Test av Nothing Headphone (a): Utmerkede hodetelefoner som løser alle problemene med originalen – og er mye billigere

Nothing Headphone (a) – anmeldelse

Nothing Headphone (a) er en nesten perfekt 2.0-lansering. Som en oppfølger til Nothing Headphone (1), som ble lansert i 2025, fikser den lydproblemene vi opplevde med disse hodetelefonene, beholder det som fungerte veldig bra, og klarer å halvere prisen i prosessen (i hvert fall i ett land).

Hva mer kan man be om fra et produkt som ønsker å gå fra å være en anonym aktør til å rangeres blant de beste hodetelefonene på markedet? Med en offisiell pris på 2 190 kroner ved lansering, tror vi Nothing Headphone (a) godt kan være de beste hodetelefonene i sin klasse – selv om det er noen grunner til at noen fortsatt vil velge noe annet.

La oss starte med det viktigste: lyden. Så snart vi slo dem på, følte vi en tydelig lettelse. Nothing sine første hodetelefoner forvirret oss i vår anmeldelse av Nothing Headphone (1) med deres merkelig smale lydbilde som fikk det til å føles som om en hel sangs trafikk var presset inn på en enfeltsvei.

Nothing Headphone (a) føles mer som en bred motorvei i sammenligning – lydbildet er åpent, bredt og flytende, noe som gir sangene mer rom til å utvide seg og gjør dem mer energiske, emosjonelle og tilfredsstillende å lytte til. Og når vi sier «sammenlignet», mener vi det bokstavelig – vi tok frem den originale modellen med en lanseringspris på 3 490 kroner og lyttet igjen. Den har sine styrker, som en fin frekvensbalanse, men den nye modellen er mye morsommere å lytte til.

Denne forbedringen har også kommet uten noen store ulemper, selv om det er én detalj vi må å nevne. Vår testeksemplar ble levert med «More Bass»-innstillingen aktivert rett ut av esken, og den ga betydelig mer bass enn Headphone (1), i så høy grad at den nesten havnet i den basstunge kategorien.

For elektronisk musikk eller pop var dette ikke noe problem i det hele tatt – den kraftige bassen skaper et fantastisk grunnlag for gjengivelse av dype trommemaskiner og synther. Samtidig er den godt integrert i den generelle lyden, til tross for vekten, og hodetelefonene har ingen problemer med å levere lavere mellomtone som tåler eller blander seg med de mer bassrike delene.

Men for noen sanger med ekte instrumenter ble det for mye. I Regulars av Allie X hørtes kontrabassen i begynnelsen av sangen nesten ut som instrumentet kollapset under sine egne vibrasjoner. Vi åpnet EQ-en i Nothing-appen, så at den var satt til «More Bass», byttet til «Balanced» og umiddelbart hørtes kontrabassen ut som en kontrabass igjen – i stedet for et veldig overdrevent instrument.

Det tok noe av presset fra elektroniske spor da vi byttet tilbake til dem, men bassen hadde fortsatt god dybde og integrerte seg fortsatt fint med resten av lydbildet. Men Nothing sin utmerkede app tilbyr en hendig løsning her: vi satte en av kontrollene til å veksle EQ-en direkte, slik at vi raskt kunne få ekstra bass når vi ønsket det.

Headphone (a) gir også god plass til at mellomtoner kan komme gjennom, med en herlig tyngde i gitarene, muligheten til å håndtere mange instrumenter samtidig og klar vokal oppå det hele.

Diskanten er også veldig godt integrert i lydbildet. Den blir hørt uten å bli hard eller overdrevet, selv når sangene blir veldig energiske.

Det er imidlertid en liten mykhet i detaljgjengivelsen. Hodetelefonene er absolutt ikke dårlige her, men da vi byttet til de omtrent like dyre Sennheiser Accentum Plus, la vi merke til en litt klarere skarphet i gitarstrengene og tamburinen i Fleetwood Macs Go Your Own Way, og mer tekstur i trommeslagene i Sonny Rollins St. Thomas. Instrumentseparasjonen i miksen er også bedre der.

Sennheiser Accentum Plus har også en mer nøytral lyd totalt sett, men den kommer også med mindre bassdybde og mindre dynamisk angrep. Vi foretrekker nok fortsatt Nothing Headphone (a) rent lydmessig, spesielt om man foretrekker elektronisk musikk. Men hvis du hovedsakelig lytter til akustisk musikk, kan Sennheiser være et bedre valg.

Dette endrer seg ikke når vi bytter til Hi-Res-lyd og lytter via USB-C, eller bruker trådløs lyd av høyere kvalitet via LDAC – begge støttes her, sammen med en 3,5 mm-kontakt. USB-C-modusen ga kanskje litt ekstra presisjon i instrumentseparasjon og detaljer, men forskjellen var ganske liten i praksis.

Sennheisers hodetelefoner er også betydelig lettere enn Headphone (a), med en vekt på 227 gram sammenlignet med 310 gram for Nothing sin modell. Det er en forbedring i forhold til Headphone (1), som veide 329 gram, men de er fortsatt tyngre enn mange konkurrenter. Det betyr også at de trenger et sterkere trykk på hodet for å holde seg på plass sammenlignet med lettere alternativer.

Dette i seg selv er verken positivt eller negativt, men du vil føle dem mer enn mange andre hodetelefoner. De syntetiske øreputene er heller ikke spesielt pustende, noe som gjorde at sidene av hodet føltes ganske varme etter en stunds bruk.

Det er også verdt å snakke litt om designet. Det er veldig likt originalen, men har blitt «myknet opp» på en måte som gjør at de føles mindre som noe som får deg til å se ut som en cyborg (noe som er positivt), selv om øreklokkene samtidig ser mindre ut som kassettbånd (noe vi faktisk likte før). Aluminium er nå erstattet av plast, og mykere kurver på den hevede delen midt på dekselet utgjør en stor forskjell.

Vi er imidlertid ikke spesielt begeistret for de nye gule og rosa fargekombinasjonene. Det ser ikke ut til å være nok farger til at det virkelig fungerer – den gule modellen ser nesten ut som et stekt egg, med den avrundede gule midten omgitt av hvitt. Mer farge var nødvendig gjennom hele designet. Vi liker imidlertid endringene i de hvite og svarte modellene. De føles tydelig Nothing, men mer mainstream enn det mer polariserende designet til Nothing Headphone (1).

Nothing har også beholdt en designløsning vi ikke er så begeistret for: størrelsesjusteringen er på toppen av hodebøylen i stedet for ved øreklokkene. Vi tror dette gjør det vanskeligere å gjøre små justeringer, men det er ikke en stor ulempe i praksis.

Det er imidlertid veldig positivt at Nothing har beholdt de fantastiske kontrollene fra Headphone (1). Spesielt volumhjulet er vårt favorittkontrollsystem på et par hodetelefoner – punktum. Det føles veldig premium, beveger seg jevnt under tommelen og gir klare klikk som bekrefter når volumet endres. Alt annet føles nesten primitivt til sammenligning.

Det kompletteres av en «rocker»-kontroll under, som også er veldig intuitiv. Trykk den én vei for å hoppe fremover i en sang, og den andre veien for å hoppe bakover. Det er også en rund multifunksjonsknapp på toppen av høyre øreklokke som aktiverer stemmeassistenten som standard. Vi endret den til EQ-kontroll, som vi nevnte tidligere, men den kan også brukes som en fjernutløser for kameraet (en ny funksjon på denne modellen), som en mikrofondemping, eller for flere andre alternativer.

Image 1 of 4

Det er definitivt verdt å eksperimentere med, ettersom Nothing-appen er veldig bra. Ikke bare kan hodetelefonene tilpasses på mange måter – forskjellige støydempingmodi, forskjellige typer romlig lyd og flere EQ-innstillinger – appen gjør det også veldig enkelt å finne de viktigste funksjonene du vil slå av eller på, som spillmodus med lav latens eller tilkobling til to enheter samtidig (som egentlig burde være på som standard, men siden de fleste enheter har det slått av, kommer vi ikke til å kritisere Nothing for hardt her).

Vi kritiserte nylig Sony WF-1000XM6-øreproppene for å gjøre det vanskelig å finne viktige funksjoner i appen, så det er fint å se at Nothing viser hvordan det faktisk skal gjøres.

Vi nevnte romlig lyd tidligere, og selv om du ikke får hodesporing eller Dolby Atmos her, finnes det to alternativer som bruker Nothing sin egen signalbehandling: Concert og Cinema. Concert gjør en god jobb med å flytte lyd bort fra øreklokkene, slik at det føles mer som et høyttalersystem foran deg.

Cinema legger til mer venstre- og høyreseparasjon, samtidig som den presser EQ-en litt mer mot diskanten – antagelig for å skape en mer «surround»-lignende opplevelse og få frem stemmer. Vi syntes det fungerte bra for å få frem dialog i filmlydspor, så vi likte å bruke det når vi så på filmer mens vi var på reise.

Når vi snakker om reiser, er støyreduksjonen her sterk, men ikke ledende i klassen – og det er helt greit i denne prisklassen. Da vi gikk langs en travel vei og hørte på musikk, ble vi ikke forstyrret av støy utenfra i det hele tatt. Vi kunne også høre podkaster tydelig på offentlig transport. Transparensmodusen fungerer også som lovet og gjør aldri lyden robotisk eller metallisk.

Vi vil også fremheve hvordan Ingenting bruker lydsignaler for å indikere hvilken støymodus som er aktiv. Når du bytter til transparensmodus, hører du en utåndingslyd, som om lyd slippes ut. Støyreduksjon indikeres i stedet av en lyd som høres ut som noe som suges inn og deretter lukkes igjen. Det er ingen tvil om hvilken modus du er i, og du er fri for irriterende talemeldinger.

Ingenting lover en imponerende batteritid på 75 timer med aktiv støydemping aktivert og 135 timer uten. Det er umulig å teste begge påstandene fullt ut i den tiden vi har hatt dem, selv om vi hadde brukt dem hver våkne time. Men vi kan si at de ser ut til å leve opp til løftet sitt: batterimåleren falt bare med omtrent 20 prosent etter omtrent 13 timers bruk.

Det gjør dem effektivt til klasseledende og gir veldig god valuta for pengene. Alt i alt synes vi dette er omtrent så god verdi som du kan få i segmentet for budsjett- til premium-hodetelefoner. Det er egentlig bare to innvendinger mot verdien som er verdt å nevne.

Det første er at det er synd at de mangler automatisk pause (såkalt bærersensordeteksjon) når du tar dem av. Det er en ganske standard funksjon selv i rimeligere modeller i disse dager, og selv om vi ikke har noe imot det siden hodetelefonene tilbyr så mye mer, er det fortsatt litt overraskende.

Det andre er at – i stedet for et hardt etui (sannsynligvis fjernet for å holde kostnadene nede, noe vi kan forstå) – kommer de med noe som best kan beskrives som en treningsveske. Ja, den er laget av et mykt plastlignende stoff. Ja, den lukkes med en snøring. Ja, det ga oss en viss nostalgisk følelse. Men nei, det føles ikke spesielt eksklusivt.

Det interessante med Nothing Headphone (a) er at alle klagene våre enten er ganske små, som de ovenfor, eller mer subjektive, som vekten og det ganske harde trykket på hodet.

Det er nok av små særegenheter og ulemper til at vi ikke helt kan gi dem toppkarakter, men misforstå oss rett – vi synes disse er utmerkede hodetelefoner. De vil passe mange brukere veldig bra og gir fantastisk valuta for pengene.

Nothing Headphone (a): Pris og lanseringsdato

• Lansert 13. mars 2026
• 2 190 kroner

Nothing Headphone (a) lanseres til en imponerende pris på 2 190 kroner, noe som betyr at de koster omtrent 1 300 kroner mindre enn Nothing Headphone (1) gjorde ved lanseringen.

I stedet for å konkurrere direkte med premiumalternativer fra blant annet Bose og Sony, er Headphone (a) plassert i mellomklassen prismessig, der de møter konkurranse fra modeller som Sennheiser Accentum Plus eller Soundcore Space One Pro.

Nothing Headphone (a): Spesifikasjoner

Burde du kjøpe Nothing Headphone (a)?

Kjøp dem hvis:

Ikke kjøp dem hvis:

Nothing Headphones (a): Andre alternativer

Slik testet vi Nothing Headphone (a)

• Brukt i en uke i hverdagen
• Testet primært via vanlig Bluetooth og høyoppløselig lyd via USB-C
• Testet med en forhåndsversjon av Nothing X-appen

Fra den opprinnelige forfatteren;

For å teste Nothing Headphone (a) begynte jeg å ta dem med meg overalt og gjorde dem til en del av hverdagen min. Jeg brukte dem mens jeg gikk og brukte offentlig transport, hjemme og på kontoret.

Jeg sammenlignet dem direkte med Nothing Headphone (1), Sennheiser Accentum Plus og Sony WH-1000XM4, og vekslet frem og tilbake mellom dem, da det er disse modellene jeg ser på som de beste alternativene. Jeg hadde også tilgang til en tidlig versjon av Nothing X-appen som støttet hodetelefonenes funksjoner, så noen detaljer kan endres før lansering.

Jeg leder TechRadars AV-team og har anmeldt lydutstyr i over et tiår – fra budsjettprodukter til avansert audiofilteknologi. Jeg anmeldte også de forrige Nothing Headphone (1), i tillegg til denne nye modellen.

• Les mer om hvordan vi tester forbrukerteknologi hos TechRadar
• Først testet i mars 2026