TechRadar Konklusjon
Motorola doblet sine anstrengelser etter den skuffende Motorola One, og kom deretter opp med den kraftig forbedrede, og temmelig sære, Motorola One Vision. Den er en forbedring på nesten hvert eneste område, og en verdig utfordrer i lavprissegmentet, med et nydelig og rent OS.
Pluss
- +
Tiltalende design
- +
Rent Android One OS
- +
Anstendig ytelse
Minus
- -
21:9 er et klønete størrelsesforhold
- -
Kameraet lever ikke opp til spesifikasjonene
- -
Plastkonstruksjon
Hvorfor du kan stole på TechRadar
Med en pris som sender telefonen rett i strupen på stallkompisen Moto G7, kan du virkelig lure på hvorfor Motorola One Vision er skapt. Bortsett fra at du skal få en Queen-låt på hjernen, da.
De som husker Motorola One fra 2018 vil ha en anelse om hva som foregår her. Som sin forgjenger har Motorola One Vision valgt en alternativ rute til toppen av lavprissegmentet, med et mer vågalt design og en enda renere utgave av det nyeste Androis OS-et.
Men her har man også grepet fatt i den tvilen vi hadde om Motorola One, og dessuten lagt til noen vesentlige funksjoner – og noen helt nye merkverdigheter.
Motorola One Vision – lanseringsdato og pris
- Tilgjengelig i Norge fra begynnelsen av juni
- Fås kjøpt for i underkant av kr. 3000,-
Motorola One Vision ble tilgjengelig i Norge fra månedsskiftet mai/juni, med en pris på like i underkant av kr. 3000,-. Det er på samme nivå som Moto G7 Plus, og i samme sjikt som Honor 20 Lite og litt under Sony Xperia 10.
Ett mål, ett oppdrag
- Kjører en ren utgave av Android
- Har en høy 21:9-skjerm
- Hevdes å leveres med store kameraforbedringer
Til forskjell fra Motorola One, gir Motorola One Vision oss mye mer å snakke om enn at den bruker Googles operativsystem Android One OS. Men dette er likevel en sentral del av telefonen, noe også navnet viser.
I et marked der det store flertallet av mobiltelefonprodusenter mener de vet best, er det utrolig forfriskende å se en telefon som kjører et rent og ubesudlset Android OS. Eller i hvert fall én bestemt variant av det.
Denne versjonen av Android One er ikke identisk med den du finner på Google Pixel 3a, men den har den samme rene, klare tilnærmingen til Android 9 Pie, og en befriende mangel på skrotapplikasjoner. Den drar nytte av et konsekvent visuelt språk, der så og si alt av typesnitt, ikoner og menyoppsett spiller samstemt.
Dette er kanskje ikke noe som er helt åpenbart i begynnelsen. Funksjonelt sett er Motorola One Visions programvare omtrent den samme som for eksempel på Honor 20 Lite. Men fraværet av friksjon og trengsel i tusenvis av grensesnittets små områder hoper seg virkelig opp etter timevis med bruk. Eller det er nettopp hva det ikke gjør.
Resultatet er at vi etter én uke med denne telefonen ikke akkurat klødde i fingrene etter å komme tilbake til vår sedvanlige toppmodell, noe vi vanligvis gjør etter å ha brukt rimelige telefoner med egendesignede grensesnitt.
Den andre delen av navnet til Motorola One Vision knytter seg til at telefonen inkluderer selskapets «mest avanserte kamerasystem noensinne». Motorola har presset inn Quad Pixel-teknologi og AI-assistanse for å skape skarpere og bedre belyste bilder.
Vi skal fordype oss litt mer i detaljene i de avsnittene der dette hører hjemme, men etter fjorårets uinspirerende satsning, er dette et kjærkomment steg fremover.
Noe som er langt mer umiddelbart iøynefallende enn One Visions Android One OS eller det forbedrede kameraet, er den ekstra langstrakte skjermen.
Med proporsjonene 21:9 er skjermen mye lengre enn selv de forlengede 18:9 og 19:9-skjermene som er blitt normen den senere tiden. Bare i spredte tilfeller, som hos Sony Xperia 10, finner vi disse enda mer cinematiske proporsjonene.
Vi vil hevde at denne tilnærmingen har flere negative enn positive sider på det nåværende tidspunktet, på grunn av kompatibilitetsproblemer med innholdet og generelle funksjonalitetsvansker. Vi kommer litt mer inn på dette i neste seksjon.
Design og skjerm
- Lyssterk og balansert 6,3-tommers IPS LCD
- Størrelsesforholdet 21:9 gjør enhendig bruk vanskelig
Motorola har tydeligvis kvittet seg med fascinasjonen for iPhone X ved utviklingen av One Vision, i kjølvannet av Motorola One, som lignet Apples velkjente produkt.
Noe av det eneste One Vision deler med Apples gjenkjennelige design er den ovale kameramodulen. Ellers har telefonen en avrundet, høyglanset plastbakside som befester dens status som en billig Android-telefon, men med en velplassert og tilstrekkelig rask fingeravtrykksleser.
Det er ikke for å snakke ned telefonen. One Vision tar seg godt ut, og med den gripevennlige overflaten er den mye lettere å holde fast i enn de fleste telefoner med bakside i glass. Telefonens ytterkant er utført i en egenartet sort skinnende plast.
Nei, den føles ikke like førsteklasses som sine motstykker i metall, men i dette prisleiet er vel ikke dette et tema. Kjensgjerningen at ytterkanten rommer både en USB-C-inngang og en 3,5 millimeters lydinngang gjør fristelsen enda større.
Men det er foran på telefonen man finner de største endringene. Motorola har forkastet den fete nedsenkningen fra iPhone X til fordel for en nålehullsvariant som på Galaxy S10. Dette har lagt selfiekameraet i en rund liten øy like ved det øvre venstre hjørnet av skjermen.
Dette er definitivt en mer moderne tilnærming til å oppnå en nesten innfatningsfri skjerm, og det er også mer tiltalende estetisk. Det er litt å utsette når det gjelder avspilling av media og selve grensesnittet, noe vi kommer nærmere inn på, men jevnt over liker vi den.
Akkurat som med Samsungs Infinity-O-skjerm, er denne mindre forstyrrende enn den typiske nedsenkningen, og det er fortsatt massevis av plass til meldingsikoner. I det hele tatt er det mye vertikal plass her. Skjermen til Motorola One Vision, med proporsjonene 21:9, gjør telefonen usedvanlig langstrakt.
Den ser ikke like teit ut som Sony Xperia 10 og dens søsken i 21:9-flokken, men den er likevel et stykke utenfor det vi foretrekker.
Dette gjør dessuten at Motorola One Vision er litt vanskelig å håndtere enhendig. Når vi holder den i en naturlig posisjon, med nedre del av enheten hvilende mot lillefingeren, er det en tredjedel av skjermen vi ikke kunne nå med tommelen. Vi måtte også skyve telefonen opp i hånden for å komme til volumknappen, noe som er langt fra ideelt.
Selve skjermen er en skarp 6,3-tommers IPS LCD med Full HD+ og en oppløsning på 1080 x 2520. Dette er en klar forbedring etter en av våre sentrale innvendinger mot Motorola One, som ble levert med en oppløsning på bare 720p.
Vi har ingenting å utsette på skarpheten, lysstyrken eller fargebalansen i skjermen til Motorola One Vision. Alt ser pent og klart ut, men det er ikke lenger en egenskap som skiller seg ut, selv i denne prisklassen. For eksempel har Honor 20 Lite en meget anstendig skjerm.
Current page: Introduksjon, nøkkelfunksjoner og design
Neste side Batterikapasitet og kamera