Hvorfor du kan stole på TechRadar Våre ekspertvurderinger bruker timer på å teste og sammenligne produkter og tjenester, slik at du kan velge det beste for deg. Finn ut mer om hvordan vi tester.
Tre kameraer
Av alle smarttelefonene vi har testet så langt, tar Google Pixel 3 XL (sammen med Pixel 3) de beste bildene. De var vanligvis marginalt bedre enn dem du får fra andre flaggskipmodeller, og noen ganger viste våre side-ved-side-tester store forskjeller.
Det som skiller Googles 12,2 MP baksidekamera fra de øvrige er jevnheten. Vi fikk skarpere og en anelse klarere bilder fra Pixel 3-kameraet, mens iPhone XS Max som vi sammenlignet med ga i overkant varme farger. Samsung Galaxy Note 9 ga ikke alltid like bra HDR-resultater, og ender opp som nest best, mens det mer tilfeldige Huawei P20 Pro-kameraet ofte gjorde alt i bildet i overkant skarpt, som om målet var å skape et 3D-maleri som nærmest hopper ut av skjermen.
Det spesielle med Google Pixel 3 XL er at den på papiret ikke har den beste kameramaskinvaren. Blenderåpningen på f/1,8 setter ingen rekorder (Samsung og LG er raskere med blenderåpninger på f/1,5) og 12,2 MP er ganske lavt sammenlignet med kameramobilene på 16 MP og 40 MP man finner der ute.
Bak kulissene er det Googles dedikerte Pixel Visual Core-brikke og maskinlæringsprogramvare som forstår hvordan bildene skal se ut, og hvilke bilder du faktisk ønsker deg. Hvis det er noe Google kan er det å prosessere data med gode algoritmer, og det er vel det som foregår her.
Selfiekameraer – i flertall
De to forovervendte 8 MP-kameraene deler baksidekameraets maskinlæringsegenskaper, noe som gir dem godt utgangspunkt. Det primære selfie-kameraet gir en trangere ramme med det normale 75 graders synsfeltet, mens det sekundære selfiekameraet har en vidvinkel som gir et synsfelt på 97 grader.
Vi erfarte at selfiene, både i normal- og vidvinkelutgave (som du aktiverer med en integrert glidebryter på skjermen) ga bedre HDR og mindre støy enn Googles konkurrenter. Og det er klart at du noen ganger vil ha tydelige detaljer i selfiene dine, og av og til ikke. I noen situasjoner ga iPhone XS Max-modellen vi brukte i samme periode tettere, mer intime bilder og litt mer naturlige hudtoner.
«Gruppeselfier» i vidvinkel har sin plass, og de forteller deg mer om hvem du er sammen med og hva som befinner seg i bakgrunnen. Enten du poserer med en gjeng venner eller foran en berømt attraksjon, satte vi pris på å kunne få plass til litt mer i bildet, selv om blenderåpningen sank fra f/1,8 til f/2,2 fra det ene kameraet til det andre.
Advarsel: å bruke et selfie-kamera med vidvinkel krever litt jobb hvis du vil ha flatterende bilder. Er vinkelen gal, oftest for lav, vil det få dine og dine selfievenners overkropper til å smøres ut i en tønnefortegning i kantene. Når det er snakk om parbilder, kan det få deg i trøbbel. Det er flott når det fungerer, og vi er glade for at muligheten er der, men til forskjell fra de øvrige kamerafunksjonene, gir ikke dette deg perfekte bilder hver gang.
Kameraets maskinlæringsprogramvare
Det skjer en masse nyttig etterbehandling her, og ikke av den typen man fikk med eldre kinesiske smarttelefoner som i for stor grad gjorde bruk av skjønnhetsmodus i etterbehandlingen. Når Pixel 3 XL renser opp i bildene, er det for å redusere støy i bilder tatt i svakt lys, forsterke de lyse områdene uten å skape ny støy, og velge det beste bildet selv om du bare har trykket på lukkerknappen én gang.
Mye av denne etterbehandlingen skjer automatisk, men Google gir deg enkelte styringsmuligheter i den medfølgende appen.
Top Shot, er eksempelvis en ny funksjon der du kan velge et nytt nøkkelfoto når Motion Photos er aktivert. Kameraet tar bilder før og etter du trykker ned lukkerknappen, så du får adgang til forbigående øyeblikk da du ikke blunket, eller da en bil ikke kjørte rett foran den du skulle fotografere. Det ender opp som Pixel 3 XLs svar på Apple’s Live Photos, med muligheten til å bla deg gjennom et kort tidsrom og velge et nytt nøkkelbilde. Og det er nyttig, selv om alt annet enn originalbildet er i lavere oppløsning, så du må kanskje gjøre noen tøffe valg.
Super Res Zoom er forbausende klar til å være en digital zoom, og vitenskapen bak den er temmelig avansert. Den utnytter håndens bevegelser for å kunne ta mange bilder, og bygger på den måten opp et bilde med høyere oppløsning (eller superoppløsning). Og hvis du tilfeldigvis bruker et smarttelefonstativ der mobilen står helt i ro? Da simulerer kameraet naturlige håndbevegelser ved å «vingle» med hensikt, slik at OIS-modulen tvinges til å bevege seg mellom fotograferingene, forklarer Google.
Vi opplevde Super Res Zoom som på linje med (og av og til bedre enn) telelinsene til IPhone XS og Samsung Galaxy Note 9. Bare Huawei P20 Pro og dens 3x-zoom kunne matche den digitale kapasiteten til Google Pixel 3 XL. Dette er en arv fra at Google har insistert på et enkeltstående baksidekamera. Det er helt strålende, uansett hva spesifikasjonene forteller deg.
Og det er mer. Med Adjustable Portrait Blur kan du endre mengden bokeh i etterkant, og det finnes en ny fargeuttrekkingsmodus som isolerer bakgrunnen i svart/hvitt, mens du selv fremstår i farger. Start kommer også Night Sight, som skal lysne bilder tatt i svakt lys, slik at du ikke må bruke en brutal, bildeødeleggende blits. Og Photobooth benytter AI for å ta bilder automatisk, der tanken bak Google Clips inkorporeres direkte i smarttelefonen.
Kamera-appen til Google Pixel 3 XL har ikke alt vi ønsker oss. Den overforenklede appen er ikke like robust som de medfølgende kameraappene til Samsung og LG. Du kan ikke utløse timer på selfiekameraet her, og du kan heller ikke sveipe enkelt mellom front- og baksidekameraene. Du vil kanskje også savne en Hyperlapse-modus i denne kamera-appen. Og når den har noen helt fjerne modi som Playground for AR-klistremerker, er det litt skuffende.
