Skip to main content

Test: NordVPN

En VPN-tjeneste enkel i bruk med en del uvanlige ekstrafunksjoner

NordVPN
Bilde: NordVPN
(Image: © Image Credit: NordVPN)

Vår dom

NordVPNs hastigheter, Netflix-blokkeringsekspertise, P2P-optimaliserte servere og Bitcoin-støtte gjør tjenesten besnærende. Brukergrensesnittene i appene trenger dog litt arbeid, og kundestøtten kan med hell forbedres, men alt i alt er dette et kvalitetsprodukt med mye å tilby alle typer brukere.

Pluss

  • God ytelse
  • Omgår Netflix-blokkering
  • Pengene tilbake om man ikke er fornøyd
  • Mangel på loggføring offentlig gransket

Minus

  • Noen problemer med grensesnittet
  • Klønete kartbasert brukergrensesnitt

NordVPN er en Panama-registrert tjeneste som tilbyr VPN-produkter til mer enn 12 millioner kunder via en overflod av forskjellige produkter (som inkluderer eksempelvis et krypteringsverktøy og en ny såkalt password manager), i et forsøk på å kunne tilby en komplett pakke for personvern.

Selskapet baserer seg i stor grad på den omfattende funksjonaliteten de tilbyr, og det er enkelt å se hvorfor. VPN-tilbyderen har over 5450 servere i 60 land. Man får klienter til Windows, Mac iOS, Android, Linux og andre plattformer. Og med støtte for seks samtidige tilkoplinger er sannsynligheten stor for at du kan bruke alle enhetene dine samtidig.

Man får med på kjøpet alle de tekniske funksjonene man forventer å finne i en moderne VPN-pakke, inkludert støtte for OpenVPN, sterk kryptering og høy ytelse, en såkalt kill switch, samt beskyttelse for DNS-lekkasje slik at identiteten din er sikret. Den litt mer uvanlige funksjonaliteten inkluderer dobbel datakryptering og støtte for Onion (en Tor-basert rutingprosess) for ekstra sikkerhet samt beskyttelse for adware, malware og phishing via NordVPNs CyberSec-teknologi. P2P-støtte er et stort pluss, og klar tale når det gjelder ingen loggføring samt NordVPNs base i Panama gjør at man føler seg over gjennomsnittet forsikret om at ens internettaktiviteter ikke kommer til å være synlige for noen andre.

NordVPN rapporterer at de har en del betydelige forbedringer siden sist gang vi hadde dem under lupen, hvilket inkluderer bedre brukergrensesnitt i appene, høyere hastigheter, bedre kryptering og en offentlig granskning av lovnaden om null loggføring, utført av Price Waterhouse Cooper. Selskapet sier også at de er i ferd med å teste den nye Wireguard-protokollen også, men noen dato for når dette gjøres tilgjengelig foreligger ikke per nå.

Hvis du føler deg overveldet av mengden funksjonalitet eller du roter deg inn i et problem du ikke klarer å rote deg ut av er NordVPNs kundeservice (som er åpne 24 timer i døgnet hver dag) klar til å vise vei, enten via e-post eller via chat. Prisene er rimelige, og om du ikke er helt overbevist om at dette er VPN-tjenesten for deg har NordVPN laget en garantiløsning som gjør at man får pengene tilbake om man bruker tjenesten under 30 dager.

Betalingsmetoder

NordVPN støtter en hel rekke betalingsformer, inkludert kredittkort, Alipay, UnionPay og selv kryptovalutaer (Bilde: NordVPN)

Abonnementtyper og pris

NordVPN har en enkel og tydelig prisstruktur som inneholder fire enkle abonnementtyper.

Man kan velge å betale $11,95 (snaue 108 kroner) i måneden om man velger å betale per måned, $6,99 (snaue 63 kroner) hvis man betaler for et helt år av gangen (omlag 41 % avslag), nede i $3,99 (snaue 36 kroner) om man betaler for to år av gangen og helt nede i tilfredsstillende $2,99 (27 kroner) månedlig over tre år. Dette er framifrå priser som matcher det aller meste av konkurrentene av en viss kvalitet. NordVPN er ikke bare bedre enn kremtjenester som ExpressVPN ($8,32/75 kroner i måneden om man betaler for et helt år), men nærmer seg også budsjettvariantene som Private Internet Access ($3,49/31 kroner om man betaler for to år – og dermed er altså NordVPN billigere om man binder seg til tre år.)

Hver abonnementtype er beskrevet i klartekst og inneholder ingen av de sedvanlige markedsføringstriksene man ofte finner online. Det er ingen misvisende priser i overskrifter, ingen tilbud som forsvinner når man fornyer abonnementet og ingen grunn til å binde seg for årevis av gangen for å få det man blir lovt. Nettsiden forteller en simpelthen hvor mye man må betale i måneden, hvor ofte man får regningen og hvor mye man betaler per gang – hvilket gjør at man med enkelhet forstår hva man sier ja til før man trykker «kjøp».

De positive inntrykkene fortsatte i det vi jobbet oss gjennom registreringsprosessen. Det er ingen grunn til å gi fra deg all personlig informasjon, siden NordVPN bare trenger e-postadressen din. Selv betalingsalternativene er bedre enn hos de fleste andre tjenester, både kort, PayPal, Bitcoin og andre kryptovalutaer (via CoinPayments) og et drøss andre systemer (Alipay, UnionPay, SOFORT Banking med mer) støttes.

Hvis du ikke er helt sikker på hvorvidt NordVPN er riktig tjeneste for deg er det slik at selskapet tilbyr en prøveperiode på syv dager. Det er ikke så lett å finne dette igjen på selve nettsiden, men man kan grave det frem ved å gå direkte til tjenestens egne side for gratis prøveperiode. (Selskapet krever nå kortinformasjon når man starter perioden, men om man kansellerer før det har gått syv dager får man ingen regning.)

Red. Anm.: Per mai 2019 har selskapet gitt seg med prøveperioden på syv dager, angivelig på grunn av misbruk. De har fortsatt en garanti på 30 dager.

Etter man er ferdig med registrering er man også beskyttet av NordVPNs garanti på 30 dager. Glem de snuskete klausulene du kanskje har sett hos andre tjenester, der man for eksempel ikke får pengene tilbake om man har logget seg på «for mange ganger» eller overført «for mye data». Vi har ikke oppdaget noen type forsøk på å vri seg unna avtalen, så det skal være uproblematisk å bruke tjeneste så mye du vil, og om du er misfornøyd kansellere innen de første 30 dagene og få hele beløpet du har betalt refundert.

Personvern

Personvernaspektet man får ut av alle VPN-tjenester baserer seg på støtten for krypteringsteknologier. NordVPN gjør det bra her med en sterk IKev2/IPSec-støtte. Dette gir en AES-256-GCM-kryptering og støtter PFS (perfect forward secrecy) for skifting av nøkler (per nå brukes 3072-biters Diffie-Hellman), hvilket forsikrer en om at selv om en potensiell angriper klarer å komme seg inn én gang, hjelper det dem ingenting neste gang de prøver. Det er et framifrå system som nå brukes som standard av NordVPN på Mac og iOS og er også tilgjengelig i noen av de andre klientene (inkludert Windows).

NordVPNs OpenVPN-apper har også blitt oppdatert slik at de tar i bruk AES-256-GCM fremfor AES-256-CBC som var i bruk tidligere. Dette er ikke akkurat noen sikkerhetsrevolusjon – standardvarianten, AES-256-CBC tilbyr mer enn bra nok beskyttelse – men dette gir likevel tjenesten en teknisk ledelse over de fleste konkurrenter.

Etter at man har koplet til har NordVPN andre triks i ermet for å forbedre ditt personvern. Dette inkluderer Onion over VPN, som ruter trafikken din først gjennom NordVPNs eget nettverk, så gjennom Onion-nettverket og videre til sitt endelige stoppested.

Dette dobbeltlaget med komplekse nettverk gjør at tjenesten blir tregere, men det gjør også at det blir ekstremt vanskelig for andre å spore handlinger tilbake til deg. Og best av alt: Man trenger ikke å forstå noe som helst av hvordan Onion fungerer for å få det til å fungere. Det er ingenting man må installere eller konfigurere, man trenger kun å bruke en av klientene til å kople seg på en av NordVPNs spesialrutere med Onion og systemet gjør resten automatisk.

NordVPN tilbyr også såkalt multihop VPN (eller dobbel VPN), hvilket innebærer at trafikken går først til én VPN-server, så blir kryptert igjen og sendt til en server nummer to før den sendes videre til endestasjonen. Dette er ikke strengt tatt en nødvendighet, ei heller spesielt nyttig, for folk flest, men det er tilgjengelig om man skulle finne et bruksområde. Ikke sakker det ned hastigheten så mye som man skulle tro heller. En kjapp sjekk av våre tester viser at systemet lastet ned med 70 Mbps når man ikke var koplet til, mens hastigheten sank til 45 Mbps når man brukte den beste dobbel-VPN-tilkoplingen vi kunne finne (Storbritannia til Frankrike).

Uansett hvordan man er koplet til NordVPN brukes såkalte kill switches til å unngå at man opplever datalekkasjer om VPN-tilkoplingen forsvinner et øyeblikk. NordVPN skiller seg ut i så måte ved å ha to typer automatiske brytere. En generell variant som blokkerer all internettilgang når man ikke er koplet til VPN-tjenesten (denne kan for øvrig lett slås av om den er upraktisk), og en type som lukker utvalgte applikasjoner hvis tilkoplingen avsluttes.

NordVPN hevder at tjenesten blokkerer DNS-lekkasjer også, og våre tester med DNS Leak Test, IP Leak og andre lignende nettsteder bekreftet dette. Vår DNS-adresse var hele tiden den samme som vår IP-adresse, helt uten DNS, WebRTC eller andre lekkasjer.

Personvern

NordVPN beholder ingen logger (Bilde: NordVPN)

Loggføring

NordVPN hevder at de følger strenge retningslinjer når det gjelder ikke å loggføre trafikk. De fleste VPN-tjenester sier mye av det samme, men akkurat NordVPN definerer dette klarere enn de fleste:

«NordVPN beholder ingen loggføring av din aktivitet på internett. Dette betyr at vi ikke holder øye med hvor lang tid du bruker online, og vi beholder heller ingen loggføringer over IP-adresser eller servere som var i bruk, ei heller nettsteder besøkt eller filer lastet ned.»

Dette dekker ikke bare generell loggføring av dine internettaktiviteter men også loggføring av tilkoplingsdetaljer som for eksempel lagring av innkommende IP-adresse når du kopler til tjenesten og IP-adressen man blir tildelt. (Når andre VPN-tjenester sier «ingen loggføring» utfører de ofte likevel diverse typer loggføring av selve tilkoplingsdelen, så det er godt å høre at NordVPN ikke gjør dette.)

Det VPN-tilbydere sier på sine nettsider er ikke alltid det samme som det som står med små typer, så det lønner seg alltid å sjekke personvernerklæringen og andre lignende dokumenter.

I dette tilfellet fant vi dog absolutt ingen personvernrelaterte overraskelser. Selskapet velger å beholde litt informasjon om deg, men det er ikke snakk om ting du hadde stusset over om du ikke hadde lest personvernerklæringen (e-postadresse, betalingsinformasjon, beskjeder man sender til kundeservice, informasjonskapsler på hjemmesiden.) Og man kan tilmed påvirke selv disse detaljene ved å, for eksempel, bruke en egen e-postadresse for VPN-registreringen og via å betale med Bitcoin.

Dog, toppen av kransekaken, og forskjellig fra hvordan de fleste andre VPN-konkurrenter opererer: man trenger ikke å stole på det selskapet selv sier. Sent i 2018 hyrte NordVPN PwC (Price Waterhouse Cooper) for å gjøre en offentlig gransking av infrastrukturen og tjenestene selskapet tilbyr og for å bekrefte at loggføringsretningslinjene er korrekte. Et blogginnlegg offentliggjort i november 2018 bekreftet at PwC hadde gjennomført undersøkelsen og at NordVPN opererte som tidligere beskrevet.

Rapporten inkluderte ikke mye når det gjelder tekniske detaljer. Det er også mange juridiske restriksjoner på innholdet, vi kan for eksempel ikke engang sitere fra teksten. NordVPNs kunder og prøvekunder kan dog ta en titt, og vi må likevel applaudere selskapet for å ha gjennomført granskingen. Det betyr at NordVPN i større grad kan bevise påstanden om null loggføring, noe som nær sagt alle VPN-tjenester bestemt mener de har.

Hastighetstest

TechRadar bruker en rekke hastighetstester for å undersøke ytelsen til hver VPN-tjeneste vi tester (Bilde: Fast.com)

Ytelse

Selv om personvernfunksjonalitet normalt sett er topprioritet for en VPN-tjeneste er ytelse og hastighet nesten like viktig. Kryptering man ikke klarer å klå er ikke på langt nær like besnærende hvis det gjør at hastigheten på bredbåndet nærmest blir stillestående. Derfor utfører vi en rekke ytelsestester på alle VPN-tjenestene vi skriver om.

Våre undersøkelser begynner i Storbritannia ved å prøve å kople oss på 50 utvalgte NordVPN-servere spredt utover resten av verden. I hver test er vi ute etter å bekrefte at serveren er oppe og går, hvor lang tid det tar å kople seg til, hvor lang latenstid man opplever ved en ping-test samt dobbeltsjekke at serveren er på den fysiske lokasjonen NordVPN påstår at den er. Ingen av disse enkelttestene gir oss informasjon om nedlastingshastigheter, men alle er viktige faktorer i opplevelsen av tjenesten.

Disse første testene viste en over gjennomsnittlig mengde tilkoplingsproblemer. Vi hadde problemer med å kople oss på 4 servere, selv etter to forsøk. Alle VPN-tjenester vil oppleve problemer nå og da, men siden NordVPN hadde en lignende mengde problemer forrige gang vi testet tjenesten ser det ut til at dette er et fortsettende problem.

Med en gang vi kom oss på nett var dog ytelsen hos NordVPN veldig bra. Vi koplet oss raskt på, det var lite latens og hver bidige server befant seg på riktig geografisk sted.

Vi utførte ytterligere ytelsestester ved å ta i bruk Netflix' fast.com for å sjekke hastighetene til fire utvalgte steder: 10 servere i Storbritannia, 13 i USA, 12 i Europa og 18 spredt rundt om i Asia og Australia. Det skal sies at det er lite å hente fra én enkelt hastighetstest, så vi kryssjekket resultatene med Open Speed Test og Ookla's Speedtest. Alle testene ble utført på en Windows 10-maskin via en fiberlinje på 75 Mbps.

Resultatene var generelt sett imponerende. Vår testtilkopling klarer normalt sett rundt 72 Mbps og det å ta i bruk en VPN-server plassert i Storbritannia utgjorde nesten ingen forskjell i hastighet (igjen, for å presisere, vi som utførte denne testen befant oss i England), målingene viste 67-68 Mbps. Europeiske servere i nærheten klarte også brasene og leverte hastigheter mellom 50 og 65 Mbps, avhengig av geografisk plassering. Ytelsen ble noe dårligere andre steder, eksempelvis i Hellas og Polen, der vi var nede i 30 Mbps, men selv disse stedene var raske nok til de fleste formål.

USA klarte seg også for det meste bra. Østkysten gav oss 60-65 Mbps, men falt til omtrent 50 Mbps når vi koplet oss til California.

I vår «Asia pluss»-gruppe råket vi dog på en del problemer. Nedlastingshastighetene ble mindre konsistente og var helt nede i 5 Mbps enkelte steder (Malaysia, Thailand). De fleste serverne klarte likevel langt bedre hastigheter, 40-50 Mbps i Singapore, 40 Mbps i Japan og 25-35 Mbps i Australia, for eksempel. Likevel viser dette at NordVPN ligger noe etter de aller beste konkurrentene.

I vår andre testrunde kjørte vi manuelle hastighetstester fra en dedikert server i USA. Dette lot oss både sjekke hvordan ytelsen fortonet seg fra USA, men også hva slags topphastigheter som eksisterer på de beste VPN-serverne via å ta i bruk vår fantastiske 1 Gbps-linje. (Det er verdt å ha i mente at man til vanlig ikke har tilgang på slike linjer, og at det er særs usannsynlig at man kommer til å oppleve hastighetene vi skriver om her.)

Den høyeste hastigheten vi opplevde i USA var svært bra, alt fra 90-100 Mbps.

Hastighetene i Storbritannia var også imponerende, med et snitt på 80 Mbps. Europeiske servere i nærheten hadde også lignende hastigheter, selv om enkelte steder krøket seg avgårde i et langt mindre tempo (Hellas var nede i 30 Mbps.)

Ytelsen i Asia og Australia matchet det vi så fra Storbritannia, med en topphastighet på 45 Mbps når man koplet seg til Australia og nede i 5 Mbps i Malaysia og Indonesia.

Alt i alt leverer NordVPN særs høye topptall, mens resultatene i de fleste områder er over gjennomsnittet. Tjenesten kan dog ikke helt måle seg med hastighetene og hastighetskonsistensen vi ser hos de best konkurrentene som for eksempel ExpressVPN.

NordVPN

NordVPN har ingen problemer med å omgå blokkeringen av Netflix (Bilde: Netflix)

Netflix

Muligheten til å få tilgang til såkalt geoblokkerte nettsider er en nøkkelfunksjon i enhver VPN-tjeneste. NordVPN sier ikke eksplisitt at de kan omgå blokkering av spesifikke nettsteder eller tjenester, men det står likevel skrevet at tjenesten lar deg «beholde tilgangen til nettsteder og underholdning, glem sensur», hvilket høres bra ut for oss.

Det å måle en i hvor stor grad en VPN-tjeneste klarer å omgå blokkeringer er vanskelig, særlig når nettverket er såpass stort som NordVPN sitt. Vi har likevel utviklet et automatisert testprogram for å hjelpe oss litt på vei. Dette kan gå gjennom alle serverfilene vi fôrer det med, og fortløpende sjekke hvorvidt hvert enkelt server gir oss tilgang til den amerikanske varianten av Netflix, YouTube eller (når vi tester britiske servere) BBC iPlayer.

Det å omgå blokkeringen av YouTube er noe av det enkleste en VPN-tjeneste kan gjøre, men vi er likevel nødt til å teste. Og, joda, NordVPN klarer å gi oss full tilgang til YouTube på alle de aktuelle (amerikanske) serverne.

BBC iPlayer er mer vanskelig, siden tjenesten så godt den kan prøver å blokkere en rekke proxyservere og VPN-adresser. NordVPNs servere i Manchester klarte ikke å få oss innenfor, men via serverne i London klarte vi å strømme alt av innhold.

Netflix pleier å være den største utfordringen og mange VPN-tjenester klarer ikke å omgå blokkeringen i det hele tatt. Igjen hadde NordVPN ingen problemer, og klarte å gi oss alt av innhold med hver bidige server vi prøvde.

Det er godt jobbet, og selv om det ikke betyr at NordVPN vil klare å omgå andre nettsteder, er det likevel tydelig at det store nettverket og den enorme mengden triks tjenesten har i ermet når det gjelder sikkerhet, personvern og kryptering gjør at sannsynligheten for å komme seg inn er bedre en gjennomsnittlig.

NordVPN

NordVPN mener selv at de er «den beste VPN-tjenesten for P2P» (Bilde: NordVPN)

Torrents

VPN-tjenester skryter generelt lite av støtte for P2P-nedlasting og NordVPN er intet unntak. Selv om selskapet hevder at de er «den beste VPN-tjenesten for P2P» nevner ikke fremsiden deres status på P2P-støtte overhodet.

Torrents er ikke støttet på alle serverne, men selskapet avspiser deg ikke med et par valgmuligheter i Amsterdam heller. NordVPN tilbyr hundrevis av P2P-vennlige servere i USA, Storbritannia og mange andre steder i verden. Hvor enn du måtte befinne deg skal det være en passende server i nærheten.

VPN-tjenester som kun støtter noe P2P på noen servere kan være et ork å bruke, særlig om man kopler seg til en server uten P2P-støtte, setter i gang torrentklienten og finner ut at den ikke fungerer. NordVPN er dog smartere enn forventet. Hvis klienten merker P2P-aktivitet kan den automatisk rute om tilkoplingen din til et torrentvennlig alternativ.

NordVPN nevner at de ikke har noen begrensninger når det gjelder båndbredde, så i teorien kan man laste ned så mye man vil. Teksten i små typer inkluderer dog en klausul som sier at man «ikke må utføre handlinger som innebærer eller kan innebære en urimelig eller uforholdsmessig stor last på vår infrastruktur», hvilket betyr at selskapet i teorien kan gjøre noe med brukere som laster ned veldig mye. Likevel er det slik at mange tjenester har lignende klausuler, og vi har ingen grunn til å tro at NordVPN tar i bruk dette smutthullet på urimelige måter.

Samtidig som NordVPN har direkte P2P-støtte har tjenesten også en rekke andre funksjoner som gjør den til et godt valg i torrentøyemed: null loggføring, flere lag med DNS- og trafikklekkasjebeskyttelse, betaling via Bitcoin og andre kryptovalutaer samt ekstrafunksjoner som dobbel VPN og Onion via VPN.

Alt i alt er dette en sterk pakke, men om man er fan av nedlasting via torrents er ExpressVPN også en tjeneste det er verdt å ta en kikk på. Kjernefunksjonaliteten er lignende og selv om ExpressVPN ikke har fullt så mange ekstrafunksjoner (ingen dobbel VPN, for eksempel), støttes P2P på aller serverne, og det er ikke urimelig å hevde at den er enklere i bruk.

NordVPN

NordVPN har klienter for Windows, macOS og Android (Bilde: NordVPN)

Klientinstallasjon

Registrerer man seg hos en VPN-tilbyder er det stor sannsynlighet for at man også vil har lyst til å installere en klient, for ikke å snakke om å teste den ut med en gang. Noen tilbydere gjør dette vanskeligere enn det trenger å være, men NordVPN er ikke en av disse. Trykk på VPN-apps-lenken og nettsiden tilbyr automatisk nedlasting av klienttypen for den enheten du bruker per nå. Litt nedenfor finner du ytterligere lenker til andre støttede plattformer: Windows, Mac, Android, iOS, Linux og Android TV.

En omfattende liste med mer enn 50 leksjoner forklarer en hvordan man konfigurerer tjenesten manuelt. Dette inkluderer forklaringer for et utall plattformer og typer enheter (Chrome OS, Windows Phone, Raspberry Pi, rutere, NAS-enheter, med mer.)

Det er langt flere detaljer her enn man forventer. NordVPN har for eksempel intet mindre enn elleve Windows-leksjoner, hvilket forklarer hvordan man installerer den vanlige klienten, OpenVPN samt guider for manuelt å konfigurere diverse protokoller i Windows XP, 7, 8 og 10.

Eller er du kanskje av typen som vil vite hvordan man skal konfigurere NordVPN som en Socks 5 eller en nettleserproxy? Null problem: Man finner leksjoner som dekker Chrome, Firefox, Opera, Safari, uTorrent, BitTorrent, Vuze, Skype, Deluge med mer.

Det er dog ikke slik at alt er bare fryd og gammen. Hvis du kopler til via OpenVPN vil du antageligvis måtte laste ned passende OVPN-konfigurasjonsfiler, og siden NordVPN har én av disse per server vil man ende opp med over 10 000 av disse i én enkelt mappe.

NordVPNs egne guider viser hvorfor dette er et problem, og sier «OpenVPN GUI-et støtter bare opptil 50 konfigurasjonsfiler i /config/-mappen. Derfor er det slik at du må kopiere bare noen konfigurasjonsfiler til denne mappen. Siden hver fil representerer en server må du på forhånd vite hvilke servere du vil kople deg til.»

Problemet her er at serverfilnavnet bruker bare to bokstaver til å identifisere landet, hvilket kan gjøre at de ser noe kryptiske ut (cr1.nordvpn.com.udp1194.ovpn, kr12.nordvpn.com.udp.ovpn.)

Selv når det er opplagt hva navnet skal være må man likevel se gjennom bokstavelig talt hundrevis av filer som starter på det samme om man for eksempel skal finne en amerikansk server (for eksempel: us2372.nordvpn.com.udp.ovpn, us2373.nordvpn.com.udp.ovpn, us2374.nordvpn.com.udp.ovpn), med ingen klare visuelle hint om hvilke byer noen av disse representerer.

Dette er ikke akkurat praktisk, og de fleste andre tilbydere bruker langt mer logiske filnavn (ExpressVPN bruker navn som «my_expressvpn_usa_-_new_jersey_-_udp.ovpn».) Likevel er ikke dette et enormt problem. Hvis du bruker OpenVPN må man bare sette seg ned og ordne dette én gang; hvis du ikke bruker OpenVPN kommer ikke dette til engang å være på radaren.

Map

Et kart over tilgjengelige servere hjelper en å velge hvilken geografiske lokasjon man skal kople seg til (Bilde: NordVPN)

Windows-klienten

NordVPN gjør det raskt og enkelt å installere Windows-klienten. Vi besøkte nedlastingssiden, siden skjønte hvilken plattform vi brukte, viste oss lenken til Windows-nedlastingen og vi lastet ned og installerte programvaren på under ett minutt.

Klienten åpner ved å vise oss de utallige stedene den støtter på et kart. Dette fungerer på samme måte som et hvilket som helst annet dynamisk kart man har brukt tidligere – bruk venstre musknapp for å dra deg rundt, bruk mushjulet til å zoome inn og ut, la pekeren hvile over et sted for å se navnet – gjør et venstreklikk på et hvilket som helst sted for å kople deg til tjenesten.

Selv om dette ser bra ut er det ikke et spesielt praktisk system. For å finne et spesifikt europeisk sted må man for eksempel forflytte seg til det området på kartet, zoome inn slik at stedsmarkøren ikke overlapper med andre stedsmarkører og faktisk finne det riktige stedet (ikke alle kan se på et kart uten navn og med en gang og se forskjell på Slovakia og Ungarn sånn helt uten videre, for eksempel.) Man mister posisjonen man var i på kartet (og hvor langt man var zoomet inn) når man går ut av programmet også, så om man starter maskinen på nytt må man starte helt forfra igjen.

Locations

NordVPN har til og med spesiallister for P2P (Bilde: NordVPN)

Heldigvis har man en liste på venstre hånd som viser en litt vanligere oversikt over land, sortert alfabetisk. Hvis man bruker det på en helt basal måte kan man bare finne frem landet man trenger, klikke på en knapp og bli koplet til den beste serveren på det stedet. Veldig enkelt.

Trykk på «mer»-knappen og NordVPN viser en liste over servere og byer i det landet (hvis det finnes flere enn én.) Det er gode nyheter for større land, siden man kan få mye ut av for eksempel å vite om man er koplet til New York eller Los Angeles, avhengig av hvor man befinner seg.

Likevel er det problemer med hvordan klienten implementerer dette. Byer vises for eksempel ikke alltid i alfabetisk rekkefølge, så vår liste over amerikanske byer inkluderte sekvenser som «San Francisco», «Chicago», «Dallas», «New York», «Buffalo», «Seattle», «Phoenix» [...], hvilket førte til at vi måtte gå gjennom store deler av listen for å finne det vi var ute etter.

NordVPN

Man kan velge spesifikke servere til spesifikke oppgaver i en spesialliste (Bilde: NordVPN)

Klienten tilbyr også separate spesiallister der man kan velge servere for spesifikke formål: P2P-tilgang, bruke Onion over VPN, dobbelkryptering i dobbel-VPN eller gi en en dedikert IP. Disse fungerer omtrent på samme måte som den vanlige listen. Man kan for eksempel klikke på P2P og la programvaren velge den beste serveren for deg, eller gå gjennom hele listen og finne noe manuelt.

Hvis du mener dette høres strevsomt ut så tar du ikke feil. Man kan legge til enhver server til favorittlisten med et klikk, hvilket gjør at den er langt enklere å finne igjen i etterkant, men NordVPNs merkelige navngivning gjør at det ikke alltid er opplagt hva de er til. Vi la for eksempel til klientens beste P2P-valg som favoritt, men den dukket opp i listen som «United Kingdom #959» sammen med våre andre favoritter «United Kingdom #565» og «United Kingdom #768». Disse kan man ikke forandre navn på, så man blir selvsagt sittende og lure på hvilke servere man lagret med tanke på de ulike bruksområdene.

Etter at man har funnet ut hvilke geografiske lokasjoner man vil bruke fungerer resten av klienten generelt bra. Trykker man på en server vil NordVPN kople seg til i løpet av få sekunder. Klientbrukersnittet oppdateres slik at det viser tilkoplingsstatus og stedet man er koplet til, og i tillegg viser varslingsfeltet når VPN-funksjonaliteten slås av og på.

Bytting av server er også enkelt. Hvis du allerede er koplet til trenger du ikke å avslutte tilkoplingen før du kan åpne en ny. Bare klikk på en hvilken som helst server og klienten vil automatisk kople seg av for så å kople seg på igjen til den nye serveren.

Høyreklikker man på NordVPN-ikonet i varslingsfeltet og vil man se en liste over de sist brukte tilkoplingene, hvilket gjør tilgangen til serverne man nettopp har brukt enkel. Dette er genuint tidsbesparende, og i mange tilfeller kan bety at man aldri trenger å åpne hele programmet.

NordVPN

NordVPN har en rekke nyttige innstillinger (Bilde: NordVPN)

En annen nyttig funksjonalitet befinner seg i innstillingene. Man har ikke bare muligheten til å starte NordVPN-klienten sammen med operativsystemet, men man kan også la den automatisk kople seg til din mest brukte server hver gang den starter, noe som potensielt gjør at man slipper å forholde seg til klienten overhodet.

NordVPNs såkalte kill switch (et system som gjør at man unngår datalekkasjer om VPN-tilkoplingen plutselig skulle falle ut) er også enklere å kontrollere enn det som er normen. En kill switch blokkerer all internettilgang hvis man ikke er koplet til VPN-tjenesten, mens en separat kill switch for programmer lukker spesifikke applikasjoner hvis VPN-tjenesten faller fra (torrent-klienten din, for eksempel.)

Protokollstøtten er ikke videre ekspansiv, i alle fall ikke i Windows-klienten. Man kan kun skifte mellom OpenVPN TCP og UDP, og selv denne valgmuligheten ligger gjemt bort i en avanserte innstillinger-fane.

NordVPN

Man kan sette opp egen DNS for alle VPN-tilkoplinger(Bilde: NordVPN)

Som plaster på såret gir NordVPN deg muligheten til å sette en egen DNS for hver enkelt VPN-tilkopling. De fleste brukere kommer nok ikke til å trenge å bry seg med dette, men om man vet hva man holder på med kan det å skifte DNS for eksempel gjøre surfing raskere eller hjelpe en med å blokkere tilgang til farlige nettsider. Man kan faktisk også legge til flere DNS-servere og skifte mellom dem når man trenger det.

Alt i alt, og selv om NordVPNs Windows-klient har en del problemer tar den seg generelt godt ut og er enkel i bruk. Når man har fått gjort unna grunnkonfigurasjonen er det et komfortabelt verktøy å observere og kontrollere sin VPN-status.

NordVPN

NordVPNs Android-app er en av de mest populære apppene på Google Play Store (Bilde: Google)

Android-appen

NordVPNs Android-app er en av de mest populære på markedet og har mer enn fem millioner nedlastinger og en veldig imponerende skår på 4,4 på Google Play (selv ExpressVPN klarer bare 4,1.)

Selv om vi ikke tar for gitt at disse tilbakemeldingene er helt presise er det også på sin plass å nevne at man gjerne ser VPN-apper få énstjernersanmeldelser uten noen spesielt god grunn. Mange brukere skylder på appen når problemet gjerne ligger et annet sted. Et snitt på 4,4 er derfor rimelig imponerende.

Installasjonen følger mye av den samme ruten som andre tjenester. Trykk på installer, appen lastes ned og installeres og man kan så starte den ved et enkelt trykk.

NordVPN

Mobilappen har et brukergrensesnitt som minner om det man finner i PC-versjonen (Bilde: NordVPN)

Åpner man appen finner man en øvre del av skjermen som viser de tilgjengelige geografiske lokasjonene på et verdenskart mens en nedre del viser en liste over servere. Man vet allerede hvordan dette fungerer, siden det fungerer på samme måte som alle andre kart: knip fingrene igjen for å zoome inn på et område, dra fingeren rundt for å flytte på kartet, trykk på en geografisk lokasjon for å kople til. Enkelt, men lite praktisk.

Man kan måtte ende opp med å zoome veldig inn for å se området man trenger å se. Prøv for eksempel å zoome inn på Europa og man får opp et førtitalls lokasjonsmarkører uten tekst, så om man har lyst til å kople seg til Nord-Makedonia bør man ha geografikunnskapene i orden.

NordVPN

Man kan legge til geografiske lokasjoner til favorittene sine slik at man raskere kan kople seg til (Bilde: NordVPN)

Å skifte mellom lokasjoner som ligger langt fra hverandre innebærer å zoome ut, flytte en hel del på kartet og zoome inn på et annet sted. Igjen, dette er ikke vanskelig, det er dog frustrerende å sulle rundt i brukergrensesnittet mer enn nødvendig.

Heldigvis, og på samme måte som i Windows-klienten, lar NordVPNs Android-app deg bruke en mer konvensjonell liste over land. Hvis du drar fingeren over skjermen i oppadgående retning får man en alfabetisk liste over land, og man kan for eksempel raskt komme seg ned til USA (eller et annet land), trykke på det og umiddelbart bli koplet til den beste serveren i landet.

NordVPN-appen bruker den vanlige «OpenVPN for Android»-programvaren for å lage og kontrollere dine VPN-tilkoplinger, og det er slett ikke dumt. Som bruker trenger man ikke å bekymre seg for NordVPNs potensielt manglende evne til å produsere kode som håndterer VPN-tilkoplinger på en god måte. Dette er allerede et løst problem, og NordVPN benytter seg derfor av et kjent og velfungerende produkt som gjør nøyaktig det det skal.

Hvis man trenger mer kontroll over de geografiske valgene man tar kan man trykke på en menyknapp for å få opp en full liste over servere innad i et land. Android-appen viser nå serverne med regionnavn også, istedenfor de kryptiske servertallene (med andre ord «Los Angeles» fremfor «1284».) Vi er overrasket over at det tok så lang tid å få dette på plass, men forandringen gjør vitterlig appen langt mer praktisk å bruke.

Man kan også ekspandere lokasjonene slik at alle de individuelle serverne vises, men siden man ikke får noen informasjon for eksempel antall brukere eller hvor mye last den har eller takler er nok nyttighetsfaktoren ikke den helt store.

Som vanlig når det gjelder programvare til mobile enheter har Android-appen også færre innstillinger enn klientene til vanlige datamaskiner. For å være mer spesifikk: ingen kill switch-innstillinger og ingen muligheter for å velge sin egen DNS-server.

Det man likevel får er blokkering av reklamer, phishingforsøk og malware via NordVPNs CyberSec samt en smartere autotilkoplingsfunksjon der man kan ekskludere elementer. Man kan for eksempel konfigurere appen til automatisk å kople seg til alle Wi-Fi-aksesspunkter bortsett fra de man har i hjemmet og andre steder man føler seg trygg på, og dermed vil man ende opp med kun å bruke VPN-tjenesten når man vet at man trenger den.

Appen er ikke perfekt, og vi er ikke helt sikre på om kartdelen egentlig tilføyer noe positivt, men bortsett fra det er dette en tiltalende og kapabel app som yter bedre enn de fleste konkurrenter.

NordVPN

NordVPNs iOS-app deler samme design og layout med Android-varianten (Bilde: NordVPN)

iOS-appen

NordVPNs iOS-app installeres med enkelhet og uten overraskelser. Finn den i App Store, installer, åpne, logg inn og man er klar til dyst.

Appen åpnes i det samme, noe besynderlige, kartbrukergrensesnittet som hos de andre klientene, men iOS-utviklerne har faktisk gjort en marginalt bedre jobb. Man kan ikke zoome like langt ut som på Android-versjonen, hvilket betyr at de individuelle lokasjonmarkørene aldri overlapper hverandre, og når kartet vises blir det nedre panelet krympet såpass at det bare er plass til en hurtigtilkoplingsknapp, slik at det aller meste av skjermen brukes til selve kartet.

Vi mener fortsatt at kartkonseptet ikke er den beste måten å skifte mellom geografiske lokasjoner på, og om du er enig er det bare å trekke fingeren opp fra bunnen for å få opp en mer tradisjonell liste over tilgjengelige land. Her kan man kople til et hvilket som helst land ved simpelthen å trykke på det, eller velge individuelle regioner og servere, om du foretrekker det.

NordVPN

Dette er brukergrensesnittet til NordVPNs iOS-app (Bilde: NordVPN)

Alle aspektene ved appen er likevel ikke like bra, iOS-listen over spesialiserte serverkategorier er dessverre litt kortere enn på de andre klientene. Man kan se på og velge servere laget for P2P eller som støtter Onion over VPN, men det er ingen servere laget for dobbel-VPN eller for bruk med dedikert IP. Dette er ikke et stort problem, og dobbel-VPN-funksjonaliteten kommer ikke til å være noe de fleste brukere trenger, men hvis NordVPN prøver å skille seg fra mengden med slik ekstrafunksjonalitet burde disse være tilgjengelige på alle klientene.

iOS-appinnstillingene har også ganske basale valgmuligheter. De gode nyhetene er at det finnes en kill switch som kopler en fra internett om VPN-tilkoplingen faller ut, hvilket er et velkomment pluss for personvernet. NordVPN har også lagt til IP-filtreringssystemet CyberSec siden sist vi testet tjenesten, noe som også er positivt. Men man får ikke kontroll over TCP eller UDP-protokollene, automatisk tilkopling eller såkalte Obfuscated Servers (som kan brukes om man for eksempel befinner seg i et land det er vanskelig å komme seg på et usensurert nett.)

Dette er strengt tatt ikke NordVPN sin feil – Apples sikkerhetsmodell gir utviklere veldig strenge regler vedrørende hva apper faktisk kan gjøre – men det er likevel noe å ha i mente om det er slik at du planlegger å bruke VPN-tjenesten først og fremst på din iPhone.

NordVPN

NordVPN gjør det enkelt å kople til rett fra favorittnettleseren om man tar i bruk nettleserutvidelser (Bilde: NordVPN)

Nettleserutvidelser

VPN-klienter er generelt enkle i bruk, men å faktisk kople seg til kan likevel innebære litt arbeid. Hvis du trenger å omgå blokkeringen av et bestemt nettsted på din bærbare maskin med Windows, vil man for eksempel måtte klikke på ikonet i varslingsfeltet, klikke igjen for å få opp klienten, klikke på land-fanen, ekspandere listen over alle serverne, klikke på serveren man vil ha, vente til man ser at man er koplet til og så komme seg tilbake til nettleseren.

NordVPN tilbyr Chrome og Firefox-utvidelser som kan forenkle denne prosessen ved å la en velge en VPN-lokasjon, så kople til og kople fra direkte fra vinduet i nettleseren.

Etter å ha installert Chrome-utvidelsen dukket et NordVPN-ikon opp i varslingsfeltet. Vi trykket på det og logget oss inn på tjenesten når vi fikk beskjed om det.

Brukergrensesnittet til utvidelsen har ikke kartet man ser i klientene, men det er ikke et stort tap. Man får istedenfor en autotilkoplingsknapp som kopler en til den raskeste serveren samt en knapp for å velge lokasjon, hvilket muliggjør et valg av ett spesifikt land. (Det er ingen mulighet for å velge spesifikke servere innad i et land, NordVPN gjør dette valget for en.)

En liten dialogboks for innstillinger lar en blokkere WebRTC-lekkasjer i Chrome, hvilket potensielt kan hjelpe på personvernsproblematikk, og man kan også slå av og på CyberSec-funksjonaliteten, som fjerner og blokkerer reklame, phishingforsøk og malware.

Vi testet også NordVPNs Firefox-utvidelse. Noen ganger kan VPN-funksjonalitet variere mellom nettleserutvidelser, men ikke denne gangen – NordVPNs Chrome og Firefox-utvidelser har identisk brukergrensesnitt og funksjonalitet.

Sett under ett er ikke dette et like gjennomgående bra oppsett som hos noen av konkurrentene. ExpressVPNs nettleserutvidelser kontrollerer og bruker for eksempel den faktiske ExpressVPN-klienten, så når man tar i bruk utvidelsene i nettleserene beskyttes hele systemet. NordVPN-utvidelsene beskytter nettleseren alene.

Likevel er denne tilnærmingen perfekt for enkelt å omgå blokkeringer av nettsteder, koplingene er langt raskere og ved å bruke NordVPN inni en nettleser kan være nyttig i en del situasjoner (om noen av applikasjonene dine ikke fungerer sammen med en VPN, for eksempel, eller at VPN-klienten reduserer ytelsen til maskinen din.) Vi er uansett glade for at NordVPN tilbyr nettleserutvidelser overhodet – de fleste VPN-tilbydere gjør tross alt ikke det – og sett under ett utgjør dette et pluss i margen.

NordVPN

NordVPN's kunnskapsdatabase har mange hjelpsomme artikler (Bilde: NordVPN)

Kundestøtte

NordVPNs førstelinjeforsvar er kundestøttesiden. Artikler er sortert i kategorier som gir mening (Getting Started, Connectivity, Billing, General Info), og et søkefelt lar en finne artikler via nøkkelord. Merk dog at tjenesten kun har brukerstøtte på Engelsk.

Kunnskapsdatabasen er slett ikke verst, og det finnes en del nyttig informasjon der inne. Skriv for eksempel «speed» i søkefeltet og nettstedet viser en artikkel med overskrift «Speed and Bandwidth» med et drøss relevante tips (start enheter og rutere på nytt, prøv en annen lokasjon, et annet nettverk, forandre på protokollinnstillingene, med mer.)

Artiklene har dog en tendens til å være korte, og det er ikke så mange som vi gjerne skulle ha ønsket at det skulle være. Organiseringen av tekstene er heller ikke av beste sort. Går man til «Getting Started»-seksjonen forventer man for eksempel å finne lenker til artikler om installasjon, men den første listen inneholder ingen. Artiklene på toppen av listene omhandler sjelden de emnene man forventer, og uavhengig av hvilken artikkel man har klikket seg inn på inneholder ofte listen over «relaterte artikler» ikke relaterte artikler i det hele tatt. Hvis man eksempelvis leser en artikkel om hvordan man kan forandre DNS-serverne i Windows, forventer man virkelig at «relaterte artikler»-seksjonen skal starte med «hva man skal gjøre om man har mistet passordet»?

NordVPNs hovedside for hjelpeartikler nevner heller ikke noen andre hjelperessurser. ExpressVPNs kundestøtteside inkluderer for eksempel lenker for å starte chat, sende inn en forespørsel eller en e-post til kundestøtten. NordVPNs side har ikke engang informasjon om noen av disse mulighetene er til stede. Går man lengre ned på siden kan man likevel finne en knapp for kontaktinformasjon, og der inne vil man finne detaljene, men dette skal ikke være nødvendig. Hvis noen trykker «hjelp» bør alle alternativer ligge klare med en gang.

På tross av disse småproblemene finnes det også gode ting å spore. Hvis du ignorerer listene over artikler og bruker søkeverktøyet for å finne det man trenger kan man råke på mye bra innhold, inkludert en hel rekke bra utførte guider over hvordan man setter opp ting for første gang.

Selskapet tilbyr også livestøtte via chat om man trykker på et hjelpeikon nederst i høyre hjørne av skjermen, men av en eller annen grunn, når vi testet tjenesten, var ikke dette ikonet synlig om man brukte uBlock Origin. Når (eller snarere om) man finner ut av dette fungerer chatsystemet veldig bra. Vi spurte et enkelt spørsmål og fikk et hyggelig svar fra en kundebehandler innen 30 sekunder.

Hvis du foretrekker å sende en e-post, for eksempel om man vil legge ved logger eller skjermbilder, så kan det se ut som beskjeden om at det kan ta «opptil 48 timer» gjelder i aller verste fall. Vi sendte en test-e-post klokken 21:20 og fikk et hjelpsomt svar 09:10 dagen etter. Det er ikke fantastisk, men det er sammenlignbart med mange andre VPN-tjenester, og svaret vi fikk var riktig og detaljert nok til å løse problemet vi presenterte for kundestøtten.

TechRadars endelige konklusjon

En besnærende VPN som er raskt og (for det meste) brukervennlig. En noe klønete kartfunksjon i brukergrensesnittet samt enkelte tilkoplingsproblemer trekker ned, men alt i alt er det en tiltalende tjeneste som vil fungere godt for de fleste brukere.