Hvis du vanker i et og annet teknologi- eller gaming-fora, så skal vi vedde på at du har vært borti innlegg fra nybegynnere, som er ute etter råd om hvordan de skal bygge sin første PC. Historisk sett ville dette ha ført til skred med utgreiinger fra alle bauger og kanter, med informasjon om de beste komponentene til de gjeveste prisene, utstyr passende for alle budsjetter, hvor man bør lete etter tilbud, samt generelle tips til monteringen – og det hele ville ha vitnet om at man var del av et kjærkomment fellesskap (hvis man ser bort i fra det lille knippet rare elitister som alltid skal blande seg.)
Det siste halvåret har den ovennevnte responsen i stor grad blitt byttet ut med noe mer nærliggende et enkelt: «lykke til!» For det er altså slik (hvis du tilfeldigvis har bodd under en stein i det siste) at vi er midt oppe i en global komponentmangel, som innbefatter alt fra skjermkort til prosessorer, og som har gjort det nær sagt umulig for vanlige folk å skaffe seg maskinvaren de trenger for å bygge eller oppgradere maskinene sine.
Nå handler alt om spill hos oss i TechRadar! I tiden fremover kommer vi til å servere deg drøssevis av artikler om gaming i alle dets former, på alle plattformer du kan tenke deg, inkludert PC, PlayStation, Xbox og Nintendo. Vi ønsker også at du skal kunne nyte alle dine spill på den absolutt beste og billigste maskinvaren på markedet. Derfor har vi samlet en rekke knalltilbud til deg i en helt egen artikkel – ta turen innom og sjekk om du finner noe som frister!
Av en eller annen grunn, i disse diskusjonene på nett, i sosiale medier og ulike andre fora – som for øvrig er proppfull av frustrasjon over at ting ikke er på lager – finner man aldri folk som diskuterer hvorvidt løsningen kan være å finne i gaming-laptoper. Joda, vi er klare over at disse maskinene ikke er den beste løsningen for alle, men vi har tross alt en del erfaring med testing av både laptoper og stasjonære, og om man avfeier bærbare PC-er totalt har man ikke fulgt med i timen.
Gitt at AMD var litt tregere ute med Radeon 6000-serien til bærbare maskiner, kommer vi her til å fokusere på teknologiene vi faktisk har testet. Vi ser frem til å få prøve flere av de rødkleddes produkter, men selv når vi utelukkende baserer oss på seneste lanseringene til Nvidia, med andre ord, RTX 3000-GPU-er, har vi ærlig talt å gjøre med maskiner som gir oss bakoversveis, samtidig som de fjerner noe av stigmaet som har vært knyttet til kjøp av gaming-laptoper.
Men, er ikke stasjonære billigere/enklere å oppgradere/og så videre?
Vi prøver ikke å omgå fasiten i stasjonær vs. laptop-diskusjonen – det er ingen tvil om at vinneren er relativt åpenbar, gitt at du ikke har spesielle krav til maskinen – men mye avhenger av at du har muligheten til når som helst å strene bort til nærmeste butikk og kjøpe alt du trenger, til anbefalt utsalgspris. Akkurat nå lever vi i en snodig tidsalder der «vent til neste generasjon med å oppgradere»-argumentet har stått sterkt i årevis.
Grunnet en kombinasjon av en global mangel på silisiumbrikker; skjermkortspekulantenes bruk av boter for å kjøpe opp det lille som er igjen på lager (for å så selge til allmennheten til ublu priser); for ikke å snakke om den store kryptobølgen tidligere i år, som førte til at utvinnere gikk til innkjøp av enorme mengder grafikkort, så har det vært svært vanskelig for hvermannsen å få fatt i maskinvare til nybygging av PC-er, og det ser ikke ut til at situasjonen kommer til å bedre seg stort med det første.
Samtidig har de bærbare utgavene av de nye skjermkortene vært på lager i form av diverse gaming-laptoper på tvers av en rekke norske nettbutikker.
Man kan argumentere for at en stasjonær PC er et bedre valg, siden det er såpass enkelt å oppgradere komponentene ved en senere anledning, presumptivt når butikkene får mer utstyr på lager. Dette er selvsagt en helt legitim tankegang, og gitt at hva man kan oppgradere i en gaming-laptop normalt sett er svært begrenset, så kan en stasjonær være en bedre investering på sikt.
Gaming-laptoper er heller ikke billige produkter, så det høres kanskje litt flåsete ut å si «kjøp denne maskinen til 20 000 kroner istedenfor et GeForce RTX 3070-skjermkort med en anbefalt utsalgspris på godt under 6000 kroner», men nå som vi står midt i en skjermkortmangel er det ikke lenger like soleklart hvilken investering som er best. Siden spekulanter og butikker driver prisene opp på bakgrunn av etterspørsel (og vi snakker om priser på godt over det dobbelte av anbefalt utsalgspris i mange tilfeller), så er det svært usannsynlig at du vil klare å få fatt på skjermkortet du er ute etter til en normal pris.
Hvis du higer etter å gjøre større oppgraderinger i den stasjonære gaming-PC-en din, utover skjermkortet, eller nettopp har begynt å utforske mulighetene for å bygge din egen PC, så kan det faktisk være at du vil ende opp som mer fornøyd med et kjøp av en gaming-laptop med et RTX 3000-serie kort enn hvis du venter på delene du trenger til å bygge en PC – og prisen vil antakeligvis bli sammenlignbar, særlig hvis du også skal skaffe deg ny skjerm, ny mus og nytt tastatur.
OK, men laptoper yter dårligere, ikke sant?
Uten å gå rundt grøten: ja. Samtidig må det sies at du i praksis antakeligvis ikke kommer til å merke store forskjellen, gitt at du ikke har planer om å bygge deg et stasjonærmonster med et GeForce RTX 3090-kort og en av de kraftigste prosessorene fra Intel eller AMD – særlig hvis du for det meste spiller på nett i konkurransepregede spill som prioriterer FPS kontra banebrytende grafikk.
Vi har ofte gamingutstyr av ymse slag på testbenken, og det er sjelden vi blir skuffede over toppmodeller innen bærbare PC-er. Modeller som eksempelvis Gigabyte Aorus 17G eller Alienware m17 R4 taklet bokstavelig talt alt vi prøvde å kjøre, attpåtil med tilfredsstillende FPS og fantastisk ytelse i alt fra konkurransespill som «Apex Legends» og «Fortnite» til grafiske storheter som «Cyberpunk 2077» og «Assassin's Creed Valhalla».
Joda, gaming-laptoper er helt klart dyre, men selv de rimeligste alternativene, som eksempelvis Asus TUF Dash F15 (som kan fås til under 10 000 kroner) har støtte for teknologi som ray tracing, skjerm med en oppdateringsfrekvens på 144 Hz og har generelt det meste man trenger av nestegenerasjonsmaskinvare.
Dette gjør at gaming-laptoper er et perfekt valg for studenter eller pendlere som hele tiden er på farten, og som kanskje ikke har råd til å flotte seg med separate maskiner til arbeid og moro. Mange av lanseringene som ble gjort i år har fått et mer hybridisert utseende, og fremstår som mer stilrene og profesjonelle, der de (ifølge onde tunger) glorete RGB-lysene kan slås av når man har lyst på en litt mer visuelt rolig maskin.
Får jeg fortsatt tilgang på ray tracing og DLSS?
Ja, man får denne funksjonaliteten også i GeForce RTX-kort laget for bærbare PC-er, så det er ingenting som mangler om du velger å gå for en gaming-laptop kontra en stasjonær gaming-PC.
For de uinnvidde, så står altså DLSS for «deep learning super sampling». Dette er en AI-basert teknologi fra Nvidia som blant annet hjelper deg med å få høyere bilderate. Dette er selvsagt en veldig forenklet beskrivelse, og for å sette ting på spissen: Man kan se på DLSS som en måte å fremtidssikre maskinen. Har man maskinvare som i typiske tilfeller ville ha hatt problemer med å kjøre et spill på høyere innstillinger med et levelig antall FPS, så kan DLSS redde deg ved å gi deg noe som nesten virker som et naturstridig antall bilder i sekundet. I praksis vil du kjøre spillet på en langt lavere oppløsning, og DLSS vil oppskalere bildet, uten å forringe bildekvaliteten.
Dette gjør at teknologien passer som hånd i hanske sammen med RTX-effekter. De resulterende bildene om man aktiverer for eksempel ray tracing kan være spektakulære – se for eksempel «Minecraft RTX» eller «Cyberpunk 2077» – men resulterer den gjeve grafikken i langt lavere FPS. Bruker man DLSS kan du få i pose og sekk. Skru på rubbel og bit av grafiske innstillinger og du vil likevel ha en jevn og god bilderate.
Hva med fortrinn i gaming?
Ja, du skal ikke se bort i fra det. En del av laptopene vi refererer til har skjermer med en oppdateringsfrekvens på opptil 300 Hz, og vanligvis får man selv de rimeligere modellene med 144 Hz. Er man av typen som konkurrerer og er involvert i e-sport, så kan du være trygg på at du kan ta med deg en gaming-laptop til lokale evenementer (du vet, slik man pleide å gjøre i gamle dager), uten at man må bære på seg ryggmargsbrokk.
Siden vi er inne på e-sport kan vi også nevne Nvidia Reflex – en funksjon som reduserer responstiden i spill som «Rust», «Valorant» og «Fortnite», slik at mengden tid som går mellom et trykk på en museknapp eller en tast og at spillet reagerer på skjermen er så liten som mulig. Dette kommer ikke til å være merkbart for de fleste, men om man er i toppsjiktet i «CS: GO» kan det faktisk utgjøre en forskjell. Det er tross alt snakk om mikrosekunder som skiller vinnerne fra taperne i mange tilfeller.
Vi skal ikke påstå at vi har leet skillz, ofte er det andre som må ta seg av grovarbeidet om vi spiller FPS-spill på nett (selv om vi klarer oss greit i MMO-er og RPG-er), men det er likevel ikke vanskelig å forstå hvorfor mekanismene bak funksjonene kan være alfa og omega for enkelte, særlig om man sammenligner disse nye maskinene med eldre teknologi. Undertegnede hadde inntil nå nylig en stasjonær-PC med en Ryzen 3600X og et GeForce GTX 1060-kort – en maskin som har klart seg helt greit hittil – men enhver ny gaming-laptop vi har prøvd i det siste knuser denne maskinen på nær sagt alle områder.
Lastetidene halveres, spill tar seg svært godt ut, med sylskarp RTX- og DLSS-grafikk, og skjermene (med en oppdateringsfrekvens på opptil 300 Hz) kan nesten ikke sammenlignes med gamle 60 Hz-travere. Enkelte modeller vi har prøvd har til og med hatt mekaniske tastaturer, som føles langt mer eksklusive ut enn de tradisjonelle rubber-dome-baserte variantene. I praksis trenger man bare å skaffe seg en solid gaming-mus, så er man klar til dyst.
Hvis du vurderer å gjøre noen skikkelige storoppgraderinger i gaming-maskinen din, eller snuser på å starte byggingen av en helt ny stasjonær PC, så anbefaler vi på det sterkeste først å ta en titt på gaming-laptoper – snarere enn å kaste deg inn i konkurransen om de få komponentene som finnes på markedet. Stasjonære PC-er kommer alltid til å trone øverst, og yte aller best, men inntil det blir enklere å få fatt i komponenter til normale priser, så er sannsynligheten stor for at du raskere kommer til å få glede av flere spilltimer på en kraftig gaming-laptop.
