Etter å ha sett lanseringen av Apples nye iPhone-modeller, bet jeg meg merke i én detalj: støtten for Apple Pencil.
Da Steve Jobs lanserte iPhone i 2007, stilte han det berømte retoriske spørsmålet: «Hvem vil vel ha en pekepenn?» Argumentet hans var at man allerede har den beste pekepennen man noensinne kan trenge, alltid med seg – nemlig fingrene.
Berøringsskjermer har siden dominert utformingen av smarttelefoner og nettbrett, og har vist seg å være langt overlegne pekepennen når det gjelder navigasjon i programvaregrensesnitt. Likevel har den enkle pekepennen alltid hatt sine tilhengere, og den har aldri egentlig forsvunnet helt.
Spesielt enkelte Samsung-enheter kan brukes med en pekepenn – nærmere bestemt S Pen. Og selvfølgelig ga Apple til slutt etter og lanserte Apple Pencil for iPad Pro, noe som forvandlet nettbrettet til en digital tegneplate for illustratører, kunstnere og alle som rett og slett liker å skissere ideer.
Kanskje jeg burde presisere at Apples første vellykkede pekepenn var Apple Pencil (2. generasjon), snarere enn den opprinnelige Apple Pencil. Den opprinnelige Apple Pencil hadde en elendig utforming; man måtte ta av en liten, lett mistbar hette for å lade den, og enda verre: pennen ble koblet direkte til iPaden via Lightning-kontakten. Dermed stakk pennen ut fra nettbrettet, noe som gjorde den utsatt for støt og skapte inntrykk av at den før eller siden ville knekke enten kontakten eller porten på iPaden. Den manglet også en innebygd løsning for sikker festing til iPaden under oppbevaring.
Når det gjelder Apples designblemmer, havner den opprinnelige Apple Pencil i samme kategori som Apple Magic Mouse – der ladeporten er plassert på undersiden, slik at musen ikke kan brukes mens den lades. Utrolig nok er dette fortsatt designet på Magic Mouse, men Apple tok raskt grep da det gjaldt Apple Pencil.
Problemet med Apple Pencil ble løst med andre generasjon, som ble lansert sammen med en redesignet iPad Pro i 2018. I stedet for å plugges rett inn i iPadens Lightning-port (en svært dårlig idé), festet den seg magnetisk til siden av iPaden; der ble den automatisk paret, ladet trådløst og oppbevart trygt. Dermed slapp man både den sårbare, utstikkende kontakten og den løse hetten.
Snur seg i graven?
Ville Steve Jobs virkelig ha snudd seg i graven nå hvis han visste at Apples nye telefon fungerer med en pekepenn? Jeg er ikke så sikker.
Jeg gikk tilbake og så på den opprinnelige presentasjonen av iPhone fra 2007. Da han snakket om pekepenner, sa Jobs: «Æsj! Hvem vil vel ha en pekepenn? Du må finne den frem, legge den bort, og så mister du den. Ingen vil ha en pekepenn! [...] Vi skal bruke verdens beste pekeredskap. Vi skal bruke et pekeredskap vi alle er født med. Vi er født med ti av dem – vi skal bruke fingrene våre. Vi skal berøre dette med fingrene.»
Når vi ser oss tilbake, kan vi tilgi ham noe av overdrivelsene rundt pekepennen ved lanseringen av iPhone; han presenterte tross alt noe som for mange av tilskuerne virket utenkelig – en måte å bruke en smarttelefon med skjerm på som utelukkende baserte seg på fingrene. Han måtte overbevise folk og få frem et poeng. I det store og hele hadde han rett – berøringsskjermer har vist seg å være langt overlegne pekepennen når det gjelder navigasjon i et grensesnitt – men pekepennen har aldri egentlig forsvunnet.
iPhone Duos hemmelige våpen
Apple har naturligvis hatt en annen enhet med penn tidligere i sin historie: Apple Newton MessagePad. Den ble lansert i 1993 og leverte med en plastpenn til å skrive, trykke og bruke den mye utskjelte programvaren for håndskriftsgjenkjenning. Jobs la ned Newton-prosjektet i 1998, kort tid etter at han vendte tilbake til Apple.
Apple omtalte vanligvis pekepennen til Newton som en «penn» fremfor å gi den et eget produktnavn. Apple Pencil var altså ikke Apples første pekepenn. Den markerte selskapets retur til penn-basert inndata, etter at Steve Jobs – som kjent – hadde hånet bruken av pekepenner da han lanserte iPhone.
Apple Pencil ble lansert i 2015, fire år etter Jobs’ død, men jeg tror han ville ha godkjent den. Folk ser ut til å virkelig like Apple Pencil, til tross for enkelte mangler (for eksempel mangler den viskelær i den andre enden), og den kan til og med vise seg å være et hemmelig våpen for suksessen til Apples nye iPhone Duo.
At man kan bruke Apple Pencil sammen med den nye iPhone Duo, knytter den nye brettbare telefonen tett til Apples økosystem av sammenkoblede enheter. Apple Pencil er kostbar, men mange som kjøper iPhone Duo, vil allerede eie en Apple Pencil; husholdninger som bruker Apple-produkter, har gjerne en hel del slike enheter fra før. (Det kan imidlertid være lurt å sjekke hvilken versjon av Apple Pencil man har, ettersom Apples pressemelding kun nevner at «iPhone Duo vil støtte Apple Pencil med USB-C».)
Og nettopp dette kan gjøre støtten for Apple Pencil til langt mer enn bare nok en funksjon på spesifikasjonslisten. Den brettbare skjermen på iPhone Duo gir brukerne en større arbeidsflate, men Apple Pencil gir dem en grunn til å faktisk bruke den – enten det er til tegning, håndskrift, merknader i dokumenter eller presis bilderedigering. Jobs’ egentlige innvending gjaldt pekepenner som var nødvendige for selve betjeningen av telefonen; på iPhone Duo vil fingrene fortsatt fungere utmerket til dette formålet, mens Apple Pencil kommer inn som et verktøy når den faktisk er det bedre alternativet. Jeg mistenker at Jobs – heller enn å snu seg i graven – ville ha satt pris på denne distinksjonen.
Følg TechRadar på Google News og legg oss til som en foretrukket kilde for å få våre ekspertnyheter, tester og analyser direkte i feeden din.
