Skip to main content

Test: Surfshark VPN

En fullspekket VPN til en oppsiktsvekkende pris

Surfshark VPN
(Image: © Future)

Vår dom

Rimelige VPN-løsninger trenger ikke å være funksjonsfattige, noe Surfshark beviser til fulle. Løsningen er fullstappet med avanserte funksjoner, men likevel er prisen halvparten av det mange av konkurrentene tilbyr.

Pluss

  • Raske WireGuard-tilkoplinger på alle apper
  • Takler Netflix, iPlayer, Amazon Prime og Disney+
  • Veldig billig intropakke
  • Rask og hjelpsom live-chat

Minus

  • Problemer med kill switch
  • Under gjennomsnittet på OpenVPN
  • Brukerstøtte-siden er ikke optimal
  • Ikke blitt sjekket av tredjepart siden 2018

SurfShark er en interessant VPN-tjeneste som er fullspekket med funksjoner, kan kjøre på det aller meste og har et av de beste introduksjonstilbudene på markedet.

Nettverket har 1700 servere spredd utover imponerende 160 ulike lokasjoner i 63 forskjellige land.

Man får klienter til Windows, macOS, iOS, Android og Linux, man får utvidelser til Chrome og Firefox og et Smart DNS-system som kan omgå geoblokkeringer for spillkonsoller, TV-er med mer.

Uansett hvordan du velger å bruke tjenesten er det ingen vits i å bekymre seg for irriterende grenser når det gjelder samtidige tilkoplinger – du kan installere og kjøre Surfshark på så mange enheter du vil.

Tjenesten er god på det teknisk basale. Man får en sterk AES-256-GCM-kryptering, WireGuard, OpenVPN og støtte for IKEv2 samt Shadowsocks slik at du kan omgå VPN-blokkeringer. Med på kjøpet får man også en lovnad om null loggføring og en kill switch som beskytter deg om tilkoplingen eventuelt detter ut.

Det er en skikkelig dybde i pakken man får. Android-apper kan ofte lukte lunta når de fleste VPN-tjenester er i bruk og appen vil vite hvor du fysisk befinner deg, men det er ikke tilfellet med Surfshark – en fiks GPS-imitasjonsfunksjon lar en svare med koordinatene til VPN-serveren man velger å bruke.

Man må heller ikke glemme at man får blokkering av URL-er og reklame, P2P-støtte på de fleste servere, VPN-lenking (bruk av to servere for ett «hopp»), såkalt splittfunksjon, Surfsharks egne DNS-servere (som selskapet selv ikke overvåker) og brukerstøtte som er åpent 24/7 via e-post og live-chat, om noe ikke fungerer som det skal.

Diskløse servere

Surfshark har diskløse servere, noe som gir deg et ekstra lag med sikkerhet, siden all data blir borte når serverne slås av (Image credit: Surfshark)

Siden sist gang vi testet tjenesten har Surfshark fulgt i fotsporene til ExpressVPN og NordVPN. Nå brukes det kun helt diskløse servere (OS-et kjøres ikke lokalt), noe som i stor grad begrenser mulighetene for et angrep utenfra, og at data eksponeres til omverdenen.

Mørkt tema

Surfsharks mørke tema tar seg godt ut, og gjør oss ikke slitne i øynene (Image credit: Surfshark)

App-relaterte forbedringer inkluderer støtte for WireGuard på mobil-appene, et «automatisk protokoll»-valg, hvis du foretrekker at appen tar valget for deg, og en godt knippe små, men velkomne, tilkoplingsmessige småforbedringer (nå kan man for eksempel sette opp en manuell iOS-tilkopling fra selve appen.)

De nyeste oppdateringene i denne VPN-tjenesten:

  • Serverdekningen har blitt bedre. Surfshark har nå over 1700 servere i 63 land (juni 2020)
  • Surfshark har oppgradert infrastrukturen, nå kjører 100 % av serverne utelukkende på RAM (juli 2020)

Divider

Abonnementer og priser

Månedsprisen er et lite hakk stivere enn den man må ut med for en del andre tjenester. Man må ut med €10,75 (drøye 110 kroner i skrivende stund) om man betaler fra måned til måned, og €5,39 (55 kroner) om man vil betale for seks måneder av gangen. Velger man derimot å betale for et helt år av gangen (hvilket innebærer at man får 12 måneder ekstra med på kjøpet), så er historien en helt annen. €2,49 (21 kroner) er blant de laveste prisene vi har sett for en ordentlig VPN-tjeneste.

Hvis du ikke er komfortabel med å binde deg til lengre tidsperioder (noe vi også er, bare så det er sagt), så blir det likevel såpass billig per måned at det er vanskelig å se for seg hvordan man skal bli snytt for pengene. Betaler man for ett år får man i praksis to års bruk for €49,68 (508 kroner), mens om man binder seg i ett år hos NordVPN ender man opp med å betale 711 kroner – og man får bare det året. Selv om du knapt bruker Surfshark når det første året er omme, så får man altså mye for pengene.

Man får også muligheten til å prøve Android, iOS og macOS-variantene i syv dager gratis, hvilket burde gi deg mer enn nok tid til å finne ut av om du liker tjenesten. Det hadde alltids vært kjekt med en lengre prøveperiode, og det er litt irriterende at man ikke får testet Windows-klienten, men vi skal ikke klage. Mange tjenester tilbyr ikke testperioder overhodet.

Surfshark er også overraskende gode når det gjelder betalingsløsninger. Man kan bruke bankkort, PayPal, kryptovaluta, Amazon Pay, Google Pay og Ali Pay.

I tillegg er det ikke krise om man stifter et abonnement og finner ut at man heller vil bruke en annen tjeneste – man får 30 dagers returrett.

Ingen loggføring

Surfshark loggfører ingenting om brukerne sine. Tjenesten beskytter forbindelsen din med AES 256-kryptering og kill switch (Image credit: Surfshark)

Personvern og loggføring

Surfsharks personvernfunksjoner tar utgangspunkt i det helt grunnleggende innenfor VPN: sikre protokoller (OpenVPN UDP og TCP, IKEv2), AES-256-kryptering samt nødstopp for å blokkere internettilgang og hindre identitetslekkasjer hvis forbindelsen noen gang  skulle glippe.

Men dette er bare starten. Surfshark har sin helt egen DNS på hver eneste server for å redusere muligheten for at noen skal kunne spionere på aktiviteten din. Og muligheten til å kjøre en dobbel VPN (koble deg opp i Paris, før du forlater Surfshark-nettverket i New York) gjør det enda vanskeligere for uvedkommende å følge sporene dine.

Akkurat som ExpressVPN, har Surfshark base på De britiske Jomfruøyer, og selskapet understreker at dette innebærer at de ikke er nødt til å loggføre brukernes handlinger.

På en FAQ-side om loggføring stadfestes det også helt klart at Surfshark ikke samler «innkommende og utgående IP-adresser, nettsurfing, nedlasting eller kjøpshistorikk, VPN-servere du benytter, brukt båndbredde, øktinformasjon, tidsstempler for oppkobling eller nettverkstrafikk».

Vi skulle gjerne hatt mer nøyaktig informasjon om disse dataene, hvordan de samles inn og hva selskapet kan se, men rundt regnet er det få overraskelser her (hvis du ikke liker innsamlingen av data kan du begrense denne noe ved eksempelvis å slå av innhenting av krasjdata i innstillinger på appen.)

Surfshark oppgir at de har bestått en sikkerhetsgjennomgang utført av det tyske sikkerhetsselskapet Cure53. Denne begrenser seg til en gjennomgang av Surfsharks nettlesertillegg, så dette forteller oss ikke noe om loggføring eller andre backend-prosesser. Siden dette fant sted i november i 2018 er vi ikke helt sikre på om dette forteller oss stort om hvordan tjenesten fungerer per 2021.

Generelt later det til at Surfshark sier og gjør de rette tingene, men vi skulle gjerne hatt enda mer innsikt. En mer detaljert personvernserklæring hadde vært en god start, og vi skulle gjerne sett at eksterne selskaper litt oftere fikk ta en titt på hvordan Surfshark fungerer.

Windows-klienten

Surfsharks Windows-klient skiller seg ikke nevneverdig ut når det gjelder utseende kontra andre VPN-klienter (Image credit: Surfshark)

Windows-klienten

Det var enkelt å komme i gang med Surfshark. Vi lastet ned og installerte windows-klient, valgte å iverksette abonnementet, og vi kunne også velge abonnementsplan og betale fra selve installeringsprogrammet. Her trengtes det ingen tredjeparts nettleser.

Windowsklientens brukergrensesnitt er mer allsidig enn de aller fleste andre, og tilpasser seg når du endrer vindusstørrelsen. På sitt aller minste ser klienten ut som enhver annen VPN-app, med en oppkoblingsknapp, statusinformasjon og en oversikt over server-lokasjoner. Men hvis du utvider eller maksimerer vinduet, reformateres det, slik at det viser nye paneler og valgmuligheter.

Det er også enkelt å koble opp. Trykk på knappen, og du vil få et varsel om nå Surfshark kobler opp og ifra. Grensesnittet oppdaterer seg slik at det vise din nye virtuelle posisjon og IP-adresse.

Lokasjonlisten oppgir ikke forsinkelser, men man får server-ikoner som informerer om hvor mye trafikk den prosesserer til enhver tid, og dermed hvilke valg som er de beste (og verste). Et favorittsystem gjør at man kan få oversikt over serverne man bruker mest.

Man får også muligheten til å kople seg til statiske IP-adresser som befinner seg i Tyskland, Japan, Singapore, Storbritannia og USA. Dette vil si at man kan sette opp en separat statisk IP-adresse i hvert land, men IP-en vil være den samme hver gang man kopler seg til den. Dette er svært kjekt om man trenger å komme seg inn på et nettverk som svartelister enkelte problematiske IP-er mens man bruker VPN-tjenesten.

Ved å høyreklikke på Surfsharks oppgavelinjeikon får du opp et appvindu i miniatyr, og ikke den vanlige startmenyen. Dermed kan du koble deg til den raskeste serveren, velge en av dine sist brukte lokasjoner eller åpne hele app-grensesnittet.

Multi-Hop

Surfshark inkluderer også en såkalt MultiHop-funksjonalitet som sender trafikken din gjennom to VPN-servere, for enda bedre sikkerhet (Image credit: Surfshark)

Det finnes også en MultiHop-fane som gjør at man kan rute trafikken gjennom to VPN-servere, noe som gjør at om serveren på slutten av lenken av en eller grunn slutter å fungere (eller blir angrepet), så vil ikke en eventuell angriper få din faktiske IP. Det er 15 forskjellige rutevalg, der den første serveren er den man faktisk kopler seg til (man kan blant annet kople seg til USA, Storbritannia, Singapore, Tyskland, Frankrike, India, Nederland og Australia), og den andre serveren er lokasjonen omverdenen vil tro at man befinner seg på (Frankrike, Tyskland, Hong Kong, Nederland, Portugal, Singapore, Sverige, Storbritannia og USA er valgene her.) Tanken bak er at man får et ekstra lag med sikkerhet. Feiler utgangsserveren vil angriperen bare sitte igjen med en anonym IP.

Man får også et panel dedikert til hvitelisting av applikasjoner, nettsider og IP-adresser som vil kunne hoppe bukk over VPN- tunnelen (dette tilsvarer den såkalt split-tunneling-funksjonen man får med tjenester som ExpressVPN.) Hvis Surfshark ikke spiller ball med en spesifikk nettside eller en app, så kan det å legge disse til i hvitlisten løse problemet.

Et annet alternativ er å bruke denne listen til å rute kun enkelte apper gjennom VPN-tunnelen. Det kan være en kjekk funksjon hvis man bare bruker Surfshark til et par ting, for eksempel torrent-trafikk. Man kan på denne måten sette opp torrent-klienten slik at den bruker VPN-tunnelen, mens alt annet bruker den vanlige tilkoplingen.

Dette fungerte som det skulle når vi prøvde det, og det er flott å se at en VPN-tjeneste leverer såpass avansert funksjonalitet i stasjonærmarkedet (mange støtter ikke slikt i det hele tatt, hos de fleste VPN-tjenester er dette forbeholdt mobil-appene.)

Surfsharks CleanWeb-funksjon blokkerer annonser, sporingsprogrammer og ondartede lenker. Vi er usikre på hvor effektivt dette faktisk kan være, for vi gjennomførte noen hurtigtester der spesialverktøy som uBlock Origin blokkerte flere annonser og ga oss bedre kontroll.

NoBorders-modus tar sikte på å hjelpe deg ut på nettet i land der VPN-tjenester vanligvis blokkeres. Surfshark forklarer oss ikke i detalj hvordan dette foregår, men trolig forsøker tjenesten å tåkelegge trafikken på en eller annen måte.

Mer konvensjonelle funksjoner inkluderer muligheten til å kjøre VPN-klienten under oppstart av Windows, samt å forandre protokollen som brukes mellom WireGuard, OpenVPN UDP og TCP, IKEv2 eller Shadowsocks (det sistnevnte er en alternativ måte å rute trafikken på gjennom en kryptert tunnel, ofte brukt til å omgå internettsensuren i Kina.)

Kill Switch

Du kan slå på kill switch-funksjonen i Surfshark fra innstillinger (Image credit: Surfshark)

Man får også en såkalt kill switch som kan blokkere internettilkoplingen din hvis VPN-tjenesten skulle slutte å fungere. Dette fungerer også, men ikke helt uten komplikasjoner.

Det første problemet vi råket på var at funksjonen bare fungerte i en slags ekstremvariant der man ikke får tilgang til internett overhodet. Det er helt dødt om man ikke får Surfshark til å fungere. Vi foretrekker den mer vanlige løsningen, der kill switch-funksjonen kun er aktiv hvis tilkoplingen svikter mens man bruker VPN-tjenesten, og man fortsatt kan lukke appen og bruke den vanlige internettilkoplingen istedenfor.

Ved en annen anledning opplevde vi at kill switch-funksjonen med hell klarte å blokkere internettrafikken vår, men når vi lukket VPN-klienten fikk vi ingen form for advarsel. Hvis du surfer på nett og VPN-tilkoplingen tar kvelden, så ser man bare at nettet faller ut, uten at man egentlig vet hvorfor. Det kan selvfølgelig være tilfellet at dette bare varer i noen sekunder, og at man er tilbake på nett (og klienten kopler seg på igjen) før man vet ordet av det, men det er fortsatt litt irriterende.

Hvis du ikke har aktivert funksjonen kan man potensielt få enda større problemer. Hvis VPN-tilkoplingen går ned vil ikke bare tilkoplingen din fortsatt være aktiv, men klienten vil ikke gi deg noen form for advarsel. Vi opplevde enkelte ganger at appen ikke klarte å kople seg på igjen automatisk, igjen, uten å advare brukeren, og da er veien kort til at identiteten din og dataene dine eksponeres.

Surfsharks Windows-klient trenger med andre ord litt finpuss, men er generelt enkel i bruk, og tilbyr mange funksjoner.

Android-appen

Dette er brukergrensesnittet i Surfsharks Android-app (Image credit: Surfshark)

Mobil-appene

VPN-apper for mobil er vanligvis langt enklere en sine fettere for datamaskiner, men Surfsharks Android-app er forbausende lik. De har samme brukergrensesnitt, samme lokasjonsoversikt, multihop-muligheter, CleanWebs annonse- og skadeprogramblokkering og splittede forbindelser for apper og nettsider oppført i Whitelister.

Her får man også den samme OpenVPN/IVEv2 og Shadowsocks-protokollstøtten, og en nødstopp som beskytter deg om VPN mister forbindelsen.

Android-appen slenger også med noen ekstra funksjoner: Man kan velge hvilke krypteringsmetoder man vil bruke (AES-256-GGM eller Chacha20Poly1305, der sistnevnte potensielt kan gi deg bedre hastigheter), man kan velge å bruke små pakker, hvilket også kan gi deg bedre ytelse over enkelte mobilnett, og man kan også velge om man automatisk vil kople seg til VPN-tunnelen når man bruker forskjellige nettverk med mobilen (mobilnettet, sikre eller usikre WiFi-nettverk.)

Hvis det er noe av dette som viser seg å ikke fungere, kan du sende feilmeldinger og samhandle på andre måter via appen. Her trenger du ikke å gå til nettsiden, logge inn og famle deg frem til den siden du er ute etter.

iOS-appen

Surfsharks iOS-app lignet en hel del på klientene til macOS og Windows (Image credit: Surfshark)

Historien gjentar seg i iOS-appen: Ting ser stort sett likt ut, og man får kill switch, valg av protokoll (OpenVPN, IKEv2, WireGuard) med mer. Det er et imponerende system, særlig sammenlignet med andre aktører på iOS, som ofte har færre funksjoner sammenlignet med andre plattformer.

Fasiten er dermed et knippe svært imponerende apper som fungerer godt og er enkle i bruk. Det er et godt avbrekk om man er lei av å miste VPN-funksjonalitet når man bruker mobil og nettbrett, og det overgår på alle måter forventningene vi hadde til en tjeneste som koster 21 kroner i måneden.

Hastighetstest

Vi brukte Ooklas hastighetstest for å måle ytelsen i Surfshark (Image credit: Ookla)

Ytelse

Surfsharks støtte for OpenVPN inkluderer tilgang til nedlastbare konfigurasjonsfiler for hver av serverne. Dette er gode nyheter hvis du har planer om å manuelt sette opp tjenesten på andre plattformer der de kan benyttes. Vi fikk også bruke vårt automatiserte testprogram for å teste ut et utvalg av Surfsharks lokasjoner.

Her var det jo bare gode nyheter. Vi hadde ingen oppkoblingsvansker, oppkoblingstiden var marginalt kortere enn gjennomsnittet og alle serverne kom tilbake med IP-adresser til sine angitte lokasjoner.

Vi byttet over til et datasenter i Storbritannia for å sjekke hvor raskt vi kunne kjøre Surfshark, men OpenVPN-resultatene skuffet og klarte bare 70-90 Mbps.

Vi kjørte samme test via en server i USA. Hastighetene var noe høyere (samt litt jevnere) og lå rundt 100-105 Mbps, men det skal sies at dette var halvparten av hastigheten ExpressVPN klarte forrige gang vi testet (200-220 Mbps.

Surfshark hadde dog ikke kastet inn håndkledet. Vi kjørte hastighetstesten via OpenVPN, siden dette er den protokollen med mest støtte, men Surfshark støtter også en nyere generasjon, nemlig WireGuard. Utgjorde det noen forskjell?

For å si det kort: Ja. Med WireGuard doblet vi hastighetene i Storbritannia og snittet ble 150 Mbps, og på enkelte steder i USA kom vi opp i 200 Mbps. Det er ikke den raskeste hastigheten vi har opplevd – NordVPNs nye NordLynx-protokoll klatret ofte over 300 Mbps i vår seneste test – men det er likevel et solid resultat som konkurrerer med mange av de største navnene i VPN-bransjen.

For å se hvordan det sto til med de dårligste serverne instruerte vi klienten til å velge lokasjoner så langt unna vår egen som mulig, og gjerne de som hadde mest trafikk. Resultatene var overraskende imponerende. Mellom Storbritannia og Argentina snittet vi på 30-35 Mbps, selv når appen merket Argentina som den mest trafikkerte lokasjonen i Surfshark-nettverket.

Generelt sett ser det ut til at Surfshark kan tilby mer enn akseptable hastigheter, nesten alltid. Hastighetene du ser i denne testen vil dog avhenge stort av hvor du faktisk befinner seg og hvilke servere du bruker, så det er viktig å ta seg tid til å prøve gratisversjonen og prøve selv.

Geoblokkering

Surfshark klarte å omgå geoblokkeringen til Netflix i alle våre tester (Image credit: Netflix)

Netflix

Hvis du er lei av VPN-tjenester som bare såvidt hinter om sine avblokkeringsevner, men aldri lover noe bestemt, vil du digge Surfshark. Ikke bare lover selskapet på forhånd at de avblokkerer Netflix. De oppgir også 15 land der dette fungerer for øyeblikket (USA, Frankrike, Japan, Italia, Australia med flere.)

Dette handlet ikke om overdreven selvtillit i markedsføringen heller. Vi fikk adgang til Netflix i USA gjennom alle våre fem testlokasjoner.

YouTube kjører den enkleste varianten av geografisk beskyttelse, så vi ble ikke overrasket da Surfshark også ga oss adgang til YouTube-innhold ment for USA.

BBC iPlayer kan av og til være en større utfordring, men ikke denne gangen. Surfshark omgikk elegant dens VPN-blokkering, slik at vi fikk tilgang dit fra begge dens lokasjoner i Storbritannia.

Ikke bare det, med Surfshark klarte vi også å lure oss inn på både den amerikanske varianten av Amazon Prime og Disney+, hvilket betyr at tjenesten bestod geoblokkeringstesten vår med glans. Fasiten ble at Surfshark klarte å komme seg inn på samtlige strømmetjenester.

Brukerstøtte

Blant støtteartiklene fant vi til og med bruksanvisninger som tok for seg hvordan man setter opp Surfshark på Chromebook-maskiner (Image credit: Surfshark)

Brukerstøtte

Det er magert med brukbart innhold i artiklene. De fleste omhandler hvordan man setter opp klientene, for eksempel hvordan man får tjenesten oppe og gå på forskjellige rutere. Surfshark har dog i det siste lagt til en del artikler, og per nå dekker de det viktigste, men mange er korte og mangelfulle.

Hvordan det hele er organisert er også et problem. Hvis man vil ha informasjon om iOS-appen, for eksempel, kan man prøve å skrive inn «iOS» i søkefeltet hos de fleste VPN-tilbydere og forvente å få et par «hvordan gjøre x»-artikler, som gir en all informasjonen man trenger. Hos Surfshark får man bare en rekke artikler som beskriver ulike problemer man kan ha med iOS: en enkel «hvordan bruke», en «hvordan fikse trege hastigheter», «hvordan forandre App Store-region», «Hvordan bruke OpenVPN på iOS» og så videre. Det er kjekt å få detaljert informasjon, men det vi savner er en ExpressVPN-aktig oversiktsartikkel som forteller en alt man trenger å vite om én enkelt app. Vi håper at Surfshark får orden på dette med det første.

Om man råker på problemer man ikke klarer å løse selv har man heldigvis tilgang til brukerstøtte 24/7 via live-chat. Vi prøvde å ta kontakt mens vi sleit med et tilkoplingsproblem, og fikk et hyggelig svar før det hadde gått minuttet.

Personen på andre siden av chat-vinduet latet til å følge et forhåndslaget manuskript litt tettere enn vi hadde forventet. For eksempel fikk vi spørsmål om særdeles basal system-info («har du flere VPN-klienter installert?» «Hva slags antivirus bruker du?»), selv etter at vi forklarte at problemet vi hadde var at vi ikke fikk koplet oss opp til én spesifikk server, og at feilmeldingen vi fikk var «host not resolved» (DNS-en vår klarte ikke å finne IP-adressen.)

Vi kan ikke klandre personen i andre enden altfor mye, dette manuskriptet fungerer sikkert i 95 % av tilfellene, og hen virket å kvikne litt mer til ettersom vi fikk snakket litt mer med hen. Medarbeideren hørte på det vi hadde å si, og når det gikk opp for hen at manuskriptet ikke holdt mål, så rant det inn med mer relevante spørsmål, og svarene vi fikk på våre spørsmål gav mening gjennom hele samtalen (som varte i omlag 30 minutter.)

Selv om det er vanskelig å gjøre en grundig test (alle som jobber med brukerstøtte er sin egen person, og har forskjellige kunnskapsnivåer), så satt vi igjen med et godt inntrykk. Vår venn i nøden brukte nok manuskriptet fordi det ofte kan være til hjelp, ikke på grunn av mangel på kunnskap. Når vi kom ordentlig inn i samtalen hadde hen ingen problemer med å diskutere mer inngående og avansert problematikk. Det anser vi som godt nytt for alle brukere av Surfshark, og igjen, dette er mer enn man kan forvente av en tjeneste som koster 21 kroner i måneden.

Konklusjon

Surfshark er en kraftig og (hvis man legger introduksjonstilbudet til grunn) billig VPN-tjeneste med en rekke avanserte funksjoner. Tjenesten er ikke feilfri, men den har blitt bedre siden sist gang vi testet den, og den fortjener en plass på vår liste over de beste.