Hvor viktig er High Dynamic Range (HDR) på TV-er?
Hvis du ikke er kjent med begrepet, er HDR en type metadata som lar en skjerm vise innhold med et utvidet kontrastområde og flere farger enn Standard Dynamic Range (SDR). HDR brukes primært i 4K Blu-ray, 4K-strømming og spill på den nyeste generasjonen konsoller. Det vanligste formatet er HDR10, etterfulgt av de mer avanserte Dolby Vision og HDR10+.
Hva gjør Dolby Vision?
Først en rask oppsummering av hva Dolby Vision faktisk gjør. I motsetning til HDR10, som bruker statiske metadata for å fortelle en skjerm hvordan innhold skal vises basert på maksimal lysstyrke, bruker Dolby Vision dynamiske metadata. Dette lar en kompatibel skjerm justere lysstyrken, fargen og kontrasten til bildet scene for scene for å optimalisere bildet.
Dolby Vision bruker også 12-bits farge og støtter opptil 10 000 nits lysstyrke, mens HDR10 bruker 10-bits farge og støtter opptil 4000 nits. (Dolby kunngjorde nylig Dolby Vision 2, og selv om vi bare har sett korte demonstrasjoner så langt, er det et spennende skritt fremover med fokus på å optimalisere lysstyrken.)
Star Wars: The Last Jedi
Jeg startet testen min med en 4K-strømming av Star Wars: The Last Jedi på Disney+, med fokus på kampscenen i tronsalen. LG B5 var satt til Dolby Vision Cinema Home, mens Samsung S85F var satt til HDR Movie.
Under testen ble det tydelig at B5 med Dolby Vision-bildet hadde overlegen kontrast og dypere svartnivåer. En skygge som falt over Reys ansikt fra en lampe på siden skapte mye sterkere skygger og kontrast i ansiktet hennes, mens S85F med HDR10-bildet leverte et lysere bilde, noe som gjorde Reys hud blekere.
Når det gjelder farger, virket de røde tonene i veggene, vaktenes uniformer og lyssablene sterkere og rikere på B5. På S85F så fargene lysere ut, og høylys som lyssabelbladet hadde en mer intens glød. På begge TV-ene føltes imidlertid fargene naturlige og naturtro. B5 hadde kanskje en liten skarphet takket være de dypere svartfargene, men begge så veldig bra ut totalt sett.
Men da jeg spilte av scenen i hver filmskapermodus, ble det tydelig hvor mye arbeid S85Fs filmmodus gjorde. I filmskapermodus mistet S85F både lysstyrke og kontrast, og selv om bildet ikke så verst ut, var Dolby Vision-bildet på B5 mer tiltalende.
The Batman
The Batman er en film jeg ofte bruker som en «torturtest» for TV-er, ettersom den lave lysstyrken gjør den vanskelig å gjengi nøyaktig. 4K Blu-ray-versjonen av filmen støtter Dolby Vision, så jeg var nysgjerrig på å se hvordan den så ut på begge skjermene.
Med TV-ene satt til den mørkere Filmmaker-modusen var det tydelig at B5 hadde mer nøyaktige svarttoner og sterkere kontrast, med større forskjell mellom de lyse tonene fra lampene og lommelyktene og de mørke omgivelsene – både i kampscenen i T-banen og på åstedet i ordfører Mitchells hus. På S85F ble skyggene lysere og fikk en gråaktig fargetone noen steder. Begge TV-ene viste imidlertid gode detaljer i skyggene, der bildene på de mørke veggene fortsatt var synlige.
Da jeg byttet til de respektive filmmodusene (Dolby Vision Cinema Home på B5 og HDR Movie på S85F), forbedret S85Fs HDR-tonekartlegging seg betydelig. Kontrasten var sterkere og svarttonene dypere enn før, noe som gjorde den mye nærmere B5s Dolby Vision-bilde. Likevel leverte B5 det beste bildet, noe som viser hvor effektivt Dolby Vision var for The Batman.
Ready Player One
Neste for tur var Ready Player One, en film som blander fargerik animasjon med realfilm. Da jeg satte begge TV-ene i Filmmaker-modus, var den største forskjellen lysstyrken. Selv om S85F hadde lignende målt HDR-lysstyrke som B5, så den mye mattere ut. Fargene hadde heller ikke samme livlighet på S85F – de røde frontlyktene og gullmyntene under åpningsløpet virket betydelig kraftigere på B5.
Da jeg byttet tilbake til filmmodus, ble bildet på S85F mye lysere, noe som gjorde fargene mer levende og teksturene mer detaljerte. Svartfargen på B5 var imidlertid fortsatt bedre, noe som ga teksturene en litt mer tredimensjonal følelse.
Spears & Munsil UHD Benchmark 4K Blu-ray
I min seneste sammenlignende test brukte jeg demoklipp fra Spears & Munsil UHD Benchmark 4K Blu-ray. Det finnes flere HDR-alternativer for dette materialet, og jeg valgte Dolby Vision 10 000 nits. Dette er et ekstremt eksempel, ettersom den høyeste lysstyrken du vanligvis ser i ekte filmer og TV-serier er 4000 nits.
Med begge TV-ene satt til Filmmaker-modus var resultatene blandede. I mer fargerike scener, som en oransje sommerfugl som åpner vingene, var bildet på S85F mye nærmere B5. Fargene så litt utvaskede ut på S85F til sammenligning, men var fortsatt realistiske nok, og detaljer som de svarte prikkene på vingene og sommerfuglens kropp var til stede.
Det mest overraskende og ekstreme eksemplet på forskjellen mellom Dolby Vision og HDR10 på disse TV-ene var en scene med hester i et snødekt jorde. Ikke bare så det hvite i snøen matt ut på S85F, men bakgrunnsdetaljer – som bakker og hus – gikk fullstendig tapt. På B5 så scenen ut som forventet, med masse dybde og detaljer. Andre scener fra platen viste et lignende detaljtap på S85F. Å bytte til filmmodus hjalp noe, men til syvende og sist var ikke forskjellen veldig stor sammenlignet med filmskapermodus, spesielt ikke i scenen med hestene i snøen.
Går man glipp av noe?
Så hvis du kjøper en av de beste Samsung-TV-ene, går du da glipp av noe? Basert på testingen min, avhenger det av innholdet. Da jeg strømmet Dolby Vision-innhold, presterte S85F bra i fargerike scener og manglet virkelig litt dybde sammenlignet med LG B5. Med 4K Blu-ray så imidlertid B5 overlegen ut, med skarpere teksturer, sterkere kontrast, dristigere farger og, i tilfellet med Ready Player One, høyere lysstyrke.
Det ble imidlertid også tydelig under testingen min at bildemodus spiller en stor rolle. Selv om Filmmaker Mode er mitt førstevalg for testing på grunn av nøyaktigheten, var det tydelig at S85F hadde stor nytte av tonekartleggingen i filmmodusen. Dette brakte den nærmere B5 og gjorde i noen tilfeller faktisk Dolby Vision irrelevant.
Jeg synes Dolby Vision-støtte er en viktig funksjon, men bildebehandlingen i Samsung-TV-er kan gjøre en god jobb med å kompensere for fraværet.
Videre lesning
