Skip to main content

Test: Nikon D3400

Nikons «juniorkamera» får litt mer kraft med D3400

Best in Class

Ytelse

  • Moderat skuddtakt på 5 bilder i sekundet
  • Gjør en god jobb med eksponering og hvitbalanse
  • Fremragende batteritid på 1200 bilder

Vi likte å se at D3400 ikke tenderte mot overeksponering når vi tok bilder av mørkere motiver, men som mange andre speilreflekskameraer, lener det seg mer mot undereksponering når det får motiver med veldig lyse områder. Men med en dedikert knapp for å justere eksponeringskompensasjon på toppen av kameraet, som fungerer sammen med kontrollhjulet bakpå kameraet, er det både kjapt og enkelt å justere for slikt.

Kameraets autohvitbalanse er også svært god, med bare en håndfull feiltrinn iløpet av testtiden. Den klarte seg bedre enn forventet i kunstig lys, og ga bare enkelte motiver et litt kjøligere lys, men under de tradisjonelt vanskelige forholdene hvor kunstig og naturlig lys blandes, gjorde det en prisverdig innsats.

D3400 gjorde en god jobb med eksponeringsmålingen under et stort spenn av lysforhold.

Det er lite sannsynlig at D3400 blir noens førstevalg for actionfotografering, med tanke på at skuddtakten er begrenset til heller beskjedne 5 bilder i sekundet. Dette vil nok fungere fint i de fleste situasjoner, men de som er ute etter å ta lengre bildeserier kan finne det vanskelig hvis de skal ta råbilder.

Kameraets søker gir en behagelig klar, og rimelig lys og korrekt gjengivelse av det som er foran kameraet, men LCD-skjermen kan ikke vippes og har ingen berøringsfunksjon.

Dette er ikke funksjoner vi forventer som standard på introduksjonsmodeller som denne (selv om et knippe av konkurrentene byr på én eller begge), og det viktigste er at den kan gi en riktig gjengivelse av scenen foran kameraet og  med tydelige detaljer, og med 921 000 piksler gjør den en god jobb under jevne forhold inne som ute.

En funksjon som fortjener skryt, er den gode batteritiden [...] dette gir D3400 en stor fordel over andre modeller.

Via kameraets Bluetooth-baserte SnapBridge-system kan du overføre bilder trådløst fra kameraet, noe som krever Nikons dedikerte app med samme navn. Denne funksjonen har ikke blitt godt mottatt siden den ble lansert tidligere i år, og det har ikke vært mulig å koble kameraet sammen med en iPhone 6 i denne testperioden, selv om begge enhetene finner hverandre.

Det er ikke noen stor overraskelse at kameraet ikke strekker seg til å ta opp video i 4K. I stedet nøyer det seg med Full HD, men det er mulig å få gode resultater. Det går an å aktivere manuell eksponeringskontroll, og selv om du ser noe «rolling shutter» i enkelte situasjoner, er det bare når du panorerer raskt at det er et direkte problem.

En funksjon som fortjener skryt, er den gode batteritiden på 1200 bilder. Etter at vi ladet det fullt, holdt kameraet fortsatt tre fulle batteristreker etter to dager med testing. Batteritiden er et problem for mange kompakte systemkameraer, som ofte har små batterier som må både kjøre en LCD-skjerm og en elektronisk søker, selv om batteriet på D3400 er mye større enn de fleste speilrefleksbatteriene (i alle fall i denne klassen). Dette gir D3400 en stor fordel over andre modeller.

En ting som irriterer litt er at Nikon har beholdt feilmeldingen som sier fra om at «this option is not available at the current settings or in the camera's current state». Som er til veldig liten hjelp siden den ikke sier nøyaktig hvilke innstillinger som blokkerer hverandre, noe som kan gjøre at ferske brukere må slå opp i manualen mer enn de egentlig burde behøve.

Bildekvalitet

  • ISO 100-25 600
  • Har ikke lavpassfilter
  • Automatiske bildestiler via «Picture Control»

Siden kameraet ikke har noe lavpassfilter foran bildebrikken, er det mulig å få et høyt detaljnivå i bildene, spesielt hvis du bruker fastoptikk av høy kvalitet, makrooptikk eller en av Nikons pro-orienterte zoom-objektiver. En ting som dog påvirker bildekvaliteten negativt, er det medfølgende 18-55 mm VR-objektivet, særlig i ytterkantene av brennvidden, ved stor vidvinkel og tele. Men bruker du D3400 sammen med god optikk får du bilder med utmerket detaljnivå — slik som bildet under.

Bildebrikken på 24,2 megapiksler er i stand til å lage bilder med et svært bra detaljnivå.

Ved større blenderåpninger blir bildene litt myke, særlig i hjørnene og ut mot kantene, men hvis du unngår tele- og vidvinkelenden kan du få bilder som er veldig skarpe inn mot midten av bildet. Som med mange kit-objektiver kan man se både kromatisk aberrasjon og forvrenging i råfilene, men kameraet gjør en god jobb med å håndtere begge i JPEG-filene.

Det er mulig å hente inn ganske bra med detaljer i etterarbeidet.

De som bruker tid på å behandle bildene sine vil sette pris på kameraets solide dynamiske rekkevidde. Min erfaring er at det var mulig å rette opp bilder som ble undereksponert med så mye som 3-3,5EV (avhengig av ISO-nivået), uten at bildestøy ble et problem — vel, uten å bli et problem man ikke kan håndtere med litt forsiktig støyreduksjon. Ta bare en titt på bildene over.

Kameraets tendens til å undereksponere bilder med enkelte lysere områder betyr også at det bevarer mer detaljer i høylyset, selv om dette er noe man også kan gjøre mye med i etterarbeidet. På punkter og linjer med sterke kontraster er det enkelt å se lilla misfarging som også blir med over i JPEG-ene, så det er noe man må være oppmerksom på i etterarbeid av råfiler.

Under forhold der det trengs høyere ISO, har bilder tatt med opp til ISO 800 fortsatt fine farger og bildestøy er i liten grad et problem, men det blir vanskeligere å fikse i etterarbeidet når man går høyere opp i ISO-verdier. Det er synd kameraet ikke lar oss justere den automatiske støyreduksjonen i noe annen grad enn av eller på, siden enkelte kan foretrekke å justere den i flere trinn. Heldigvis har det medfølgende objektivet innebygget bildestabilisering, noe som reduserer behovet for å presse ISO-en opp når lyset blir svakere.

«Picture Control»-profilen «Friske farger» (Vivid) er et flott valg for blomster og bladverk.

Nikons «Picture Control» gir et oversiktlig utvalg av fargeprofiler, og det er fint å se at vi får «Flat»-profilen som først kom med det mye mer avanserte kameraet D810. Denne er fin å bruke til videoopptak, siden den gir et bedre utgangspunkt for etterarbeid av fargene. Utenom det egner «Standard»-profilen seg best for hverdagsbruk, den gjør ikke fargene så kraftige at de ser unaturlige ut, uten at de blir for tamme heller. Profilen «Friske farger» (Vivid) er et flott valg for blomster og bladverk, og gir fargene akkurat nok pep — selv om alle profilene kan justeres ganske så grundig med parametre for kontrast, fargemetning, lysstyrke og så videre.