Nvidia hadde en del interessant å melde i sit hovedinlegg under Computex 2022, men det var nok bare de spesielt interesserte i Europa som klarte å holde øyelokkene oppe da selskapet introduserte nyvinningene fra scenekanten.
Sendingen startet klokken 05:00 på morgenkvisten den 24. mai, litt i tidligste laget for de fleste av oss. Heldigvis er det en og annen journalist som trosser biologiske funksjoner, slik at du kan få med deg sammendraget av alt som ble presentert fra Nvidia uten å gjespe deg ihjel.
Nvidia er selvsagt ikke det eneste selskapet som har mye på hjertet under Computex i år, så om du er ute etter mer informasjon om evenementet kan du ta en titt på samlesiden våre britiske kolleger har laget.
AMD sto for eksempel for den største ståheien den 23. mai, da Lisa Su kunne briljere med en demonstrasjon av nye Zen 4-baserte prototyper i Ryzen 7000-serien. Selskapet hevdet blant annet at en en 16-kjernersvariant av de nye CPU-ene vil yte 30 % bedre enn en Intel Core i9-1200K i Blender.
Grace Hopper Superchips
Nvidias Grace- og Hopper-prosessorer (henholdsvis CPU og GPU), som fortrinnsvis kommer til å sitte i datasentre over hele verden, skal lanseres tidlig i 2023, melder selskapet. Selv om dette ikke direkte påvirker tilhengere av Nvidia-utstyr på gamingfronten, finnes det ikke mangel på entusiasme hos alle som sysler med datasentre og maskinlæring.
I hovedinnlegget sa Nvidia at Taiwans ledende produsenter kommer til å lansere den første bølgen systemer som baserer seg på prosessorpakker Nvidia kaller Grace CPU Superchip og Grace Hopper Superchip (som for øvrig ble ymtet om i fjor.) For ordens skyld, «Hopper» refererer til GPU-arkitekturen Nvidia bruker i disse datasenter-prosessorene. De ovennevnte serverne kan ta seg av en lang rekke arbeidsoppgaver, som eksempelvis AI, skyprosessering og store mengder generalisert prosessering.
Nvidia nevnte gaming i presentasjonen, men dette er ikke brikker du bør ha på radaren hvis du er ute etter å bygge en PC til hjemmebruk. Her er det snakk om prosessering i langt større skala, til bruk i utvikling eller om man vil sette opp servere som er vert for tusenvis av spillere.
Nvidia bruker for øvrig eldre varianter av slike serverprosessorer i sin GeForce Now-strømmetjeneste.
«En ny form for datasenter er på vei – AI-fabrikker som prosesserer og raffinerer hele fjell med data for å produsere informasjon – og Nvidia jobber tett med våre taiwanske partnere i byggingen av systemene som muliggjør denne transformasjonen», sa Ian Buck, visepresident i Hyperscale og HPC-avdelingen i Nvidia.
«Disse nye systemene fra våre partnere, drevet av våre Grace Superchips, kommer til å introdusere kraften i akselerert dataprosessering til nye markeder og industrier over hele verden.»
Da Nvidia introduserte Grace Hopper CPU Superchip under GTC 2022 ble det ymtet om en del smått utrolige detaljer angående ytelsen i ARM-prosessoren. Selskapet hevder at brikken klarer å yte 1,5 ganger bedre enn to AMD EPYC-prosessorer med 64 kjerner, samtidig som den bruker 50 % mindre strøm.
Den nye Arm Neoverse-baserte datasenter-CPU-en, med 144 ARM-kjerner, er i realiteten laget av to separate CPU-er, koplet sammen med selskapets NVLink-teknologi (såkalt C2C.)
Alle de fire referansesystemene som ble vist under presentasjonen tok i bruk Nvidias ARM-baserte «Superchip»-modeller (Grace og Grace Hopper), som ble annonsert under GTC tidligere i år.
Flere spill får støtte for DLSS, Reflex og ray tracing
I forkant hadde vi forhåpninger om at Nvidia ville komme med en detalj eller to angående de kommende Lovelace-GPU-ene (RTX 4000-serien), som skal være på vei ut døra senere i år. Ampere-etterfølgeren glimret dog med sitt fravær, og ble ikke nevnt med et kløyva ord.
Presentasjonen var likevel ikke kjemisk renset for gaming-innhold. Vi fikk blant annet en liste over alle spill som er i ferd med å få såkalt RTX-støtte, med andre ord titler som kan bruke funksjoner som DLSS, Nvidia Reflex og ray tracing.
All informasjonen er å finne på Nvidia-hjemmesiden. «Siden lanseringen av DLSS har over 180 spill og applikasjoner lagt til støtte for teknologien», skriver Nvidia på nettsiden, som i tillegg gir tilgang til en del videosnutter der man kan se forskjellen i ytelse i de ovennevnte spillene, med og uten DLSS påslått.
Den fullstendige listen over spill som nå får DLSS-støtte er som følger:
- Deep Rock Galactic
- F1 22
- LEAP
- Ghost
- Loopmancer
- Hitman 3
- Hydroneer
- Propnite
- Raji: An Ancient Epic
- Vampire: The Masquerade - Swansong
- Turbo Sloths
- Warstride Challenges
Nvidia nevnte også at Reflex, en funksjon som kan senke mengden forsinkelse i maskinen din via en kombinasjon av en bedret kopling mellom GPU og CPU og spilloptimaliseringer, er på vei til fire nye spill. Slik funksjonalitet inkluderes gjerne i populære e-sporter, så det er litt snodig at «Icarus» (et PvE-survivalspill som foregår i en åpen verden) er med på lasset, men vi skal ikke fordømme innsatsen før vi har sett forskjellen i ytelse med våre egne øyne.
De fire spillene som nå får støtte for Nvidia Reflex er de følgende:
- Icarus
- My Time At Sandrock
- Soda Crisis
- Warstride Challenges
Verdens raskeste gaming-skjerm
Overraskende nok introduserte Nvidia også en gaming-skjerm under årets Computex-messe. Det kom bardus på, men det er alltid hyggelig med konkurranse i dette segmentet, for dette er ikke en hvilken som helst skjerm – ASUS ROG Swift 500 Hz har altså støtte for en oppdateringsfrekvens på 500 Hz, og er dermed verdens raskeste gaming-skjerm per nå.
Nvidias hjemmeside melder det følgende om skjermen: «Denne 500 Hz-skjermen har blitt laget fra topp til bunn med tanke på e-sport, og bruker et helt nytt E-TN (Esports TN)-panel for å få mest mulig klarhet i bevegelse. Den har også en Nvidia G-SYNC Esports-modus med justerbare e-sports-farger, og selvfølgelig støtte for Nvidia Reflex Analyzer, slik at brukere kan måle systemforsinkelser ved bruk av Nvidia Reflex-mus og GeForce GPU.»
Vi fikk også servert en video som beskriver fordelene med 500 Hz oppdateringsfrekvens kontra 144 Hz (den mest populære frekvensen rimelige gaming-skjermer bruker nå om dagen). Vi har våre tvil om denne skjermen kommer til å utgjøre store forskjellen for spillere som ikke er profesjonelle. Øyet har en teoretisk grense på omtrent 300 Hz (ved perfekt kontrast), men kombinasjonen mus/skjerm (hånd/øye) kan potensielt gjøre at man «merker forskjellen». Likevel skal det mye til om kamper på nett blir avgjort på bakgrunn av forsinkelser i denne størrelsesordenen.
Vi gleder oss uansett til å prøve teknologien. Kanskje LCD-skjermer endelig har tatt igjen CRT på responstid?
