste.
Les vår test av Samsung QN95A Neo QLED TV
Sony har ikke akkurat vært beskjedne når det kommer til prisingen av A90J, men vi mener ytelsen kan forsvare det valget.
Bildekvaliteten er omtrent så god som det er mulig å få den med dagens OLED-teknologi, og den leverer på både bevegelse, kontrast, kantoppløsning detaljrikdom og det meste annet. Ikke minst gjør den en glimrende jobb med å oppskapere lavoppløst innhold.
Sony A90J OLED leverer også bedre enn de fleste når det kommer til lydkvalitet. Den bruker hele skjermoverflaten som høyttaler, og dette understøttes av to konvensjonelle basselementer som sikrer at A90J har bedre lyd enn de fleste andre løsninger som ikke inkluderer en et separat lydsystem.
Den kombinasjonen av kvalitet og mulighet til å bruke skjermen som senterkanal i et større lydsystem, gjør at den er blant de aller beste valgene til et hjemmekinooppsett – selv om det skal sies at Panasonic HZ2000 slår den på ren lydstyrke. Du kan også justere beina til A90J for å gi plass til en lydplanke, og fjernkontrollen er også veldig god.
Les hele vår test av Sony A90J OLED TV
Philips OLED 805 er en vinnerkombinasjon av glimrende bildekvalitet, kraftig prosessering og en nydelig konstruksjon. Men den virkelige stjernen i dette showet heter Ambilight.
Ambilight projiserer massevis av farger rundt kantene av TV-skjermen. Denne 805-modellen gjør dette på tre av kantene. Du får altså ikke den firesideige Ambilight-effekten fra flaggskipmodellen OLED+935, men det er likvevel nok til å skape en oppslukende lysvirkning.
805 OLED tar seg ikke bare godt ut – takket være Philips' kraftige bildeprosessor P5 skaper den virkelig trøkk i OLED-bildene. Kontrasten er sterk og fargene er spektakulære, selv ved oppskalering fra HD/SDR. Philips har gjort forbedringer fra forgjengeren 804, og kommet med støtte for både Dolby Vision og HDR10+.
Du får imidlertid ikke støtte for Apple TV, og Android-grensesnittet kan oppleves som ganske uhåndterlig. Men dette er likevel et lite offer med tanke på alt denne TVen har å by på.
Les vår test av Philips OLED 805 (på engelsk)
Med Samsung QN900A Neo QLED 8K TV har vi fått en ny epoke med TV-teknologi. Her finner du den nye Mini-LED-bakgrunnsbelysningen Samsung har benyttet i den nye «Neo QLED»-serien. Dette representerer et nytt evolusjonssprang for QLED-serien, med overveldende bildekvalitet, usedvanlig god fargegjengivelse og lysstyrke, fabelaktig lyd og fantastiske svartnivåer. Dessuten ser selve TVen svært flott ut.
Samsungs «Quantum» Mini LED har bare 1/40 av tykkelsen til en vanlig LED. Dermed kan tusenvis av mindre LUD-enheter pakkes mye tettere sammen, noe som gir langt mer nøyaktige dimmesoner og svartnivåer som du ellers bare finner på OLED-skjermer.
Ettersom LED-enhetene er mye mindre, gir de langt større presisjon og mindre lyslekkasje. Dermed vil du trolig ikke oppleve at lysere områder smitter over på de mørkere.
Og ettersom den drar nytte av Samsungs Multi-Intelligence AI-oppskalering, produserer QN900A jevnt over bilder som er bedre enn kilden de er hentet fra. Her kan du dessuten glede deg over en rekke flotte gaming-egenskaper, med nyeste HDMI 2.1 og eARC-funksjoner, 4K/120 fps- og 8K/60 fps-gjennomgang i tillegg til Game Motion Plus og AMD FreeSync Premium Pro – for deg som er koblet opp med en PC.
Dette er en suveren 8K-TV.
Les vår test av Samsung QN900A Neo QLED 8K TV
- Er du på utkikk etter den beste universalfjernkontrollen du kan styre det nye hjemmekinoanlegget ditt med? Ta en titt på vår guide!
Kjøp av ny TV — det du trenger å vite
Den korte historien er som følger: «4K» og «UHD» refererer til det samme, hvilket er en oppløsning på 3840 x 2160. Forskjellen ligger i hvilke bransjer som tok begrepene i bruk først, og av hvilke grunner. 4K var opprinnelig et navn på et format for høyoppløselig digital kinofilm. I tilknytningen til digitaliseringen av norske kinoer var det for eksempel mye snakk om 2K versus 4K. Da TV-er etterhvert begynte å komme med en lignende oppløsning (litt lavere i høyden, 4K-navnet kom opprinnelig av at bildet inneholdt over 4000 såkalte linjer), var ikke TV-bransjen klar for å markedsføre sitt eget navn på teknologien, og Ultra High Definition, eller «UHD», TV-bransjens navn på oppløsningen, ble dermed hengende etter. På folkemunne og i markedsføringsøyemed ble altså «4K» nærmest enerådende. Her i Techradar bruker vi først og fremst begrepet «4K», siden dette er mest brukt av folk flest, men om «UHD»-begrepet sniker seg inn, så kan man berolige seg med at man nå vet at begge to betyr det samme: en oppløsning på 3840 x 2160.
Hvilken TV-teknologi er best? Hvilke LCD-TV-er er best? Hvilken størrelse passer på din vegg? Hva er forskjellen på TV-er markert «LCD» og «LED»?
Svarene er ikke alltid opplagte. Et kjøp av en ny TV kan faktisk være stressende selv for de med teknologisk innsikt — mengden merker, modeller, egenskaper, størrelser, farger, og teknologier er overveldende.
Spørsmålet gjenstår: Hvilken TV er best for deg, din familie, og din stue? I denne guiden kommer vi til å ta for oss alt du trenger å vite om å kjøpe ny TV, steg for steg.
Hva slags TV-er finnes?
Det finnes en rekke forskjellige typer flatskjermer, der alle tar i bruk forskjellige metoder med sikte på å produsere samme resultat. Hver teknologi har fordeler og bakdeler, så her kommer en kort introduksjon over ting man bør ha i mente:
LCD-TV (CCFL-baklys)
For noen få år siden hadde alle LCD-TV-er CCFL-baklys, en type lyskilde som fungerer omtrent som et lysrør, og som alltid er påslått. Denne aldrende teknologien har per i dag blitt erstattet av LED-baklys hos de fleste modeller, men er fortsatt tilstede på enkelte billige modeller.
LCD-TV, ofte kalt «LED-TV» (bakbelyst LED/Full LED)
Disse modellene bruker en en rekke LED-lys (lysdioder), plassert rett bak skjermen du ser på. Dette muliggjør lokalisert dimming av lyset — med andre ord kan områder der lyst og mørkt materiale er ved siden av hverandre vises uten at kvaliteten forringes og kontrasttall blir dårligere. «LED-TV-er» er også mer energigjerrige og kan produsere et større antall farger enn TV-er med CCFL-baklys. På grunn av kostnadene involvert i produksjonen av disse modellene har TV-er med sidestilt LED-baklys tatt over markedet.
LCD-TV, ofte kalt «LED-TV» (sidestilt LED/Edge LED)
I disse TV-ene er LED-elementene plassert langsmed kanten av panelet. Dette muliggjør ekstremt tynne skjermer, og bedre kontrasttall, sammenlignet med TV-er med CCFL-baklys, men har problemer med å holde følge med paneler der LED-elementene er plassert direkte bak skjermen (bakbelyst LED/Full LED). Fordelen med disse modellene er at de er langt billigere, hvilket er hvorfor de fleste apparatene som går under navnet «LED-TV» bruker denne teknologien.
OLED-TV
I motsetning til LCD-baserte TV-er har ikke OLED-TV-er baklys overhodet. Hver enkelt piksel i en OLED-skjerm produserer sitt eget lys. Dette gjøres ved at strøm føres gjennom en tynn film som reagerer ved å produsere lys. Denne teknikken fører til langt bedre fargegjengivelse, høyere kontrast, og muliggjør ekstremt tynne og bøyelige skjermer. Dette er skjermteknologiens hellige gral, og såpass ny at den første store OLED-TV-en først ble gitt ut 2014. Kort oppsummert er denne teknologien ny, dyr, og vanskelig for de fleste produsenter å få skikkelig dreisen på.
Quantum Dot
Vi er ikke helt på det stadiet at vi kan tilby anbefalinger for TV-er basert på såkalt «self-emitting quantum dot»-teknologi, men de er på vei. I mellomtiden kan vi snakke om modellene Samsung produserer, som tar i bruk «quantum dot»-teknologi for å farge baklys (via et såkalt «nanocrystal filter»). Dette muliggjør en fargepalett og et kontrastnivå som begynner å nærme seg OLED-kvalitet.
Plasma-TV
Med en teknologi ofte kalt PDP («plasma display panel») har plasma-TV-er millioner av små glassceller inneholdende gass. Elektrisitet føres gjennom disse, slik at gassen produserer lys. Overlegent LCD når det gjelder kontrast og fargegjengivelse er plasma en teknologi som kun kan brukes i store skjermer (42 tommer og større), og produseres ikke lengre til vanlig bruk. Du skal være heldig om du finner en plasma-TV i butikkene i dag.
Kurvet TV
Noen produsenter lager TV-er som har en smått kurvet form på skjermen. Til forskjell fra CRT-TV-er kurver TV-en denne gangen innover istedenfor utover. Tanken bak er at hver piksel skal være like langt fra øynene dine, og at dette skal bidra til et mer tilfredsstillende bilde. Det finnes dog abere med slike paneler — hovedproblemet er at om man sitter for langt til siden for skjermen, mer enn omlag 40 grader, så vil kurven produsere geometriske forvrenginger, forlenge innhold lengst unna, og komprimere innhold nærmere deg.
Hva slags oppløsningsteknologi bør du velge?
HD
Tradisjonelle HDTV-er finnes i utgaver som tilbyr to forskjellige oppløsninger. Modeller som er «HD ready» må være i stand til å kunne vise 720p-materiale som et absolutt minimum, og har stort sett et panel med en oppløsning på 1366 x 768 piksler. TV-er som er sertifisert for «Full HD» må derimot kunne vise en oppløsning på minst 1920 x 1080 piksler. Per i dag burde man ikke bry seg med modeller som ikke kan håndtere minst sistnevnte standard.
Ultra HD (4K)
En TV som er UHD-klar (eller med andre ord 4K-klar) må kunne vise oppløsninger som er minst fire ganger høyere enn modeller med Full HD-sertifisering, med andre ord 3840 x 2160. Det betyr at man får langt flere detaljer i bildet, men også at innholdet krever desto mer båndbredde og lagringsplass. UHD-TV-er har også en tendens til å være gode på oppskalering av vanlig HD til UHD, men inntil videre finnes det ikke store mengder materiale som har vært UHD fra innspilling til fremvisning. Les mer om UHD her.
HDR
Innen TV-teknologi er HDR potensielt det nye store. Denne betegnelsen beskriver en rekke metoder som produserer forbløffende visuelle resultater, og som finnes i de aller nyeste UHD-sertifiserte TV-ene (for eksempel merket Ultra HD Premium). Overgangen fra SD-materiale til HDR-materiale kan være enda mer dramatisk enn fra HD-materiale til UHD-materiale. På samme måte som HDR-bilder tatt med mobilen, så ekspanderer den bevegelige varianten den mulige oppløsningen på lysintensiteten i bildet, hvilket gjør at detaljnivået bedres. For at man skal kunne oppleve HDR fullt ut må man dog se på materiale tatt opp med utstyr som kan fange HDR-bilder. For øyeblikket finnes det ikke gode metoder for å gjøre om tradisjonelle opptak til HDR-opptak. I tillegg trenger man TV-er som støtter visning av slike opptak.
Er det noe mer du bør tenke på?
Et TV-kjøp er en betydelig investering, noe du ikke bør ta lett på. Hvis en hastekjøper fra nærmeste forretning, går for det første en ramler over av billig LCD eller plasma, så vil man selvsagt ikke få verken valuta for pengene, en TV som passer deg eller ekstrautstyr du trenger for å gjøre det meste ut av kjøpet.
Er det størrelsen som teller?
Folk har en tendens til å velge TV-størrelse etter hvor mye plass de har til overs i stua. Dette er ikke nødvendigvis riktig fremgangsmåte. Flatskjermer tar mye mindre plass enn du kanskje tror, så den nye TV-en din kan ende opp lenge unna sitteplassen enn forespeilet, og dermed vil bildet virke mindre. I tillegg, ender man opp med å erstatte det eldre apparatet med en ny TV med høy oppløsning, men plasserer den på samme sted, kan størrelsen gjerne være langt større, uten at man opplever at materialet er kornete. Den ideelle lengden mellom deg og en HDTV er tre til fire ganger høyden på selve apparatet.
Slik regner du ut den riktige størrelsen på en HDTV:
Trikset er å forsikre deg om at TV-en er stor nok til å fylle synsfeltet, men liten nok til at bildet er skarpt og klart. Husk at hvis du ender opp med å bruke TV-en først og fremst til SD-materiale, så vil skjermstørrelsen jobbe mot deg. Desto større skjermen blir, desto verre vil bildet fremstå.
Den ideelle skjermstørrelsen kan med enkelhet finnes ut med denne formelen: Del lengden mellom skjerm og sitteplass (i centimeter) med 2,54 (for å konvertere fra centimeter til tommer), gang så lengden i tommer med 0,535, rund så opp til nærmeste TV-størrelse (i tommer).
Et kort eksempel:
La oss anta at du sitter 200 centimeter (2 meter) unna TV-en.
200 ÷ 2,54 ≈ 79 (du regner om lengde mellom sitteplass og TV fra centimeter til tommer).
79 * 0,535 = 42,3 (du ganger lengde med et fast tall for å få omtrentlig størrelse på TV).
Den ideelle størrelsen på din TV er med andre ord 42 tommer.
Hvilke egenskaper bør jeg se etter?
Det er ikke nok plass i denne artikkelen til å gå gjennom alle egenskaper en kan råke på, men nedenfor finner du et lite utvalg av noen av de. Dette inkluderer trekk vi legger vekt på når vi tester TV-er, og dermed ting du også bør se etter.
Fotomodus: En TV med en plass til minnekort, eller en USB-tilkopling, vil ofte støtte tilkopling av digitalkameraer, og visning av fotografier.
Kontrast: Lyse toner, og områder med hvitt bør ikke ha noe grønt, rosa eller blått i seg, mens svarte områder bør se helt svarte og sammenhengende ut, ikke utvaskede, grå, grønne eller blå.
Farger: Se etter hvor klare og opake de er; hvor lite støy som finnes i kantene mellom de; hvor «flekkete» de mest mettede områdene er; hvor naturtro hud ser ut, særlig i scener med lite lys.
Detaljnivå: Hvor mye tekstur ligger i selve skjermen? Ser et tre ut som en grønn klump, eller kan du se hvert enkelt løv?
Kanter: Se etter bilder som henger etter («ghosting»), lyse «halo»-effekter rundt elementer, og hakkete kanter, særlig i runde elementer.
Bevegelse: Test og observer bevegelige objekter og kjappe kamerabevegelser, her kan man oppleve at én eller flere farger smøres utover i bevegelse («smearing»), at bilder virker ufokusert fordi det henger etter («blurring», «motion blur»), at enkelte deler eller elementer av bildet henger etter («trailing»), at bilder hopper og hakker, samt generell støy.
Bildefeil: Se etter visuelle blokker, fargebånd, kornete elementer i bildet, farger som renner/smøres utover, «dot crawl»: alt som kan se ut som om det har blitt lagt til i etterkant av TV-en bildeprosessering, eller en dårlig TV-tuner. Prøv deg frem med innstillinger, og særlig bildeinnstillinger før du tar et endelig valg. Fabrikkinnstillinger er sjeldent bra nok, selv for helt vanlig TV-titting.
Hva med lyd?
Hvis man vil ha optimal lyd sammen med bildene bør TV-en din være del av et system som inneholder et surround-anlegg, men dette er ikke alltid mulig å få til. Nedenfor finner du derfor hva vi hører etter når vi tester de innebyggede høyttalerne i TV-er:
Bass: Dype, avrundede drønn som ikke fører til at verken selve TV-en eller høyttalerne produserer raklelyder, forvrengt lyd eller at den overdøver resten av lyden, men at den kan ta over når det trengs.
Stemmer: Stemmer bør høres åpne ut, fyldige og klare, ikke nasale eller tynne, eller som om de er spilt inn på et lite rom.
Diskant: Diskanteffekter bør høres rene, avrundede og finstemte ut, særlig i scener med høy lyd, og bør, i likhet med bass, ikke virke overveldende.
Dybde/bredde: En god TV burde kunne kaste lyden godt ut i rommet, til sidene, fremover og bakover, slik at en ekstra dimensjon legges til det som er på skjermen, men ikke så mye at man mister sammenhenger og romfølelse.
Spørsmål en bør stille seg før man kjøper
Hvis du tar deg tid til nøye å overveie disse spørsmålene vil valget av TV bli en hel del enklere.
HD eller UHD?
UHD-TV-er gir overveldende opplevelser, og selv om det per i dag ikke finnes mye materiale tatt opp i UHD-oppløsning, og få kanaler og tjenester som viser UHD-materiale, så klarer de beste modellene å oppskalere HD til UHD på en tilfredsstillende måte. Ved bruk av 65 tommers-modeller og mindre bør Full HD være høy nok oppløsning.
Hvilken størrelse trenger jeg?
Dette dikteres av dimensjonene på rommet der TV-en kommer til å befinne seg, samt mengden penger du er villig til å bruke. Som vi nevnte ovenfor er tommelfingerregelen for å finne ut størrelse lengden mellom sitteplass og TV (i tommer) ganget med 0,535. Resultatet rundes så opp til nærmeste skjermstørrelse. Tenk også gjerne på at en mindre TV med bedre kvalitet ofte er en mer hensiktsmessig investering enn en større TV av dårligere kvalitet. Og hvis du ender opp med en UHD-TV åpner det opp for at man kan sitte langt nærmere TV-en, siden oppløsningen er langt bedre.
Hvor mange HDMI-tilkoplinger trenger jeg?
Hvis du planlegger å kjøpe TV til stua, bør du se etter apparater med minimum tre HDMI-tilkoplinger. Hvis du tenker at du skal bruke ekstern tuner sammen med eksempelvis spillkonsoller, så vil HDMI-portene fylles før du vet ordet av det.
Kan jeg kople til analoge enheter?
De fleste nye TV-er har ikke mer enn to kompositt/komponent (SCART)-tilkoplinger, mens S-Video nærmest er dødt. Sjekk at den nye TV-en har nødvendige tilkoplingsmuligheter hvis du har eldre enheter, som tunere, VHS-spillere eller DVD-spillere du har lyst til å fortsette å bruke.
Har jeg lyst til å henge TV-en på veggen?
Første bud er å forsikre seg om at veggen man har tenkt til å henge TV-en på kommer til å takle vekten av en flatskjerm, gjerne ved å rådføre seg med en snekker eller lignende. Dernest bør man sjekke om TV-en har muligheten for veggmontering, både at den har festene som trengs på selve apparatet, og at festemekanismen følger med.
Kommer jeg til å bruke TV-en i forbindelse med et hjemmekinoanlegg?
Hvis svaret er «nei» bør du nok ta en ekstra titt på hvorvidt TV-en du har valgt ut yter godt når det gjelder lyd. Prøv å finne en TV som kan spille av lyd så høyt som mulig uten at man opplever skurring, rakling og forvrengning. Hør ekstra nøye etter hvordan dialog fremstår, og hvor mye dyp bass TV-en takler.
På den andre siden, om man allerede har et hjemmekinoanlegg er innebyggede høyttalere bortkastede penger.
God tur til elektronikkforretningen!