Datasikkerhet (eller cybersikkerhet) er noe man stadig leser om. Hacking, virus, malware, spyware og svindel på nett er uttrykk man møter på forsiden av aviser og på nyhetene. Men hvor bekymret bør man være?
Dette er en liten guide til deg som er usikker på internett og ikke helt vet hva eller hvem man kan stole på.
Denne artikkelen er ikke skrevet av en ekspert på internett eller sikkerhet, det er kun ment som en veiviser. Man bør følge rådene til eksperter og lytte til folk som har god erfaring innen datasikkerhet.
Grunnleggende tips
- Finn en "datavenn". Snakk med en person som kan litt om data, et familiemedlem, en nabo, en venn eller lignende som du kan spørre om datasikkerhet. Vi kan kalle det en «datavenn». Det er ikke flaut å være usikker.
- Be om hjelp dersom uhellet har skjedd. I de fleste tilfeller er det riktig å kontakte politiet. De har eksperter som kan gi deg tips og råd om hva du skal gjøre. Det er kanskje flaut å innrømme at man har blitt lurt, men flauheten vil gå raskt over når problemet er løst.
- Ikke kjøp ting via Facebook. Ser du et kjempetilbud som virker for godt til å være sant? Da er det ofte useriøst. Besøk heller nettsiden som har produktet du er interessert i. Er det en butikk du kjenner igjen? Virker den seriøs? Spør gjerne en bekjent om å sjekke butikken for deg.
- Ikke oppgi informasjon over telefon, mail eller chat – noensinne. Uansett hvor troverdig det kan høres ut er det ingen seriøse bedrifter som vil spørre deg om dette.
- Ikke klikk på linker som kommer på mail eller chat, selv om det kommer fra en god venn. Spør heller avsenderen om hva dette er og hvorfor de har sendt det til deg. Les mer om dette på nettvett.no
- Dersom du ikke kjenner avsenderen av mail, sms eller chatmelding: Slett den!
Datasikkerhet – hvor farlig er internett?
Om man reiser til en storby er de aller fleste flinke til å passe på lommebok, nøkler og mobiltelefon. I tillegg har man ofte undersøkt hvilke steder i byen man helst ikke bør besøke for å unngå mulige problemer. Nøyaktig slik bør man også oppføre seg på internett: Vær på vakt og ta noen forholdsregler, så burde det gå bra.
De aller fleste farlighetene du møter på internett har ett felles mål: De vil ha pengene dine. Enten ved at du betaler for falske produkter, sender penger for å hjelpe noen som egentlig ikke trenger hjelp – eller ved at de låser datamaskinen din og vil ha penger for å låse den opp.
Selv om alle mulige farer på internett kan høres overveldende og skumle ut, har de fleste en fellesnevner: Du kan unngå dem på egen hånd. De aller fleste som har blitt hacket, lurt eller svindlet har gjort noe som gjør det mulig å bli rammet. Det er sjelden med vilje, men offeret har svært ofte klikket på noe, gitt bort informasjon eller betalt penger. Og dermed er det ikke internett i seg selv som er farlig, det er vår oppførsel på internett som er litt for slepphendt.
Om du allerede er en erfaren databruker og har god innsikt i sikkerhetsløsninger, kan du kanskje finne noe å lese i våre artikler om:
Huskeregler for internett
Nettstedet sikresiden.no har en glimrende oversikt over huskeregler for internett:
Et av de viktigste punktene er: «Passord skal aldri deles med noen, heller ikke med IT-support. Seriøse aktører ber deg aldri om å oppgi passord. Passord skal heller ikke sendes via e-post, chat eller lignende.»
Her er en fin video med 10 råd for god datasikkerhet. Laget av Magnus Nohr i et samarbeid mellom avdeling for Informasjonsteknologi og Lærerutdanning på Høgskolen i Østfold:
Huskeregler for passord
Passord er den viktigste funksjonen for å unngå problemer på internett. Så dette bør du ta på alvor. Nettvett.no har laget en fin liste på hvordan du bør lage og oppbevare passord
Noen av de mest interessante punktene er:
* De fleste nettlesere gir deg et forslag om å huske passordet ditt første gang du logger inn på en ny nettside. Ikke gjør det.
* Dersom du synes et passordhåndteringsprogram er for vanskelig å forholde seg til, kan du heller skrive ned passordene dine. Det er viktigere at man har gode og unike passord på alle tjenester enn at man er i stand til å huske alle sammen. Skriv passordene ned på et papir som du lagrer på et trygt sted.
Datasikkerhet: Sikkerhetsprogrammer
Datamaskiner har innebygget beskyttelse som brannmur og antivirus. Og den beskyttelsen er god nok for de aller fleste. Dersom du bruker internett for å lese nyheter, sjekke mail og betale regninger, trenger du ikke foreta deg noe ekstra med tanke på sikkerhetsprogrammer. Men også her trenger du sunn fornuft. Vi har skrevet en kort sak om gratis antivirus (som allerede er installert på datamaskinen din).
Dersom du kaster deg over kjempetilbud du finner på Facebook, forsøker å se filmer eller fotballkamper uten å betale for dem eller leter etter erotisk materiale må du nesten regne med at du før eller siden kan havne i problemer. Dette er nok et eksempel på at dine egne handlinger på internett som regel er årsaken til at negative situasjoner oppstår.
Hva betyr uttrykkene?
- Hacking er når fremmede får tilgang til din datamaskin, dine kontoer eller programmer. Hvordan hacker man? Hackerne får noen til å gi tilgang eller invitere seg inn! Det skjer oftest fordi man har klikket på linker eller åpnet filer man ikke burde åpnet.
- Virus er ondsinnet programvare som installeres på datamaskinen din. Dette hender også som regel fordi man selv har klikket på noe man burde latt være.
- Spyware er programvare som spionerer på deg på datamaskinen din. Programmet ser hva du gjør og kan lagre informasjonen du skriver inn, som for eksempel passordene dine.
- Malware er en samlebetegnelse på ondsinnet programvare. Virus og spyware kalles også Malware.
- Løspengevirus er en type virusprogram som låser filer på datamaskinen din eller låser hele pc'en. Deretter vil menneskene bak kreve penger av deg for å låse den opp igjen. Ikke betal dem! Kontakt i stedet politiet.
