Test: Motorola One Vision

Grensesnitt og pålitelighet

• Standard Android 9 Pie-opplevelse
• Moto Display og Moto Actions er fortsatt med

Android One er et av de grunnleggende aspektene ved Motorola One Vision, der du får en superren og stort sett umodifisert versjon av Googles mobiloperativsystem.

Det rare er at Motorola utstyrer flere av sine andre telefoner med en av de letteste og mest tiltalende tilrettelagte versjonene av Android. De er en av de få Android-utviklerne som egentlig ikke trenger en Android One-løsning.

Likevel er det akkurat det vi har her, og vi skal ikke sutre over det. Android One innebærer nemlig også at eiere av One Vision er garantert å få oppdateringer av Android-programvare i minst to år, for ikke å nevne de gratis månedlige sikkerhetsoppdateringene. Du kan vedde på et denne telefonen vil være blant de første i køen til også å få Android Q.

Dette er en av de sikreste og reneste Android-telefonene på markedet, og den er en nytelse å bruke. Android One ble opprinnelig utviklet for å gi optimal ytelse på beskjeden maskinvare. Her på One Visions kompetente (men langtfra banebrytende) brikke og tilstrekkelige RAM, kjører alt så sømløst som du kan håpe på.

Utvalget av apper telefonen leveres med er befriende sparsomt og for det meste hentet fra Google. Dermed håndteres e-posten din av Gmail, kalenderen din gjennom Calendar, filhåndteringen i Files og så videre.

Google Assistant er også dypt integrert, og du kan aktivere den med en stemmekommando, selv når telefonen er i dvalemodus. Men sveiper du til høyre fra hovedskjermen, får du den klassiske Google-listen over individuelt tilpassede nyhetshistorier og værmeldinger. Akkurat slik vi liker det.

Gestsystemet på telefonen er ikke like sømløst som på moderne iOS. Sveiper du opp fra bunnen av skjermen får deg fleroppgavevinduet, mens et lengre trekk nedover henter frem app-beholderen. Det føles faktisk litt klønete, og det er litt rart at det finnes i et ellers friksjonsløst OS.

Den er heller ikke helt Motorola-fri. Tid- og vær-widgeten på hovedskjermen er tydelig Motorola-preget, mens den forhåndsinstallerte Moto-appen gir deg adgang til praktiske funksjoner som Moto Actions og Moto Display.

Førstnevnte gir deg fysiske, gestbaserte meldinger som en totrinns touch-kommando og en dobbeltvridd kameramanøver, som du kan slå av om du ikke liker dem. Vi opplevde dem som ganske praktiske.

Moto Display gir deg begrenset kontroll over meldingsvarsler på låst skjerm, og muligheten til å holde telefonen våken mens du ser på den. Disse tilvalgene er ikke like omfattende som på de Motorola-telefonene som ikke inngår i One-serien, men de er like fullt kjærkomne tilskudd.

OS-et til Motorola One Vision kompenserer også delvis for den ekstra langstrakte skjermen, ettersom du kan trekke ned meldingsvarslingsmenyen og trekke app-beholderen opp ved å sveipe fra hvor du vil på skjermen.

Film, musikk og spill

• Media ser bra ut på den presise, superbrede skjermen
• Motorolas 21:9-skjerm støttes ikke av alt mulig
• 128 GB lagringsplass er mye til denne prisen

Som vi har nevnt tidligere, har Motorola satset på en bredere (eller høyere?) skjerm med proporsjonene 21:9 til sin One Vision-modell, for å gi en mer cinematisk effekt. Det er flott i teorien, ettersom stadig mer innhold gjengis i dette ultrabrede formatet. Netflix anslår at 70 % av innholdet deres er filmet på denne måten.

Men med dette som utgangspunkt, fant vi ut at Netflix blokker ut en stor porsjon av skjermen på One Vision. Det samme skjer med spill som Arena of Valor og PUBG Mobile, som skulle være skapt for 21:9-formatet.

Årsaken til dette synes å ligge i at Motorola har valgt å sette inn et nålehullskamera, og i appene har man valgt å begrense visningsoverflaten heller enn å få en stor, sort flekk i det ene hjørnet av bildet.

Det er ikke et utbredt problem. Både 21:9-innhold fra YouTube og spill som Guns of Boom utnytter hele det tilgjengelige området av skjermen. I disse tilfellene får man helt klart en større innlevelse enn vanlig, men implementeringen må bli mer konsekvent om hele den 21:9-greia skal være verdt bryderiet.

Med tanke på alt forkuset på mediegjengivelsen på den brede skjermen, er det synd at enheten ikke har lydferdigheter som matcher dette. Høyttaleren som er festet nederst gir masse volum, men lyden er boksaktig og endimensjonal, og den dekkes for lett til i landskapsvisning.

Men tilstedeværelsen av en 3,5-millimeters inngang kompenserer til en viss grad for de begrensede lydegenskapene. Ellers er 128 GB lagringsplass rett og slett imponerende i en så rimelig telefon. Med muligheten til å legge til inntil 512 GB ved hjelp av et DS-kort, føles det faktisk en smule overveldende.

Spesifikasjoner og ytelse

• Første telefon som tar i bruk Samsungs Exynos 9609 CPU
• Kombinert med 4 GB RAM er ytelsen beundringsverdig

Du er nok i ferd med å danne deg et bilde av Motorola One Vision som en telefon som gjør ting litt annerledes. Det omfatter også valget av brikke.

I stedet for å velge det opplagte, nemlig en rimelig Qualcomm-brikke, har Motorola heller satset på Exynos 9609. Det er svært uvanlig at andre enn Samsung velger Exynos-silisium, og dette er den første telefonen uansett merke der akkurat denne brikken er tatt i bruk.

Vi har ingenting å utsette på Motorolas uortodokse valg. Brikken er ingen stjerne på ytelsesfronten, men den førte One Vision trygt gjennom alle prøvelsene vi utsatte den for uten å klage for mye, og den fikk god hjelp av sine 4 GB RAM.

Guns of Boom kjørte problemfritt i 60 fps, og bare den kjensgjerningen at PUBG Mobile var satt til High i grafikkinnstillingene, og kjørte temmelig greit, sier en hel del.

Geekbench 4-poengsummene var også passe anstendige, med en gjennomsnittlig flerkjernepoengsum på 5396, som kom fordelaktig ut i sammenligning med Moto G7 Plus på 4877, og havnet på omtrent samme nivå som Honor 20 Lites 5404. Den knuser poengsummen 4251, som ble oppnådd av forgjengeren Motorola One.