Test: Sennheiser PXC 550-II

Sennheiser PXC 550-II: At Sennheiser kan skilte med ett par trådløse, støyeliminerende hodetelefoner i sitt utvalg er fornuftig. Å komme med ett par til i samme prisklasse virker litt rart. Men det er akkurat det Sennheiser har gjort med hodetelefonene PXC 550-II. Dette er en oppgradering av den tidligere PXC 550-modellen, med den nyeste Bluetooth-standarden og forbedret lyd og forsterkede smart-evner.

«Litt rart» er vanligvis ikke det første man tenker når det gjelder Sennheiser. Audio-merket er kjent for sine produkter med høy ytelse til fornuftige priser, for eksempel de glimrende Momentum Wireless. De er, tross størrelsen, ganske elegante å se på. Men nå som Sennheiser har kommet med et nytt par trådløse klokker til omtrent samme pris, hvilke er det da meningen at du skal velge?

PXC 550-II-hodetelefonene er litt rimeligere enn Momentum Wireless, og har et mer nøkternt formspråk, og de er helt opplagt ikke like store. Men er dette nok til å åpne opp for en helt ny kundeskare som ikke kan tenke seg Momentum Wireless, eller noen av de andre støyreduserende hodetelefonene som ellers oversvømmer markedet?

Vi tror faktisk at det kan være det. Men hvorfor? Det finner du ut ved å lese videre her.

Sennheiser PXC 550-II: Design

I bunn og grunn ser alle hodetelefoner med øreklokker temmelig like ut, og det beste man kan håpe på er litt fiksfakserier innenfor rammene av et lenge etablert design. Med PXC 550-II har Sennheiser satset på en lavmælt og forsiktig tilnærming, sannsynligvis med et håp om at dette ikke bare får modellen til å se kjedelig ut.

Hvis du tiltrekkes av et neddempet, lavmælt design, kan PXC 550-II absolutt være noe for deg. De er laget av myk, berøringsvennlig plast og behagelig syntetisk lær. Det relativt beskjedne omfanget gjør at man ikke føler at men drukner i dem. Det er massevis av justeringsmuligheter i hodebøylen, og øreklokkene henger lett bevegelige i hengslene sine. Øreklokkene kan foldes temmelig flate, noe som er praktisk, og med en beskjeden vekt på bare 227 gram er de et godt alternativ til langvarig bruk.

Bortsett fra en diskret Sennheiser-logo på hver ende av hodebøylen er det lite prangende ved PXC 550-II. Så selv om de gir deg mye for pengene, ser de kanskje ikke slik ut.

Egenskaper

Som mange andre trådløse hodetelefoner, har også PXC 550-II konsentrert funksjonaliteten rundt den høyre øreklokken. Her er det en knapp for sammenkobling via Bluetooth. Holder du denne inne, får du også opp stemmeassistenten. Den støtter også aptX Bluetooth 5.0, Low Latency-teknologi og AAC. Her er det dessuten en glidebryter for aktivering og deaktivering av aktiv støyreduksjon, samt en mikro-USB til batterilading. Ifølge Sennheiser skal du få 20 timers bruk med støyreduksjon aktivert, eller 30 hvis du har den avslått. Begge tallene virker temmelig realistiske.

Den høyre øreklokken er også der du finner berøringskontrollene. Spill/pause, hopp forover/bakover, volum opp/ned, mikrofon av/på og besvaring/avvisning av oppringning – alt dette gjøres unna med et sveip. PXC 550-II er også utstyrt med et utvalg mikrofoner til bruk i telefonsamtaler, stemmestyring og aktiv støyreduksjon.

PXC 550-II kan benyttes sammen med Sennheisers elegante Smart Control-app. Man har tilgang på en viss egeninnstilling av equaliseren, i tillegg til ulike grader av støyreduksjon – «anti-vind» reduserer vindbåren støy, «adaptiv» responderer på varierende nivåer av utvendig støy, og dessuten har man enkelt og greit «på».

Ytelse

Det er ikke bare designet som er elegant og neddempet. Ved første bekjentskap kan Sennheiser PXC 550-II også låte litt tilbakeholdent. Men hold ut litt lenger, og de vil åpenbare et balansert og godt gjennomarbeidet lydbilde.

Når du utsetter dem for en grundig test som for eksempel Never Catch Me av Flying Lotus er dette nesten nok til å forklare PXC 550-II i deres helhet. De er ekstremt disiplinerte i de lavere frekvensområdene, hvor hver eneste individuell basslyd fremstår svært tydelig. Bunnsegmentet har god tekstur og detaljrikdom, så du slipper den gjennomgående buldringen mindre kvalitetsorienterte alternativer har å by på. De riktig bass-hungrige ønsker seg nok enda mer trøkk, men for alle andre er Sennheisers gjengivelse av de lavere frekvensområdene utrolig naturtro.

På motsatt ende av de hørbare frekvensene er det høy glans og skarphet. Med mer diskantpregede innspillinger enn denne kan det bli litt problematisk (det ser vi nærmere på litt senere), men under de fleste omstendigheter er diskanten i PXC 550-II akkurat så skarp i bittet som den skal være. Også her er det stor detaljrikdom, og fin tekstur og klangfarge.

Og mellom disse frekvensmessige ytterpunktene finner vi et mellomtonespekter som er like informasjonsmettet og karakterrikt. Ingen nyanse er for liten eller for vag til å unnslippe Sennheisers oppmerksomhet. Dette er vakkert integrert i det helhetlige lydbildet, uten at det vektlegges i for overdreven grad.

Lydgjengivelsen spenner bredt, er veldefinert og har en grei tredimensjonalitet. Hver del av frekvensområdet er sømløst integrert (noe du også må kunne vente deg av en enkeltdriverenhet som denne). Disse Sennheiser-klokkene legger seg nok litt på den trygge siden, men du får tilstrekkelig med lavharmoniske detaljer til å holde interessen oppe, og nok dynamisk takhøyde til å gi en følelse av kraft og energi.

Så langt gjør altså PXC 550-II mer enn nok for å sikre at tanken på å bruke enda litt mer penger på Sennheisers Momentum Wireless, virker litt unødvendig. Men hvis vi forflytter oss fra den finstemte Flying Lotus til noe litt mer aggressivt og støyende, som Girl Bands særegne Why They Hide Their Bodies Under My Garage? – og noen små problemer pipler til overflaten.

Med en innspilling som denne blir det ellers så trygge, høyfrekvente bittet til PXC 550-II infernalsk. Briljansen og glansen blir plutselig hard og skjærende, og jo høyre opp du sender volumet, desto mer skjærende blir lyden i PXC 550-II. Disse Sennheiserne er ukomfortable med alle innspillinger der det er lagt stor vekt på diskantområdet. Det er spesielt skuffende ettersom PXC 550-II så langt har virket så beherskede og stødige.

Inntrykket av en ujålete tilbakeholdenhet hos PXC 550-II vendte tilbake med full tyngde ved vurderingen av evnen til støyreduksjon. Selv når støyreduksjonen er satt til uspesifiserte «på», forsvant ikke den utvendige støyen helt. Alternativer som Microsofts Surface Headphones gjør en bedre jobb med å isolere deg fra omgivelsene, men PXC 550-II gjør likevel en imponerende jobb. De andre innstillingene er ikke noe særlig forskjellige fra hverandre, om vi vurderer ut fra lytteopplevelsen.

Hva ringekvaliteten angår, fungerer Sennheisers plassering av mikrofonene godt, og klarhet og hørbarhet er godt over på den akseptable siden. Det gjør bruken av en stemmeassistent mindre smertefullt, enn med enkelte av konkurrentenes modeller. Her kan du bruke Google Assistant, Amazon Alexa og Siri – selv om selv ikke Sennheiser klarer å gjøre sistnevnte mer intelligent.

Vår vurdering

Sennheiser PXC 550-II lyder egentlig akkurat som de ser ut. Fornuftige, dyre og voksne.

Om deres anonyme utseende er nok til å friste kunder i stort antall er tvilsomt, men den (nesten) urokkelige virtuositeten i ytelsen deres vil helt sikkert virke forlokkende på mange – så lenge de ikke har en svakhet for svært diskantpreget musikk.

• Beste trådløse hodetelefoner 2019: Test-vinnerne som lar deg droppe ledningen