Hvorfor du kan stole på TechRadar
Byggekvalitet og håndtering
- Konstruert av polykarbonat
- Få designendringer fra D3300
- Logisk plassering av knapper
D3400 er designet for å være lite og lett, men Nikon har passet på at grepet er stort nok til at du får godt hold på kameraet, og det er plass til å legge tommelen på baksiden uten å dulte borti noen knapper. Med en vekt på bare 650 gram med både batteri, minnekort og kit-objektiv på plass, er dette et av de letteste speilrefleksoppsettene du kan få tak i, rundt 40 gram lettere enn Canon EOS 1300D med dets tilsvarende objektiv, og rundt 200 gram lettere enn et Pentax K-50 med optikk.
Naturlig nok er det ulemper med et så lite og lett kamerhus. Det å kombinerere det med noe annet enn Nikons minste og letteste objektiver skaper for eksempel et heller ubalansert partnerskap, og nesen har lett for å bli klemt bortpå fireveiskontrolleren på baksiden, noe som kan gjøre det keitete å flytte fokuspunktet. Kameraet har heller ikke den samme byggekvaliteten som sine D5xxx-søsken, som for eksempel D5600, men det var også forventet med tanke på den lavere prisen.
Men det er likevel mye positivt å si om dette kameraet. Myk gummi rundt hele kameragrepet gjør at kameraet ligger bedre i hånden, og dette komplementeres av et tilsvarende belegg der vi hviler tommelen på baksiden. Modushjulet er lett å få tak på og rotere, og selv om knappene er litt flate og gjerne kunne hatt et lengre nedtrykk, er størrelsen grei og de er tydelig markerte. Vi liker den programmerbare Fn-knappen på siden av objektivåpningen, særlig siden kameraet ikke har noen dedikert kontroll for ISO-valg. Denne knappen kan settes opp med tre alternative funksjoner. Vi liker også at kameraet har en dedikert knapp til å velge seriemodus og lignende, som du uten tvil vil få nytte av hvis du er tilbøyelig til å fotografere med raske skuddtakter eller med selvutløseren.
Autofokus
- 11 punkts autofokus, et punkt av krysstypen
- Hjelpelys for autofokusen
- Fokuserer tregt i Live View
På lik linje med mange andre APS-C-baserte rivaler, dekker kameraets 11-punkts Multi CAM 1000 AF-system en robust porsjon av søkerbildet, med punktene satt opp i diamantform. Dette er i grunn uendret fra tidligere modeller, men det nye, medfølgende objektivet AF-P 18-55 mm f/3,5-5,6G VR, er laget for å gi rask og stillegående autofokus.
Og det er virkelig veldig stille, med bare en svak dur som lett maskeres av andre lyder rundt. Autofokus er jevnt over rask, og systemet får motivene i fokus så raskt som vi forventer når vi fotograferer i godt lys. I dårlige lysforhold tar det naturlig nok litt lengre tid, men hjelpelyset er ganske kraftig og slår raskt inn når det trengs.
Selv om det bare er fokuspunktet i midten som er av krysstypen for ekstra følsomhet, viser det seg at punktene rett over og under dette også er mer følsomme enn de andre. Min erfaring var at disse tre kunne fokusere på motiver med veldig svake kontraster, der de andre åtte måtte melde pass.
Når vi setter fokus til å følge etter motivet, er den i stand til å holde motivet i fokus mens det beveger seg rundt i bilder, men siden punktene ikke er like tettpakkede som på en enkelte andre kameraer, har det lett for å miste motivsporingen i tilfeller der motivet ikke tak stor nok plass i søkerbildet fra begynnelsen av.
Fokusen blir noe tregere i når vi fotograferer via skjermen, men en sammenligning med et Nikkor-objektiv av tilsvarende størrelse med SWM-motor, viser at den nye AF-P-utgaven er både kjappere og mer stillegående. I godt lys finner kameraet fortsatt målet sitt uten for mye sommel, men under testingen opplevde vi situasjoner i svakt lys der kameraet ikke fant fokus i det hele tatt. Men det vil nok fungere greit for arbeid i studio eller andre situasjoner der du fotograferer med stativ.
Current page: Byggekvalitet, håndtering og autofokus
Forrige side Introduksjon og viktigste funksjoner Neste side Ytelse og bildekvalitet