Intels administrerende direktør hadde følgende lovnader i forkant av lanseringen av Alder Lake-prosessorene denne uken: Intel kommer til å holde tritt med – og til og med bryte – Moores lov, i det selskapet i det kommende tiåret skal produsere stadig raskere prosessorer. Rivalene vil, ifølge Intel, ikke klare å holde følge.
Intels legendariske grunnlegger, Gordon Moore, er viden kjent for industriaksiomet Moores lov, som sier at antallet transistorer som kan få plass i en prosessor dobles omtrentlig hvert andre år. Desto flere transistorer i en brikke, desto mer ytelse kan man forvente. Spådommen holdt i nærmere femti år, men har råket på problemer i det siste.
Transistorer er allerede nede i såpass små størrelser at det har blitt svært vanskelig å krympe de fysisk, noe som har ført til stagnasjon i en industri som er vant til rask og omveltende fremgang.
Derfor er naturlig at Gelsingers uttalelser har fått en del oppmerksomhet i det siste. «Moores lov lever i beste velgående», sa Gelsinger ifølge PCWorld. «I dag forutser vi at vi kommer til å opprettholde eller til og med være raskere enn Moores lov i det neste tiåret.»
«Vi er i ferd med å gå inn i en periode med opprettholdt, om ikke en supervariant av Moores lov», la Gelsinger til. «Vi forventer til og med å bøye kurven raskere enn en dobling hvert andre år. Og vi kommer ikke til å hvile før den periodiske tabell er gjennomgått. Vi, som forvaltere av Moores lov, kommer til å være ubøyelige i vår vei mot innovasjon innen silisiumets magi.»
Årsaken, sier Gelsinger, er at nye fremskritt i transistorproduksjon har et potensial som kan bryte den fastlåste posisjonen transistorer er i, og til og med akselerere tempoet på antallet transistorer. Selv om halvlederindustrien nå er i ferd med å bevege seg over på den nye såkalte Extreme Ultraviolet (EUV)-litografiprosessen, noe som i seg selv vil tillate at man kan produsere flere transistorer på samme mengde plass, så er Intel nå i ferd med å gå et skritt videre, og bruke såkalt High-NA EUV, en enda mer avansert litografiprosess.
I tillegg vil Intels Foveros Omni-modell gjøre at man kan ekspandere brikkene vertikalt, noe som vil gjøre at plassmangelen, på det horisontale plan, blir mindre presserende.
Kommentar: Kan Intel komme tilbake? Det bør være mulig
Etter å ha slitt i noen år ser det ut til at Intel har posisjonert seg bra for et comeback, blant annet takket være den nært forestående Alder Lake-prosessorserien. Det nye CPU-designet, som har en såkalt big.LITTLE-arkitektur (en type kjernesammensetning Arm er kjent for), skiller seg markant fra produktene til erkerivalen AMD, som antakeligvis ikke kommer til å sysle med kjerner av forskjellige typer (i samme prosessor) før tidligst i Zen 5, eller mer sannsynlig, i Zen 6.
Den heterogene sammensetningen av kjerner, i kombinasjon med et totrinnshopp i EUV-prosess, kan resultere i at Intel får forspranget. Og siden Intel i stor grad setter sin lit til sin egen produksjonsprosess, så er det sannsynlig at innovasjonene som gjøres på dette feltet holdes innad i selskapet. Noe som potensielt kan gi et fortrinn kontra AMD og Apple, som begge avhenger av halvlederprodusenten TSMC.
«Du vet, jeg tror vi kommer til å ligge et komfortabelt stykke foran alle andre i industrien», sa Gelsinger. «Jeg tror ikke at noen andre kommer til å være med på lasset. Men, jeg regner med, nå som vi ser at [innovasjonene] kommer på plass, du vet, vi kommer bare til å legge til fordeler [med IDM 2.0-strategien], i det vi nå ser ut mot resten av tiåret.»
