Skip to main content

Test: IPVanish VPN

En slagkraftig VPN-tjeneste med en del overraskende funksjonalitet

New Hero
(Image: © IPVanish)

Vår dom

IPVanish er rask, kan skreddersys og har en del interessant funksjonalitet. Appene har noen irriterende aspekter og setter ikke alltid komfort i førersetet, men om du vet hva du driver med og er ute etter ytelse kan denne tjenesten være verdt å prøve.

Pluss

  • OK ytelse på de fleste servere
  • Klarer Netflix
  • Bra «kill switch» på Windows
  • Støtte for «split tunneling»

Minus

  • Appene er litt upraktiske i bruk
  • Ingen støtte for Bitcoin
  • Hjelpesiden mindre detaljert
  • Omgår ikke iPlayer-blokkering

Alle VPN-tjenester elsker å briske seg med lovord om tjenesten sin, men amerikanske IPVanish går lengre enn de fleste. «Verdens beste VPN-tjeneste» skrikes det på hjemmesiden, og lister opp funksjoner som 40 000+ delte IP-adresser, 1300+ P2P-vennlige servere i 75+ land, null loggføring av trafikk og kundestøtte tilgjengelig 24 timer i døgnet via chat.

Og enda bedre enn det, forklarer hjemmesiden, IPVanish eier og kontrollerer alle sine servere. Dette er et gode, i og med at det gir selskapet mer kontroll på hvordan serverne er satt opp og styrt, og det demonstrerer et visst ressurs- og ekspertisenivå som ikke alltid er til stede hos andre VPN-tjenester.

Tjenesten tar i bruk en lang rekke klienttyper, eksempelvis Windows, Mac, Android, iOS og selv Amazon Fire TV, og tilbyr samtidig en rekke konfigurasjonsguider for Linux, Chromebooks og andre plattformer.

Andre VPN-tjenester har lignende oppsett, men ofte finnes det restriksjoner. Man kan gjerne ikke kople til flere enn tre enheter samtidig, for eksempel, og ofte må disse tilhøre (og brukes av) kontoeieren.

IPVanish gjør ting forfriskende annerledes. Ikke bare støtter de opptil ti samtidige tilkoplinger, men disse kan tilhøre hvem som helst i husholdningen. Et enkelt kundeforhold kan dekke både partneren din og barna dine, noe som kan spare deg for en hel del penger.

Tjenesten har fått noen viktige oppgraderinger siden vi sist testet den. Særlig interessant er det at IPVanish nå har fått kundeservice via telefon eller chat 24 timer i døgnet. Androidappen kan nå åpne spesifikke apper etter at man kopler seg til en VPN-server, noe som også er kjekt. Ellers er velkomne tillegg at man nå har enda flere geografiske lokasjoner og servere å velge mellom, man har fått en forbedre autotilkopling på iOS og støtte for Russisk og Hindi i Windows-klienten.

Pris

IPVanish tilbyr nedsatt pris om man sier seg villig til å binde seg til abonnementene over lenger tid (Image credit: IPVanish)

Abonnementstyper og priser

IPVanish tilbyr tre abonnementtyper. Man kan velge mellom å betale $10 (90 kroner) i måneden, med regning hver måned; $8,99 (81 kroner) i måneden, om man betaler for tre måneder av gangen; eller $6,49 (58 kroner) i måneden, om man betaler for et år av gangen.

Her får man altså ganske bra valuta for pengene hvis man ser på funksjonaliteten til tjenesten, og det ligger veldig nære hva man får fra andre VPN-tjenester av en viss kvalitet. Det skal likevel sies at man kan få VPN billigere om man binder seg til enda lengre abonnementer. NordVPNs abonnement man betaler årlig er for eksempel marginalt dyrere ($6,99, eller 63 kroner), men binder man seg for to år så raser prisen ned til $3,99 (36 kroner.)

IPVanish er dog ikke like generøs når det gjelder test av tjenesten. Man får ingen gratis prøveperiode (NordVPN hadde dette tidligere, men har nå gitt seg med dette), og man får kun en sju-dagers garanti (pengene tilbake om man ikke er fornøyd). ExpressVPN og mange med dem gir en 30 dager.

Støttede betalingsmetoder begrenser seg til kort og PayPal. Selskapet støttet også tidligere Bitcoin og andre valg, men ikke nå lenger.

Selv om dette i utgangspunktet ikke høres all verden ut finnes det også en del goder ved å velge IPVanish. Alle abonnementtypene er godt beskrevet, hvilket gjør at man ikke har noen problemer med å finne ut av når man må betale, og hvor mye. Selskapet prøver heller ikke å bondefange deg med sjofle klausuler skrevet med små typer. Man mister ikke retten til å refundere pengene hvis man for eksempel har logget seg på mer enn et visst antall ganger, eller lastet ned et visst antall GB med data. Er man ikke fornøyd med produktet kan man si i fra i løpet av de første syv dagene etter at man registrerte seg og få pengene tilbake, helt uten krøll.

Personvern

IPVanish beskytter ens personvern via kryptering og sikre protokoller (Image credit: IPVanish)

Personvern

IPVanish beskytter ditt privatliv ved hjelp av bunnsolid AES-256-kryptering og ved at tjenesten støtter de ekstremt sikre protokollene OpenVPN og IKEv2.

IPVanish-appene gjør også det lille ekstra ved å gi en uvanlige mye kontroll over OpenVPN-konfigureringen. At man kan velge OpenVPN-port (1194 eller 443) kan hjelpe en del med å komme seg på, mens et valg for å komplisere OpenVPN-trafikken reduserer sjansene for at VPN-tunnelen blir lagt merke til eller blokkert i land som er i mot VPN, som Kina og Iran.

DNS-lekkasjebeskyttelse

Alle DNS-lekkasjetestene vi kjørte viste at IPVanish ikke gav ut noen informasjon (Image credit: ProxyRack)

Windows-klienten har en såkalt kill switch, samt beskyttelse for både DNS og selv IPv6-lekkasjer, slik at sjansen for at din faktiske identitet blir avslørt på nettet, for eksempel om VPN-tilkoplingen faller ut, synker drastisk.

Mobilappene har ikke innebyggede «kill switcher», hvilket potensielt gjør dem mer sårbare hvis VPN-tilkoplingen detter ned. IPVanish påpekte til oss at Android 8 og senere har en innebygget «kill switch» (søk etter «block connections without VPN»), men dette kommer til å være avhengig av hvilken produsent som har laget telefonen din. Og selv om funksjonen er tilgjengelig må man slå det på, og man må holde styr på innstillingen uavhengig av VPN-appen. Det kan være helt greit for folk som har klarer å holde tunga rett i munnen, men vi mener at det er en fordel for de fleste at man kan samle disse innstillingene på ett sted, og kontrollere statusen til den såkalte kill switchen fra innad i VPN-appen.

Selv om dette er et lite aber er det en del andre ting som hjelper på personvernet. iOS-appen muliggjør for eksempel lister over Wi-Fi-nettverk som IPVanish alltid vil beskytte mot, resten vil appen ignorere (siden du vet de er trygge). Man kan derfor for det meste la VPN-tjenesten slå seg av og på av seg selv, men samtidig få fullstendig beskyttelse.

For å bekrefte at tjenesten faktisk beskytter identiteten din sjekket vi for lekkasjer via sider som IPleak, DNS leak test og Do I leak. Ingen av disse testene avslørte problemer, og appene klarte å beskytte våre faktiske IP-adresser til enhver tid.

Loggføring

IPVanish beholder ikke loggføring av brukere (Image credit: IPVanish)

Loggføring

Går man til IPVanish sin nettside får man lese noe som later til å være relativt klar tale om at selskapet ikke loggfører.

«Våre absolutte retningslinje vedrørende mangel på loggføring gjør at identiteten din holdes skjult. Vi lagrer ikke noen av dine aktiviteter når du er koplet til våre apper, med det formål å bevare din rett til privatliv.»

Vi skulle gjerne ha gått de små typene i sømmene og sammenlignet de med det som står på forsiden, men i dette tilfellet sier IPVanish' betingelser og vilkår mye av det samme.

«IPVanish er en VPN-tilbyder uten loggføring, hvilket betyr at vi ikke journalfører tilkoplinger, trafikk eller aktivitet i tilknyttet til våre tjenester.»

Noen bekymringer ble rettet mot tjenesten i juni 2018 da et dokument dukket opp og viste at det ikke-loggførende selskapet i 2016 hadde respondert på en stevning fra sikkerhetsdepartementet i USA ved å gi fra seg informasjon om en brukers aktiviteter, inkludert tilkopling- og avkoplingstider samt muligens bruken av spesifikke protokoller.

Eierskapet av IPVanish har skiftet hender siden den gang, og Lance Crosby, administrerende direktør i nåværende eier StackPath sier at han ikke besitter informasjon om bakgrunnen for denne saken, og at uavhengige revisjoner og nåværende praksis sikrer at det ikke skjer noen som helst form for loggføring.

Uansett hva som er den reelle historien er det likevel mer bevis på at påstander vedrørende loggføring av VPN-tjenester må tas med en god klype salt. Selv om det står «zero logs» på nettsiden betyr ikke det nødvendigvis at selskapets praksis reflekterer denne teksten.

Likevel, betyr det nødvendigvis at man bør unngå IPVanish? Vi mener nei. Loggene ble overgitt før det nåværende styret tok over. Den nåværende eieren, StackPath, er store innen skyløsninge, og som nå, på en særdeles offentlig måte, har assosiert seg med erklæringen: «Uten unntak har ikke og vil ikke iPVanish loggføre eller lagre logger knyttet til våre brukere, så lenge vi er et StackPath-selskap.» En fremtidig logge-skandale ville være til ekstrem skade for selskapet, og vi mistenker at StackPath vil jobbe hardt for å unngå en slik situasjon. Dette garanterer på ingen måte din trygghet, men vi mener fortsatt at StackPaths offentlige lovnader er mer troverdige enn markedsføringslingoen på hjemmesidene til de fleste andre VPN-tjenester, der man i mange tilfeller ikke engang vet hvem som eier selskapet.

Kunder skal selvfølgelig ikke behøve å måtte stole på slike uttalelser om mangel på loggføring. VPN-tjenester som NordVPN og VyprVPN har prøvd å berolige kundene sine ved å la eksterne selskaper granske deres systemer og finne ut hva som faktisk foregår. En håper gjerne at IPVanish – og resten av bransjen — følger etter.

SpeedTest.net

Ookla er en av hastighetstestene vi brukte når vi testet IPVanish (Image credit: Ookla)

Ytelse

Det å vurdere ytelsen til en VPN-tjeneste krever en hel del tid og arbeid, og vi har brukt en hel del tester og teknikker for å finne ut av hva IPVanish kan gjøre.

Vi startet med et spesialtilpasset testprogram som automatisk koplet seg fra en maskin i Storbritannia til mer enn 50 IPVanish-servere, loggførte tilkoplingstiden, kjørte en ping-test for å sjekke eventuell latenstid og brukte en lokasjonstjeneste for å bekrefte at våre nye IP-adresser geografisk befant seg der IPVanish påsto.

Et umiddelbart høydepunkt opplevde vi når vi kjørte testen for andre gang, og den hadde gått gjennom mer enn 100 tilkoplinger, så hadde vi kun hatt en eneste tilkoplingsfeil (vi har opplevd feilrater på opptil ti prosent hos noen av konkurrentene.) Vi kan imidlertid ikke gi en definitiv konklusjon utifra en test som ikke strekker seg lenger i tid, men siden IPVanish heller ikke hadde noen tilkoplingsfeil forrige gang vi testet tjenesten kan det virke som om tjenesten er mer driftsikker enn de fleste andre.

Tilkoplingstidene holdt seg på et framifrå nivå, enkelte ganger kortere enn tre sekunder ifølge vår testprogramvare. Mange tjenester snitter på minst fem sekunder, mens andre tar seg enda bedre tid. (Tilkoplingstidene målt med vår automatiske programvare er noe kortere enn det man typisk ser når man bruker applikasjonene man får av IPVanish, men poenget står likevel – IPVanish kopler seg raskere til enn de fleste konkurrenter.)

I vår forrige test viste sjekken av de geografiske lokasjonene at noen av testserverne ikke befant seg på de stedene vi forventet (en server som skulle stå i Amsterdam sto for eksempel i Portugal, og servere som skulle være i Singapore og Korea endte opp med å befinne seg i Dallas.) Uansett hva årsaken til disse problemene var, så later det til at disse ikke eksisterer lenger, siden vi nå ikke fant noen uoverensstemmelser. Vi fant kun én server med et mulig problem (en indisk server, som vår programvare mente befant seg i Frankrike), men når vi undersøkte nærmere viste dette seg ikke å være tilfellet. Geolokasjonsprogramvaren tok feil og IPVanish hadde rett: serveren var faktisk i India.

Neste på programmet var å ta i bruk Netflix Fast, Ooklas Speedtest og andre testnettsteder, slik at vi kunne finne ut hvor raskt man kan laste ned ved hjelp av flere av IPVanish sine servere, inkludert 10 i Storbritannia, 15 i USA, 15 spredt utover Europa og 16 spredt utover Asia og Australasia.

Nedlastingshastigheter fra våre lokale servere i Storbritannia var veldig bra og lå på 60-70 Mbps med en fiberlinje på 75 Mbps, bare såvidt lavere enn makshastigheten på 72-73 Mbps når VPS-tjenesten var slått av.

Europeiske hastigheter startet bra med de nærmeste europeiske landene – Frankrike, Tyskland, Nederland – der vi ofte var oppe i 65 Mbps. Desto lengre unna vi kom, desto lavere ble hastigheten, men den holdt seg likevel generelt sett akseptabel, der Spania for eksempel klarte 40-45 Mbps. Bare Hellas bød på problemer under testingen, der ytelsen på nedlasting falt til 8-12 Mbps.

Serverne vi prøvde i USA leverte en kvalitet spredt utover et vidt spekter, der vår nærmeste servere på østkysten leverte imponerende 65 Mbps, og selv når vi testet Storbritannia til Los Angeles hadde tilkoplingen en hastighet på kapable 45 Mbps.

Ikke overraskende var det størst variasjon i serverne som befant seg lengst unna, der man kan nevne Singapores helt greie 35 Mbps og Australias 30 Mbps, mens et par lokasjoner var nær sagt ubrukelige (Malaysia hadde ofte problemer med å nå skarve 1 Mbps.) Likevel, selv på langdistanse klarte de fleste serverne seg bra, og sett under ett er IPVanish raskere enn de fleste konkurrentene.

I vår andre runde med tester kjørte vi manuelle hastighetstester fra en dedikert server i USA. Dette lot oss sjekke hvordan ytelsen fortonte seg når man koplet seg til fra USA, mens serverens ekstreme 1 Gbps-linje betød at vi kunne finne ut av hvilken VPN-tilkopling som var absolutt raskest. (Det er verdt å ha i mente at man til vanlig ikke har tilgang på slike linjer, og at det er særs usannsynlig at man kommer til å oppleve hastighetene vi skriver om her.)

IPVanish gjorde det bedre i USA enn ExpressVPN og matchet NordVPN på omtrent 90-100 Mbps.

Hastighetene til Storbritannia var ikke like imponerende, men holdt likevel akseptable 50-55 Mbps.

Hastighetene til det europeiske fastlandet lignet på hastighetene vi så fra Storbritannia, der de raskeste landene leverte 40-60 Mbps, mens et par nærmest var ubrukelige (Polen holdt 5 Mbps mens Hellas lå mellom 2 og 4 Mbps.)

Omtrent samme historien utspilte seg i våre langdistansetester, der Singapore føltes brukbart på typiske 30-35 Mbps, men det var unntak også her, med for eksempel Malaysia på 2-2,5 Mbps.

Sett under ett yter IPVanish bedre enn de fleste, og om man bruker de beste lokasjonene – USA, Storbritannia, Australia og Singapore – så vil man antageligvis være fornøyd. Men noen av de mindre vanlige lokasjonene kan være trege, og man får en noe jevnere ytelse fra store navn som ExpressVPN og NordVPN.

Netflix

Vi klarte å omgå blokkeringen av amerikanske Netflix

Netflix

IPVanish har et veldig stort nettverk, og det betyr generelt sett at det er en viss mulighet for at tjenesten vil la en få tilgang til geoblokkerte tjenester, som for eksempel Netflix.

For å sjekke hvor gode IPVanish er på å omgå blokkeringer brukte vi et automatisert verktøy for å logge oss på tre servere i Storbritannia, 10 i USA, for så å sjekke om disse serverne klarte å komme seg på BBC iPlayer, YouTube i USA og Netflix i USA.

Ingen av serverne i Storbritannia klarte å strømme fra iPlayer, hvilket var ganske skuffende. Det representerer også en stor forandring fra forrige gang vi testet denne tjenesten, når alle serverne vi testet klarte å kople seg på tjenesten fra BBC.

Alle serverne i USA lot oss omgå geoblokkeringen hos YouTube. Det er ikke så mye å skryte av – alle andre tjenester klarer det også – men vi liker å dobbeltsjekke at det fungerer, bare så vi er sikre.

Det som imponerte mest var at alle test-serverne til IPVanish klarte å gi oss tilgang til den amerikanske varianten av Netflix. Dette er imponerende, all den tid Netflix bruker såpass mye tid og krefter på å blokkere VPN-aktivitet.

Netflix-tilgjengeligheten kan forandre seg i en fei, og vi har sett mange IPVanish-tester i diverse appbutikker som nevner at tjenesten ikke fungerte for dem. Vi kan dog bare skrive om det vi opplever selv, og kan også bekrefte at IPVanish sin kundestøtte via chat klarte å gi oss fungerende servere på et par minutter om vi spurte etter dette. Ingen VPN kan garantere tilgang til amerikansk Netflix over lang tid, men IPVanish ser ut til å være bedre rustet enn de fleste til å takle Netflix-komplikasjoner.

Torrents

IPVanish lar en laste ned via torrent-protokollen uten databegrensninger

Torrents

IPVanish annonserer ikke P2P-støtte høylytt, i likhet med de fleste andre VPN-tjenester, men om man surfer litt rundt på hjemmesiden finner man en P2P-side som hevder at dette er «den raskeste VPN-tjenesten til torrenting», med «100 % personvern.»

Det er ingen grenser når det gjelder hvor mye man kan laste ned, verken ved hjelp av en satt datagrense, eller ved begrensning av tilkoplingshastighet.

Det er heller ingen restriksjoner når det gjelder valg av lokasjon, hvilket skiller seg fra mange av konkurrentene. P2P-trafikk er tillatt på alle IPVanish sine servere.

IPVanish har én særlig interessant ekstrafunksjon: en SOCKS5 Proxyserver. I bunn og grunn gir dette en tilgang til en ekstraprotokoll som gjemmer IP-adressen din, men som ikke har krypteringen til vanlige VPN-tunneler, hvilket hjelper på ytelsen. Denne protokollen støtter P2P-trafikk og kan fungere som en enkel måte å både skjule identiteten din og laste ned torrents med høyest mulige hastighet. Man kan lese mer om hvordan dette fungerer på IPVanish sin kundestøtteside.

Det eneste faktisk negative å spore her er at IPVanish ikke støtter betaling via kryptovaluta. Men, om ingen kan identifisere noe man gjør på internett, og dermed knytte dette opp mot din konto, så er ikke det det helt store tapet. Og, igjen ser vi at IPVanish jevnt over yter bedre enn de fleste konkurrenter.

Oppsett av klient

IPVanish har klienter til en rekke plattformer (Image credit: IPVanish)

Konfigurasjon av klient

IPVanish har direkte støtte for en rekke plattformer, og klienter tilgjengelig for Windows, Mac, Android, iOS og Fire TV. Tjenesten tilbyr ingen utvidelser til nettlesere, men siden for kundestøtte har guider som hjelper en å sette opp løsninger for Chrome og Firefox, samt hjelp med å få på plass tjenesten på rutere, Chromebooks, Linux med mer.

Appnedlastingslenkene er enkle å finne på hjemmesiden, og vi synes det er kjekt at man ikke trenger å logge seg inn med IPVanish-kontoen sin for å laste disse ned.

Vi opplevde ingen store overraskelser under installasjonen av klientene (ingen små heller.) Windows og MacOS-klientene ble installert uten problemer, iOS og Android-klientene kan installeres fra appbutikkene, men det finnes også en direktelenke til en Android-APK for eksperter som trenger litt mer kontroll under installasjonsprosessen.

Hvis du ikke er interessert i de offisielle klientene har IPVanish også guider for manuelt oppsett av Windows, MacOS, Android, iOS, Linux og andre. Det er ikke like mange (eller like detaljerte) guider her som hos for eksempel ExpressVPN, men det finnes likevel nok av informasjon her. Nettstedet har eksempelvis tolv guider som dekker bare Windows, og separate guider for OpenVPN, PPTP, L2TP og IKeV2 på Windows 7, 8 og 10.

Hvis man bruker OpenVPN eller noe annet OpenVPN-basert vil man også sette pris på IPVanish sin fornuftige navngivning av .OVPN-konfigurasjonsfilene. Der NordVPN starter filnavnene sine med landekoder, eksempelvis «us2356.nordvpn.com.udp.ovpn» (dette fungerer dårlig om man blander filer fra forskjellige tilbydere) og heller ikke nevner regionen, begynner IPVanish sine filer med sitt eget navn og inkluderer også byen det er snakk om («ipvanish-US-New-York-nyc-a01.ovpn», hvilket gjør at det er langt enklere å lese og bruke disse filene.

Windows-klienten

Har du brukt en VPN-tjeneste tidligere vil Windows-klienten se ganske så kjent ut (Image credit: IPVanish)

Windows-klienten

Hvis du har brukt flere enn én VPN-klient, så vet man at alle klienter ligner på hverandre. Man får en liste over lokasjoner, en kople til/kople fra-knapp, en side med innstillinger og generelt lite annet.

Igjen, her gjør IPVanish ting litt annerledes. Klientene kan kanskje se mer komplekse ut enn konkurrentenes, men det er for det meste fordi de også tilbyr mer funksjonalitet enn nær sagt alle andre.

Windows-klienten er et godt eksempel. Åpningsvinduet med hurtigtilkopling kaster bort mye av plassen på en hel del advarsler om at man ikke er koplet til, gjemmer valget av land i en meny man må kaste bort et klikk på for å se og har både knapper for å «kople til» og «kople fra» og for å slå både «av» og «på», hvilket stort sett gjør samme nytten.

Prøv dog å kople deg til og klientens appell kan begynne å demre for en. Lokasjonsvelgeren lar en velge bare et land, en spesifikk by eller en individuell server. Et statuspanel viser protokollen i bruk, hvor lenge man har vært koplet til, servernavn og hvor mye som har blitt lastet opp og lastet ned. En detaljrikdom man sjelden ser hos andre tjenester. Klienten har til og med en fjong sanntidsgraf som viser hastigheten man har både opp og ned. (Er dette essensielt? Antageligvis ikke, men man må applaudere innsatsen.)

Liste over land

I tillegg til kartoversikten kan man også få oversikt via en liste over landene (Image credit: IPVanish)

Hvis du ikke liker dette brukergrensesnittet trenger man bare ett klikk for å skifte til en mer konvensjonell liste over land. Dette ser mer ut som andre klienter, men igjen har IPVanish lagt til ekstra funksjonalitet. En søkeboks gjør at man kan filtrere listen ved hjelp av nøkkelord. Man kan sortere listen etter land, antall brukere eller responstid. Man kan legge til servere i en favorittliste med et enkelt klikk, og disse kan man vise på en smart måte på toppen av listen over land, snarere enn at de blir gjemt bort i en separat meny.

Det å bytte server når man allerede er koplet til er litt vanskeligere enn nødvendig. Hvis man bruker en server i New York og dobbelklikker på London, for eksempel, må man bekrefte at man vil skifte før klienten kopler av og på. De fleste klienter sparer deg for dette klikket via å skifte servere med en gang man spør om å gjøre det.

Man kan enkelt bytte ut VPN-protokollen fra innstillingene i Windows-klienten

Man kan enkelt bytte ut VPN-protokollen fra innstillingene i Windows-klienten (Image credit: IPVanish)

IPVanish tillater også valg av lokasjon via et kart, og implementerer dette bedre enn de fleste andre. Panorer for eksempel kartet til USA, og istedenfor at man ser en haug overlappende markører får man kun fire. Hvis man er ute etter et sted på østkysten zoomer man inn der og flere markører dukker opp, med tall som indikerer hvor mange servere som er tilgjengelig. Vi kunne for eksempel se at det var 55 servere i New York, 67 i Washington og 57 i Los Angeles. Klikk på et hvilket som helst sted og klienten kopler seg automatisk til den beste serveren.

Selv dialogen for innstillinger gir oss mer funksjonalitet enn vi forventer. Man kan skifte protokoll mellom IKEv2, PPTP og L2TP, samt OpenVPN, TCP og UDP. Man kan velge OpenVPN-port (1194 eller 443.) Man kan også beskytte seg mot DNS og IPv6-lekkasje. Man kan definere hvilken server IPVanish bruker når klienten starter, reparere IPVanish OpenVPN-driveren hvis den påvirkes av en annen VPN-tjeneste og se på OpenVPN-loggene fra selve brukergrensesnittet, om man har behov for å feilsøke.

Windows-klienten har et par problemer med brukervennlighet, men sett under ett yter den veldig bra, og folk som har lang erfaring med VPN-tjenester vil sette pris på den lange listen med funksjoner.

Android-klienten

IPVanish sin Android-app ligner veldig på Windows-klienten (Image credit: IPVanish)

Android-appen

Android-appen starter på en skjerm som viser hurtigtilkoplingfunksjonalitet der man kan se nåværende IP og lokasjon, hvilket land, hvilken by og server og en knapp som kopler en til, alt for raskest mulig å få en på nett. Standardvalget for land later til å sitte fast på USA, hvilket er uvanlig og noe ubeleilig – de aller fleste VPN-apper velger serveren som er nærmest der man befinner seg. Likevel er appen tydelig og lettfattelig, og om man noensinne har brukt en annen VPN-app vil man føle seg hjemme med det samme.

Hvis man ikke har lyst til å kople seg til USA kan man velge landet man har lyst på, byen i det landet eller velge en spesifikk server, ved hjelp av bare noen trykk.

Akkurat som i Windows-klienten viser Android-appen en graf som viser hvor raskt man laster opp og ned. Vi er usikre på om noen faktisk trenger dette, og vi regner med at dette spiser batteri om man lar den være oppe over lengre tid, men det er ingen tvil om at dette tar seg bedre ut enn den sedvanlige listen over land.

Appen gir en en del faktisk brukbar statusinformasjon samtidig som den tar seg godt ut: din nye IP-adresse, server-navnet, lokasjonen, når man koplet seg til, og så videre. Det er godt å vite at systemet fungerer som man forventer.

Man kan velge nytt sted fra en lang liste over land. Litt rart er det dog at listen viser byen først, men sorterer på land, slik at listen begynner på denne måten: «Tirana, Albania; Melbourne, Australia» og så videre. Dette gjør at den blir litt vanskeligere å lese, selv om man finner det man trenger raskt nok.

Heldigvis kan man forandre på dette. Man kan sortere etter by, for eksempel («Amsterdam, Nederland; Ashburn, USA; Athen, Hellas».) Man kan også velge å vise kun serverne som befinner seg i et gitt land eller filtrere etter ping-tider, hvilket er langt mer enn man typisk får med andre VPN-apper.

Selv om alt dette er veldig fleksibelt ødelegger appen det hele ved ikke å inkludere en system for favoritter, og dermed blir man tvunget til å finne spesifikke servere hver gang man skulle trenge dem. Dette kan være litt stressende på telefoner, der man har en relativt liten skjerm man må scrolle i lange tider og finne servere på.

Android-klienten i Google Play Store

Man kan laste ned IPVanish sin Android-app fra Google Play Store (Image credit: Google)

Appen har flere innstillinger enn de fleste av konkurrentene. Man kan for eksempel velge å bruke OpenVPN UDP eller TCP-tilkoplinger, og det er en større mengde valg av porter enn i Windows-klienten (443, 1194 og 8443.) En såkalt scramble-funksjonalitet gjør det vanskeligere for andre nettverk å se og blokkere VPN-tilkoplingen. Mest interessant av alt er at man kan velge hvilke apper som bruker VPN-tilkoplingen. Helt prima hvis man har apper som ikke fungerer med VPN-løsninger. ExpressVPN har noe lignende, men dette er likevel funksjonalitet man sjelden finner andre steder.

Som vi snakket om tidligere er det ingen funksjonalitet som automatisk slår av internett når VPN-tjenesten detter ut. Man kan bruke Androids egen såkalte kill switch på de fleste enheter, så lenge de kjører Android 8 eller senere, men det er ikke like beleilig som vi gjerne skulle ha sett at det var. Likevel er det en mulighet, og appen har riktignok mulighet til å kople seg tilbake på automatisk, hvilket gjør at sannsynligheten for å bli eksponert synker.

iOS-klient

iOS-klienten til IPVanish likner en hel del på Android-appen (Image credit: IPVanish)

iOS-appen

Når man starter iOS-appen blir man møtt med en hurtigtilkoplingsskjerm som ligner mye på Windows og Android-variantene. Man har en tydelig visning av IP-adressen, lokasjonen og statusen til VPN-tilkoplingen, man kan velge hvilket land man skal bruke, hvilken by og hvilken server, før man kopler seg til tjenesten med et trykk. (Som med Android-appen er standardinnstillingen USA, uansett hvor man måtte befinne seg.)

Med en gang man er på nett finner man også her litt visuelt smågodt i form av en trafikkgraf. Dette er som nevnt ikke nødvendig, men det er kjekt (og veldig uvanlig) å se en VPN-app som tar seg godt ut.

Hvis du foretrekker å velge lokasjon fra en enklere tekstbasert liste kan du velge å gjøre det. Som i Android-appen kan denne sorteres etter land eller by, og disse feltene vises i separate kolonner, hvilket gjør det hele enklere å manøvrere. Serverbelastning og ping-tider vises også her, hvilket kan hjelpe en med å velge den beste serveren.

iOS-klient på iPhone og iPad

IPVanish fungerer ikke bare på iPhone, men også på iPad (Image credit: IPVanish)

Det beste med iOS-appen, og noe som skiller seg fra Android-varianten, er at den støtter en enkel og oversiktlig favorittliste. Trykk på stjernen til høyre for en (eller flere) servere og den vil dukke opp når man trykker på favoritt-fanen, hvilket gjør at man kan unngå all annen filtrering og sortering.

Innstillinger-vinduet ser sparsommelig ut, i alle fall med en gang. Som med Android-versjonen finnes det ingen integrert såkalt kill-switch som beskytter identiteten din, og man får bare to «store» valg: et som gjør at man kopler seg på automatisk om man faller ut, og et annet som gjør at man kan skifte mellom IKEv2 og IPSEC-protokollene.

Tar man dog en nærmere titt på auto-tilkoplingsfunksjonaliteten har man en haug med kontroll og valg. I tillegg til at man har den sedvanlige «kople til automatisk»-innstillingen kan man også skru på at IPVanish automatisk slår seg av når man kopler seg til trådløse nett man stoler på. Man kan bygge lister både over nettverk man stoler på og nettverk man ikke stoler på, slik at IPVanish vet hvilke tilkoplinger man trenger å beskytte seg mot og hvilke som er trygge. Man kan til og med bygge en liste over domener man har lyst til at IPVanish automatisk skal beskytte deg mot, slik at man for eksempel kan få VPN-tjenesten til å slå inn når man besøker Netflix' hjemmeside.

iOS-appen er ikke perfekt, men forskjellig fra mange av konkurrentenes løsninger er ikke dette bare en mager overføring av funksjonaliteten til den ordinære klienten heller. Her får man faktiske valgmuligheter, og vi er interesserte i å se hvordan denne utvikler seg i fremtiden.

Kundestøtte

Kundestøttesiden til IPVanish gir en en hel del informasjon om tilkoplingen man bruker (Image credit: IPVanish)

Kundestøtte

Hvis VPN-tjenesten ikke fungerer som den skal har man IPVanish sitt såkalte Help Center, som tar sikte på å hjelpe deg i riktig retning. Man har også en lenke der man får «system status», som advarer en om problemer som spenner over flere brukere. Hjelpeartikler er organisert i nøkkelkategorier (Setup, Troubleshooting, Billing, med mer), og du kan søke i kunnskapsdatabasen for spesifikke ord.

Artiklene er ikke like bra som de man ser hos ExpressVPN og en del andre konkurrenter, men de er ikke dårlige og inneholder mer enn nok informasjon man kan utforske. Man får for eksempel ikke bare én eller to generiske guider for å sette opp ting – det er flere artikler for Windows, Android, iOS, MacOS og Linux, samt guider for å bruke systemet med ChromeOS, forskjellige rutere, for ikke å snakke om råd for hvordan man skal bruke det sammen med Roku, Chromecast og Kodi.

Det er enkelte problemer med noen av guidene. Artikkelen som skal hjelpe med trege hastigheter nevner for eksempel kun de mest basale fakta, men bare i forbifarten, og rådene man får er ikke alltid helt klare. (Hva betyr for eksempel «prøv alle de forskjellige VPN-typene som er tilgjengelig»?) De tilsvarende artiklene hos ExpressVPN er langt bedre, mer detaljerte, har guider som går gjennom ting steg for steg og lenker til relaterte artikler.

Hvis du ikke klarer å finne svarene du trenger i kunnskapsdatabasen er det mulig å ta i bruk chat. Vi prøvde oss med et par spørsmål med 12 timers mellomrom, og i begge tilfellene fikk vi beskjed om at vi var først i køen, og en person responderte med presis og genuint hjelpsomme svar innen det hadde gått to minutter. Dette fungerer bra, og er langt bedre enn «send en e-post og vent på svar»-systemet mange andre tjenester har.

Hvis du likevel foretrekker å sende en e-post til kundestøtte, så er det fortsatt en mulighet. Responstiden er verken spesielt god eller spesielt dårlig – vi ventet rundt 12 timer – men svarene vi fikk var akkurat like hjelpsomme, og man kommer antageligvis til å ha alt man trenger for å fikse de fleste problemer innen en e-post eller to.

TechRadars endelige konklusjon

IPVanish har masse funksjoner, apper med mange innstillingsmuligheter og glimrende brukerstøtte via direkte-chat. Samtidig har tjenesten også enkelte mindre problemer med brukervennlighet og andre ting, og det gjør at IPVanish ikke er vår absolutte favoritt.