Introduksjon
Den britiske allmennkringkasteren BBC introduserte datamaskinen BBC Micro på 80-tallet, og den ble en stor suksess og en inspirasjon for mange datainteresserte i Storbritannia.
Mer enn 30 år senere har BBC introdusert BBC micro:bit, en mikrodatamaskin i lommestørrelse som gjør det mulig for hvem som helst å lære koding og bygge ting med enkel maskinvare.
Den har allerede blitt delt ut til millioner av britiske skolebarn i forbindelse med et prosjekt som skal hjelpe barn til å lære om teknologi, og snart skal det samme skje i Norge i regi av Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding. For øvrig er det også fullt mulig for hvem som helst å kjøpe en micro:bit, og sette i gang med å kode selv.
Men hva kan du egentlig gjøre med den? Det finner du ut ved å lese videre.
1. Den er sprekere enn BBC Micro
Tross at den er 17 ganger mindre og 617 ganger lettere enn BBC Micro, er likevel micro:bit 18 ganger raskere.
Micro:bit er utviklet for å kunne brukes med kroppsnær teknologi, men den krever en ekstra batteripakke for å fungere når du ikke har en stikkontakt i nærheten. Kan det være at en ny versjon gjør noe med det i fremtiden? Det tror vi det er store sjanser for.
2. Den er veldig enkel å bruke
Micro:bit er mye enklere å bruke enn sin eldre slektning, og det er ikke minst mye enkelte å programmere for den.
Den er kompatibel med fullverdige programmeringsspråk som Python og C++, og Microsofts grafiske MakeCode-miljø passer perfekt for nybegynnere som aldri har kodet før.
Samsung, som også er involvert i prosjektet, har demonstrert for TechRadar hvordan det er mulig å lage en fjernutløser for mobilkameraet med bare tre kodelinjer. Første linje sjekker om en knapp er trykket inn, før micro:bit kontakter nettbrettet via Bluetooth LE, og ber det ta et bilde.
Har du en Android-telefon eller et nettbrett, kan du gjøre det samme.
3. Det fungerer på mobil, nettbrett og datamaskiner
Micro:bit-programvaren er webbasert og kjører på Microsofts nettsky Azure Cloud, og det betyr at du kan få tilgang til de samme verktøyene uansett hvilken plattform du bruker.
Du finner dem på microbit.org, og på mobil kan du få tilgang til dem via den offisielle micro:bit-appen som du kan laste ned fra App Store eller Google Play. Det finnes også en tilsvarende app for Windows 10 i Windows Store.
Mobil-appene gjør det også mulig å overføre den ferdige koden direkte til micro:bit.
4. Med smarttelefoner er det ekstra enkelt
I og med at smarttelefoner støtter det samme webbaserte programmeringsmiljøet som brukes på alle andre plattformer, kan du faktisk jobbe med kode uansett hvor du er. MakeCode gjør det også mulig å teste ut koden på en virtuell micro:bit mens du jobber, slik at du kan prøve ut ideer raskt og teste om de virker før du overfører dem til den fysiske enheten.
5. Det er litt som LEGO
Micro:bit kan kobles til annen maskinvare ved hjelp av de fysiske kontaktene på kortet, og ved hjelp av krokodilleklyper og bananplugger kan du dermed sende signaler til og fra sensorer og motorer.
Elektronikkbutikken Kitronik har demonstrert for TechRadar hvordan de har festet en micro:bit til et lite robotkjøretøy, og koblet dem sammen ved hjelp av pins på undersiden av enheten.
Programmet som ble lastet inn i micro:bit-enheten styrte motoren med fire kodelinjer (to kommandoer for hver motor), og det gjorde at hjulene kunne gå forover og bakover.
Ved å sette akselerometeret til å sende en kommando til et eller begge hjulene når enheten treffer kanten av esken, vil dermed bilen automatisk snu seg rundt og kjøre i en annen retning.
6. micro:bit er helt kjønnsnøytral
Da BBC lanserte micro:bit var håpet at produktet skulle inspirere både jenter og gutter til å begynne med programmering. Under lanseringsarrangementet sa sjefen for prosjektet hos BBC, Jessica Cecil, at hun trodde det var gode sjanser for at det skulle skje siden alle 11- og 12-åringer skulle få en micro:bit helt gratis.
Sjef for Samsung Electronics UK and Ireland sa på sin side til TechRadar:
– Det handler om å involvere alle – både gutter og jenter – og det blir spennende å se hvor det går. Det fine med micro:bit er tilgjengeligheten til plattformen.
7. Den komplementerer Raspberry Pi
Raspberry Pi har vært en stor suksess som en mikrodatamaskin for læring, og BBC har uttalt at micro:bit er utviklet for å komplementere fremfor å konkurrere med den.
Raspberry Pi-grunnlegger Eben Upton har også uttalt til BBC at han synes micro:bit er morsom, og at det er noe med slik maskinvare som virkelig engasjerer barn.
Upton la også til at Raspberry Pi Foundation jobber med å utvikle programvareressurser for micro:bit.
8. Appellerer til spillere
Micro:bits kompatibilitet med nettbrett og smarttelefoner gjør den ekstra spennende for unge programmere som er interessert i spill.
Som del av en demonstrasjon programmerte Nordic Semiconductor micro:bit til å fungere som en kontroller for Flappy Bird, og knappene fikk fuglen til å fly oppover.
– Vi ville lage et prosjekt som var enkelt å forstå, og som barn kunne bygge videre på. Mange prosjekter begynner som demoer som allerede fungerer, slik at man kan forstå hvordan de virker og så videreutvikle dem, uttalte selskapet til TechRadar.
– Deretter kan du legge til mer funksjonalitet, som for eksempel å vise poengsummen med LED-lampene på kortet ved hjelp av biblioteker som allerede er tilgjengelige. Du kan til og med bygge en PlayStation-lignende kontroller som kan brukes med Micro:bit, hvis du har lyst til å utvikle idéen videre.
9. Det handler ikke bare om små ting
Selv om de fleste micro:bit-prosjekter starter i det små, er det ingen ting som stopper deg fra å kontrollere mye større ting som for eksempel Samsung NX Rover – en robot med seks hjul og bevegelige lemmer.
For å demonstrere fleksibiliteten til micro:bit, tok Samsung med NX Rover til Island. Folk i London fikk så tilgang til en nettside der de kunne logge inn og kontrollere robotens hode, tilte og panorere kameraet og få direkte bilder på skjermen.
Kommandoene ble sendt til micro:bit-kontrolleren på innsiden av roboten, og dette var koblet til et Arduino-kort via Bluetooth. Arduino-kortet styrte i sin tur motorene som kontrollerer robotens ryggrad og hode.
Ifølge Samsung trengte de en Arduino fordi det ikke finnes micro:bit-drivere for Roverens Dynamixel-motorer, men de regner med at det bare er tidsspørsmål før noen lager det også.
10. Mange partnere er med på laget
Det var opprinnelig BBC som ledet micro:bit-prosjektet, men de har gjort det i samarbeid med en rekke aktører i teknologiindustrien, og det kan være en av nøklene til suksessen.
Nå som micro:bit skal ut i norske skoler, er også flere organisasjoner i Norge involvert for å sikre at lærere og elever får ressursene, informasjonen og støtten de trenger til å komme i gang og få utbytte av teknologien.
Her er noen av partnerne som har vært eller er mer på prosjektet:
- ARM – bidrar med mbed-maskinvare, programvareutviklingsverktøy og kompileringstjenester
- Element 14 – forsyning av komponenter og håndtering av produksjon
- Freescale – sensorer og USB-kontrollere
- Lancaster University – utviklet programvare for micro:bit
- Microsoft – utviklet verktøyene TouchDevelop og senere MakeCode, og driver nettsidene.
- Nordic Semiconductor – produserte hovedprosessoren og Bluetooth Smart-teknologien
- Samsung – koblet micro:bit til telefoner og nettbrett, og utviklet Android-appen
- ScienceScope – distribusjon til skoler og utvikling av iOS-appen
- Technology Will Save Us – designet formen og utseendet til enheten
- Sparebankstiftelsen DNB – økonomisk støtte til det norske micro:bit-prosjektet
- Vitensenterforeningen – utstyrer norske grunnskoler med micro:bit-klassesett
- Lær Kidsa Koding – leverer micro:bit-sett til 160 kodeklubber rundt om i landet
