De beste Diablo-lignende spillene du kan spille mens du venter på «Diablo 4»
Med såpass sterke rivaler blir det vanskelig for «Diablo 4» å ta tilbake ARPG-tronen
Hvis du leser dette vet du antageligvis at «Diablo 4» er på vei, at «Diablo 2» har blitt gjenopplivet, og at det ikke er lenge til våre venner Mephisto, Baal og Diablo legger fra seg en hel drøss godsaker i det de blir slaktet for n-te gang.
Blizzard har likevel et problem, eller rettere sagt, en rekke problemer. Tjue år har gått siden «Diablo 2» først så dagens lys, og mange spill prøvde ikke bare å kopiere suksessoppskriften, men å forfine spillmekanikken som gjorde spillet til slik en heidundrende fantastisk opplevelse. Noen av disse spillene har gjort det svært bra.
Mange Diablo-alternativer har ikke bare klart å fylle tomrommet etter utallige Pindle-runs, men truer nå med faktisk å være bedre alternativer til originalen (i enkeltes øyne). Her er ti av dem.
- «Diablo 4»--verdenen er så grim som bare Diablo kan gjøre den
- «Overwatch 2» og «Diablo 4» kommer ikke i 2021
- Rogue-klassen i «Diablo 4» avslørt med en helt egen trailer under BlizzCon 2021
1. Grim Dawn
Hvis du foretrekker små drypp av teknologi i fantasyverdenen din (uten at det glir helt over i steampunk), og mener at en muskedunder kan være en vel så bra kompanjong som et sverd, så bør du ta en titt på «Grim Dawn». Den gotiske og viktorianske estetikken gjør umiddelbart spillet til et spesielt skue, men du glemmer raskt den nydelige grafikken i det du blir sittende fast (med positivt fortegn) i en særdeles tilfredsstillende endeløs jakt på det neste kremutsyret til samlingen.
«Grim Dawn» passer perfekt for alle som har sett seg lei på «Diablo 3»s basale skalering av fiender og utstyr. Dette er vanskeligere, og det å finne godt utstyr tar tid, noe som gjør at når man først kommer i gang vil endorfinene sitte løst. Er det ett spill som kan sies å ha tatt over tittelen som kongen av ARPG-er siden «Diablo 2», så er det «Grim Dawn».
Måten utviklerne har løst klassesystemet er også en genistrek. Du kan velge mellom å spille én klasse, eller gå for to separate – og hvis du gjør det, kombineres de to til en helt ny klasse. Begynner du som Inquisitor og synes Occultist ser interessant ut, så blir man plutselig en Deceiver. Totalt ender man altså opp med 81 forskjellige klasser, og innad disse finnes det nærmest endeløse muligheter til å skreddersy det hele til din spillestil. Høres det komplisert ut? Vi lover at det fungerer sømløst hvis du faktisk prøver det – og gud bedre så gøy det er.
2. Path of Exile
«Path of Exile» er tregere og mer komplekst enn «Diablo 3», og fokuserer istedenfor på en tilsynelatende endeløs mengde måter å skreddersy karakterer, samt en mengde innhold som kan ta årevis å bli lei av. En kan også argumentere for at estetikken i PoE ligger langt nærmere «Diablo 2» enn barnebok-settingen til «Diablo 3».
«Path of Exile» er utelukkende nettbasert, og drar full nytte av det takket være en framifrå spillerøkonomi som innebærer at hvert eneste verdiobjekt man skaffer seg kan være til nytte for en annen spiller (selv om man ikke selv ser bruksverdien.) Spillermassen er stor, og man kan raskt finne en gruppe tilfeldige spillere å gjøre oppdrag med, og ha det svært så festlig.
Den største fordelen med «Path of Exile» er at det er gratis, om man ikke velger å brenne av penger på kosmetiske forandringer.
3. Torchlight 2
«Torchlight»-serien ble laget Runic Games, utviklere fra Blizzard North, studioet som laget «Diablo» og «Diablo 2», hvilket betyr at det ikke er spesielt rart at de hadde en over gjennomsnittlig god innsikt i hvorfor «Diablo 2» var gøy. «Torchlight 2» avskaffet den mørke Diablo-estetikken til fordel for en mer lettbeint og lys stil, men det enkle kampsystemet ble beholdt, og det intrikate karakterbyggesystemet likeså.
«Torchlight 2» er ikke like dypt, vanskelig og komplekst som mange av de andre spillene på denne listen – det fortoner seg mer som en mer gammelmodig Diablo-klone med fjonge farger snarere enn en banebrytende ARPG – men det fungerer likevel svært godt om man er av typen som liker å slå monstre i hodet med store våpen, slik at det drysser ut utstyr. Det finnes også en treer, men dette var ikke rare oppgraderingen kontra forgjengeren, og hadde en langt stivere pris, så vi anbefaler heller å spille «Torchlight 2».
4. Warhammer: Vermintide II
Dette er nok spillet på denne listen som i størst grad avviker fra den jevne ARPG. Samtidig er det ikke vanskelig å skjønne hvilke klassikere dette førstepersonspillet slekter på i det man pløyer gjennom blodtørstige horder med såkalte Skaven i et kampsystem som glir som smør. Dette minner unektelig om følelsen vi fikk første gangen vi spilte «Diablo 2». I «Vermintide 2» vasser man i blod og gørr fra Warhammer-universet som en av fem forskjellige helter, som har bestemt seg for å stå på sitt i kampen mot ondskapen.
«Vermintide 2» sammenlignes ofte med «Left 4 Dead»-serien, men hvis man gjør det hopper man bukk over det fjonge karaktersystemet i førstnevnte, alt utstyret man kan bruke og andre RPG-elementer. Hvis du synes «Diablo» ikke har nok kompleksitet i hvordan du bygger karakteren, så kan «Vermintide 2» være et plaster på såret.
5. Children of Morta
Kort oppsummert: Her får man en del roguelike-elementer blandet sammen med actionfylte oppdrag. «Children of Morta» er et nydelig pixel art-spill som greier ut historien om en kriger-familie med spesielle evner i krig med en ondskap som truer med å ta over verden. Du kommer til å dø flere ganger på én kveld i dette spillet enn du noensinne har gjort i «Diablo 3», men hver gang du dør får du litt mer historie og ressurser, slik at karakteren din kan bli bedre.
På samme måte som «Diablo» har «Children of Morta» en fastlåst mengde karakterer å velge mellom, men spillet oppfordrer implisitt til at man skal bruke alle karakterene på et gitt forsøk, hvilket er noe Blizzard kanskje burde vurdere. Spillet fungerer også flott om du har for vane å spille sammen med venner eller familie på sofaen (på samme skjerm.)
6. Borderlands-serien
Det er få spill som har en estetikk som skiller seg såpass fra «Diablo», men som samtidig er så tydelig inspirert av klassikeren. «Borderlands» ser kanskje ut som en sprø FPS med cel-shading, men bak den stiliserte fasaden finner man en ganske nerdete tallbasert RPG der man suser rundt i en rimelig fiendtligsinnet verden, meier ned drøssevis med mer eller mindre snodige slemminger i jakten på enda snodigere våpen.
Du har valget mellom å spille som forskjellige helter, der hver spesialiserer seg på forskjellige ting, noen er støttespillere, andre holder styr på store mengder fiender, enkelte fokuserer på å gjøre store mengder skade, og så videre. Karakterene kan skreddersys videre ved hjelp av oppgraderbare ferdigheter, og om man spiller med flere blir det hele en herlig uoversiktlig galskap – hvilket gjør spillet til et av de beste valgene om man har en kompisgjeng som er på utkikk etter et RPG-spill å slå ihjel tiden med.
Få daglig innsikt, inspirasjon og tilbud i innboksen din
Registrer deg for siste nytt, anmeldelser, meninger, toppteknologiske tilbud og mer.
7. Destiny 2
Hvis du er en mer garvet ARPG-spiller, og liker den endeløse jakten på nytt og bedre utstyr (med endeløs, så mener vi månedsvis, eller årevis, med hardt arbeid), så kan «Destiny 2» være en bedre match enn «Borderlands». Spillet har et ytre som minner mer om klassisk sci-fi, og ser kanskje mer polert ut. Det har også en viss taktilitet i bruken av våpnene og kampsystemet (som gjerne ikke foregår på bakkenivå) som gjør at dette er bøttevis av moro sammen med kompiser.
Spillet har vært på markedet i noen år, og har på denne tiden fått en rekke oppdateringer, så det er mye innhold å ta av med «Destiny 2». Det kan også være litt forvirrende for helt nye spillere med forskjellige valutaer, spill-moduser og kistesystemer, men gir du det litt tid så kommer du utvilsomt til å la deg tekke av det imponerende futuristisk-industrielle universet.
8. Book of Demons
En artig vri på ARPG-oppskriften finner vi i «Book of Demons», som smalner valgmulighetene ved å la vår helt nærmest på gå på skinner gjennom fangehull, huler og andre dystre undergrunner.
Det tar litt tid å venne seg til kampsystemet, men når du først får dreisen på det merker du raskt at man får den gode gamle «Diablo»-følelsen, med sin helt egne vri. Man får for eksempel et kort-system, et flott alternativ til det sedvanlige systemet med skills og utstyr, som gir en massevis av valgmuligheter og fleksibilitet når det gjelder hvordan du bruker helten.
Spillet tar seg også svært godt ut, grafikken er basert på noe som ser ut som utklipte papirfigurer som virkelig er livlig når hele skjermen fylles av magi og eksplosjoner.
9. Titan Quest
Antikkens Hellas, og den tilknyttede mytologien, begynner nesten å bli en klisjé innen spill for tiden, men «Titan Quest» var i sin tid et friskt pust, og settingen fungerte fantastisk for utstyrsfokusert action-rollespilling. Det historiske bakteppet fungerer flott i det du knerter hydraer, kykloper og satyrer en masse, akkurat som du gjorde med demoner i «Diablo 2».
«Titan Quest» begynner å dra på årene, men Anniversary Edition, som kom ut i 2016, har finslipt det meste, og gir de skimrende våpnene og den ravfargede greske landsbygda en fjong varm glød. Spillet er relativt enkelt designet, og var det første ARPG-spillet fra utvikleren Iron Lore, som i etterkant gikk konk. Heldigvis gikk en rekke av utviklerne sammen i etterkant og laget Crate Entertainment, kjent for «Grim Dawn», som topper denne listen.
10. Warhammer 40,000: Inquisitor - Martyr
Det andre Warhammer-spillet på listen ligger nærmere den klassiske formelen fra «Diablo»-æraen. Man spiller fra et isometrisk synspunkt og spillet fokuserer på samling av utstyr og å bygge karakterer. Hvis du synes det er kjedelig å lete etter endeløse mengder utstyr kan du trøste deg med at «Warhammer 40,000: Inquisitor – Martyr» har en svært tilfredsstillende historie som tar et godt knippe timer å gjennomføre.
Siden det hele foregår i 40K-universet handler det hele om boltguns, chainswords og Space Marines i det du velger mellom tre forskjellige klasser som kan slakte seg gjennom de rustne skrogene og falleferdige planetene i en mørk fremtid. Ekspansjonspakken «Prophecy» er også verdt en titt, hvis du likte hovedkampanjen.
John er utdannet innen elektronikk, film og journalistikk. Han skrev sitt første script på en HP Vectra (386) i en æra da det var kult å laste ned Sierra-spill fra BBS-er. John er teknologifiksert til tusen, men har en spesiell forkjærlighet for datamaskiner med overdådige skjermkort, kameraer og lydprodukter. Som norsk redaktør tar han seg av det meste som har å gjøre med den daglige driften av TechRadar.