Test: Bowers & Wilkins PI7

Bowers & Wilkins PI7: Kort oppsummert

Bowers & Wilkins har tatt seg godt tid med å lansere Bowers & Wilkins PI7, sine første trådløse ørepropper med støydemping, og når de først gjør det så gjør de det på sin egen måte.

Først og fremst er de ganske enkelt skikkelig dyre, og de er heller ikke best når det kommer til verken aktiv støydemping og batterilevetid. Det de derimot gjør, er å levere glimrende lyd med massevis av dynamikk og liv, og du får også et smart ladeetui som kan videresende lyd til proppene fra kilder du kobler til med enten USB-C eller 3,5 mm-kontakt.

Du skal være klar over at de har flere svakheter, som at lydkvaliteten blir merkbart dårligere når du deaktiverer støydempingen og at appen mangler en EQ, men hvis du vil ha glimrende lyd i en stilfull innpakning og er villig til å betale for det, så får du nettopp det her.

Bowers & Wilkins PI7: pris og tilgjengelighet

• Tilgjengelig nå
• Veiledende pris er satt til 4298 kr

Bowers & Wilkins PI7 er i salg nå, og prisen er satt til den ikke ubetydelige summen 4298 kroner. Dermed overgår de prisen til de fleste av konkurrentene.

Både Sennheiser, Bose og Sony byr altså på svært gode alternativer til en betydelig lavere pris, og de er absolutt verdt en titt. 

De eneste som plasserer seg på samme prisnivå som Bowers & Wilkins for øyeblikket, er Bang & Olufsen med sine BeoPlay E8 EQ til 4299 kroner.

Brukeropplevelse og design

• Komplekst akustisk design med to høyttalerelement i hver propp
• Støtte for aptX Adaptive
• Etui som videresender lyd fra kablede kilder

Det første vi må gi Bowers & Wilkins skryt for er at de har klart å få et par propper som egentlig er ganske store og klumpete, til å virke mindre enn de egentlig er. Det betyr i praksis at folk med små øreganger muligens vil få problemer med få disse proppene til å sitte godt. Dette er det samme problemet vi hadde med Sennheiser Momentum True Wireless 2.0, og passformen er for øvrig også ganske lik dem. Forutsatt at ørene dine er et sted mellom gjennomsnittlig og store, så kan du regne med at de vil sitte godt og trygt. 

Med tanke på at proppene er såpass store så burde man kanskje forvente knallgod batterilevetid også, men her får du dessverre bare ytterst gjennomsnittlige 4 timer per opplading. Heldigvis leverer det relativt store etuiet hele 4 fulle oppladinger i tillegg før det må lades, og du har dermed i praksis opptil 20 timer å gå på.

Ladingen foregår via USB-C-porten på etuiet, eller via trådløs lading fra en Qi-plate. Selskapet lover også at 15 minutters lading skal gi hele 2 timers bruk.

Trådløsoverføring foregår via Bluetooth 5 med aptX Adaptive-støtte, og du er dermed sikret jevn og synkronisert avspilling når du ser på video og pålitelig forbindelse som fortløpende tilpasses forholdene. Det er også verdt å få med at forbindelsene mellom proppene er på 24 bit/48 kHz, noe som sikrer at lavest mulig støygulv og best mulig kvalitet er ivaretatt når lyden først har nådd proppene. 

Ved siden av kontroll via stemmestyring (Google Assistant og Siri), kan du også kontrollere proppene med berøringsflatene. De lar deg pause og starte, hoppe frem og tilbake, motta og avvise samtaler, aktivere stemmeassistenten og aktivere støydemping. 

Sistnevnte funksjon kan også aktiveres og deaktiveres i den tilhørende appen. Der kan du for øvrig også oppdatere fastvaren og daktivere sensoren som pauser avspilling automatisk når du tar ut proppene. 

I tillegg kan du aktivere ambient-modus som slipper i gjennom lyd utenfra, og du kan også justere mengden av lyd som slipper gjennom. 

En ting som derimot mangler i appen er en EQ, noe vi kommer tilbake til senere.

En funksjon som mangler på selv proppene er på sin side volumjustering, og utover å be stemmeassistenten om å skru opp eller ned så må du dermed fiske opp telefonen når dette behovet melder seg. 

PI7 er altså ikke uten svakheter, men det må sies at de veier opp ganske godt for disse med en funksjon de er ganske alene om. USB-C-porten er nemlig ikke bare en ladeport – den kan også ta i mot lyd og videresende den til proppene. Med i esken følger med med en USB-C-til-USB-A-kabel (som selvfølgelig også fungere som ladekabel) i tillegg til en 3,5 mm-til-USB-C-kabel, og du kan dermed koble etuiet til nesten hva som helst av utstyr og få trådløs overføring med aptX Low Latency. 

På flyreiser kan du altså plugge etuiet i underholdssystemet og slippe ledninger, mens Xbox-spillere kan plugge dem i lydutgangen på kontrolleren å få trådløs overføring til proppene i ørene. Har du problemer med utstabil Bluetooth fra laptopen din vil dette sannsynligvis være en bedre og mer stabil løsning, og har du en eldre TV uten Bluetooth gjør denne funksjonen at du likevel kan få trådløs lyd.

Det er også verdt å nevne at etuiet kan overføre lyd trådløst til andre Bowers & Wilkins-hodetelefoner. Dette har nok begrenset nytteverdi for de fleste, men det er i det minste verdt å nevne.

Når det kommer til den aktive støydempingen, så byr ikke den på en udelt positiv opplevelse. Selve støydempingen er relativt god, og omtrent på høyde med nevnte Sennheiser Momentum Wireless 2. Den demper bassfrekvenser mest, og du slipper dermed unna den verste romlingen når du sitter på et fly. Sammen med den passive dempingen av diskant du får fra den fysiske forseglingen til proppene, betyr det at du i praksis får ganske god demping. 

Det store problemet kommer egentlig først når du skrur funksjonen av, for det endrer lydkvaliteten drastisk med mindre bass og mellomtone. Dermed er det rett og slett ikke å anbefale å bruke PI7 med støydempingen deaktivert. 

Det er også verdt å ta med at tross at proppene er utstyrt med automatisk justering av støydempingen – noe mange andre propper har bydd på med stort hell – så bør du skru av denne også i PI7. Du får nemlig et merkbart brudd og tydelig endring i lydkvaliteten hver gang den endrer støydempingsprofil, og det fører til en svært lite hyggelig lytteropplevelse. Forhåpentligvis er dette noe Bowers & Wilkins kan forbedre med ny fastvare.

Samtalekvaliteten er derimot glimrende, og mikrofonene gjør også en god jobb med å fange opp stemmen din når du vil gi kommandoer til stemmeassistenten.

Lydkvalitet

• Imponerende komplett og stor lyd
• Masse luft, detaljer og dynamikk
• Flott diskant

Uansett hva annet et par ørepropper har å by på, så er det lyden det virkelig står og faller på, og her treffer PI7 virkelig blink. 

Først og fremst er det verdt å trekke frem hvor direkte og dynamisk lyden er. Her får du gitarer og vokal rett i fjeset, og all salgs musikk fra pop til tung rock låter levende og frisk. 

Det eneste som kan være verdt å peke på er bassen, som vil være i overkant fremtredende for noen. Det er nettopp her vi merker fraværet av EQ som vi har vært inne på tidligere.

Selve kvaliteten på bassen er det derimot ikke noe å si på, for den er både stram og ren, og den bevarer masse detaljrikdom.

Et godt eksempel er Royal Bloods "Trouble's Coming", der basstromma virkelig får skinne med drivende slag, uten å overvelde. Det samme gjelder Dua Lipas "Break My Heart", der den drivende basslinjen i verset kommer frem i all sin prakt. 

Vi må også trekke frem mellomtonen, som er det punktet det gjerne står og faller på når det gjelder å bringe musikken til liv med alle detaljer i behold. Den gjør en flott jobb med å sikre at hvert eneste instrument slipper til, og den sikrer at helheten er luftig uten at den mangler tyngde. 

Her vil du altså aldri oppleve at du går glipp av noe, og lyden blir heller ikke anmassende over tid. Dette siste sikres naturlig nok også av den rene og friske diskanten, som tåler høyt volum uten å forvrenge. 

Bør jeg kjøpe Bowers & Wilkins PI7?

Kjøp dem hvis ...

Ikke kjøp dem hvis ...

Først testet: august 2021

• Interessert i andre alternativer? Her er de beste helt trådløse øreproppene akkurat nå