Skip to main content

Elektronikkbransjens halvårsresultater: Pandemi-shoppingen har roet seg i 2022

Marte Ottemo i Stiftelsen Elektronikkbransjen stående foran et tre i en bakgård i Oslo
Marte Ottemo i Stiftelsen Elektronikkbransjen melder om større engasjement for innlevering og kjøp av brukt elektronikk (Foto: John Fredrik Kristiansen)

Etter flere år med hjemmesitting og pandemi er vi i 2022 mer eller mindre tilbake til normalen, melder Stiftelsen Elektronikkbransjen (Åpnes i ny fane). Totalt sett, målt i verdi, er salget av elektronikk i Norge ned med 6 prosent kontra 2021 – men målt mot forrige normalår, 2019, kan det spores en liten økning.

Kaffetrakterne, webkameraene, skjermene og resten av utstyret til hjemmekontoret er kjøpt inn, og i møte med en mer usikker økonomi velger nordmenn flest i økende grad å holde på dyre mobiltelefoner før nyinnkjøp.

Samtidig går salget av elektriske sparkesykler så det griner. Hele 229 000 hoverboards, elektriske skateboard, enhjulinger og elsparkesykler ble solgt i Norge i første halvdel av 2022, tross større krav til sikkerhet og nye lover og regler som setter begrensninger på bruk. 24 000 flere enn i 2021.

Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen i et radiointervju

Nordmenn er litt ferdige med hjemmekontor, ifølge Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen (Image credit: John Fredrik Kristiansen)

Mindre hjemme, mer på farten ute

«Salget av hjemmekontor-utstyr faller ifølge vår forbrukerundersøkelse med 15 prosent så langt i 2022. De fleste har skaffet seg produktene de trenger de foregående årene, og mange er tilbake på kontoret», sier Jan Røsholm, administrerende direktør for Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Mens kontoret allerede er fullt oppgradert har nordmenn vendt snuten ut mot omverdenen, og skal helst komme seg så fort som mulig fra A til B.

«Mikromobilitet er virkelig i vinden, men vi følger nøye med på om de nye kravene vil gjøre kategorien mindre populær på sikt», fortsetter Røsholm.

Nye lover og retningslinjer for bruk av elektrisk sparkesykkel trådte i kraft den 1. januar i år, blant annet forbud mot promillekjøring, påbud om bruk av hjelm for alle under 15 år og krav til ansvarsforsikring. Foreløpig ser ikke det ut til å være noen hindring for nordmenn flest.

Nordmenn er glad i kvalitet – dyrt og stort

Det å kjøpe dyrt, stort og ting som varer sitter godt plantet i den norske folkesjela. Fortsatt er det slik at vi gjerne velger å prioritere dyre produkter som varer, både TV-er, mobiltelefoner og hodetelefoner.

Faktisk er det slik at de aller fleste hodetelefoner kjøpt her til lands ligger i priskategorien 1 000 til 3 000 kroner, og skal vi kjøpe oss smart armpryd velger de fleste nå rene smartklokker fremfor de rimeligere og enklere aktivitetsarmbåndene.

TV-en i stua blir også stadig større. Langt flere velger å gå for 65 tommer og større når de skal oppgradere midtpunktet i hjemmeunderholdningen. TV-modeller over 66 tommer utgjør nå 18 prosent av salget i Norge.

Skal vi kjøpe mobiltelefon venter vi gjerne på de gjeveste modellene, og beholder nå den gamle traveren i noen måneder ekstra før vi gir slipp på den. 60 prosent sier nå at de beholder mobilen i over 2 år.

«De siste årene har de store produsentene kommet med stadig mer avanserte og dyrere toppmodeller, og nordmenn liker å handle fra øverste hylle», sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

OmBruk og gjenbruk

Det har blitt butikk av at nordmenn kjøper brukt. Mange av de største elektronikkjedene i Norge tilbyr nå ordninger for levering og kjøp av brukte varer, hvilket gir både miljøgevinst og rimeligere priser for grønnsinnede nordmenn. Hele 8 av 10 spurte i aldersgruppen 18-29 år sier de vil vurdere å kjøpe brukt, ifølge stiftelsen.

Elektronikkbransjen har også sin egen løsning – OmBrukt (Åpnes i ny fane). Et prosjekt som gjør det tryggere å velge brukt. Innleverte og reparerte produkter får egen merking, som garanterer at gjenstanden er forsvarlig reparert og gir en såkalt ombruktgaranti på to år.

«54 prosent av nordmenn sier de vil vurdere å kjøpe et brukt elektronikkprodukt dersom det er en mulighet, mens 17 prosent er usikre. Bare 29 prosent sier de ikke er interesserte i å kjøpe brukt», sier Marte Ottemo.

«Det er positivt at stadig flere oppdager at det å kjøpe brukte produkter er et godt alternativ til nykjøp, og vi ser ingen forskjeller mellom kjønnene når vi spør om ombrukte produkter er et alternativ», presiserer Ottemo.

John er utdannet innen elektronikk, film og journalistikk. Han skrev sitt første script på en HP Vectra (386) i en æra da det var kult å laste ned Sierra-spill fra BBS-er. John er teknologifiksert til tusen, men har en spesiell forkjærlighet for datamaskiner med overdådige skjermkort, kameraer og lydprodukter. Som norsk redaktør tar han seg av det meste som har å gjøre med den daglige driften av TechRadar.