Stiftelsen Elektronikkbransjen presenterte i dag sine salgstall for 2021. Etter rekordåret 2020, der nordmenn gikk mann av huse for å skaffe seg elektronikk som gjorde pandemien og tiden hjemme mer levelig, tok vi foten av gasspedalen i 2021 – men oppussingen og gamingen fortsetter.
Et av områdene med størst vekst i året som gikk var innen store hvitevarer, en fortsettelse av trenden fra 2020.
«Det ser ut som vi har pusset opp både bad og kjøkken i 2021, og salget av store hvitevarer er opp åtte prosent målt i antall og ni prosent i verdi», sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen.
«Salget av store hvitevarer øker kraftig i de aller fleste kategoriene, både innen vask-, tørk- og kjøleprodukter. Det ble solgt 1,56 millioner hvitevarer til en verdi på ni milliarder kroner i 2021.»
Nordmenn lot seg også underholde i heimen i 2021. Gaming-maskiner, både bærbare og stasjonære, hadde en vekst på hele 24 prosent målt i antall enheter solgt, mens antallet konsoller solgt er opp med 26 prosent – og hadde flere butikker hatt de mest populære varene på lager hadde nok tallene vært enda gjevere.
«Tilbakemeldingene fra bransjen er at salgstallene kunne vært enda høyere, men globale leveranseproblemer bremset tilgjengeligheten av produktene», sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen.
Alle som har vært på utkikk etter en PS5 eller en Xbox Series X det siste året kjenner seg antakeligvis godt igjen i den beskrivelsen.
Den yngre garde strømmer mest
Vi strømmer stadig mer, men totalveksten i 2021 var på beskjedne én prosent. Likevel er det enkelte som strømmer mer enn andre.
«I snitt abonnerer norske husholdninger på to forskjellige strømmetjenester, men det er forskjeller mellom aldersgruppene. Personer mellom 18 og 29 år abonnerer i gjennomsnitt på 2,5 ulike strømmetjenester, mens tilsvarende tall for personer i aldersgruppen 60 år og eldre er 1,1», sier Ottermo.
TV-ene i norske hus og hytter eser stadig ut til større modeller, og nå er det faktisk 65 tommer som er den nye «folkemodellen», men totalsalget har gått kraftig ned fra 2020, en periode der mange antakeligvis ville sikre hjemmeunderholdningen i møte med nedstengning og mye hjemmesitting.
Dyrere mobiler, men mange velger gjenbruk
Unge er også overrepresenterte når det gjelder bruktkjøp. På tross av at nordmenn flest velger stadig dyrere mobiltelefoner, og heller venter flere år mellom kjøpene (gjennomsnittlig levealder på en mobiltelefon i 2021 nærmet seg tre år), så er vi også villige til å kjøpe brukt, om det er en mulighet.
4 av 6 nordmenn over 60 år er positivt innstilte til kjøp av bruktvarer, ifølge en undersøkelse utført av Elektronikkbransjen – men andelen er hele 8 av 10 blant nordmenn mellom 18 og 29.
«56 prosent av nordmenn sier de vil vurdere å kjøpe et brukt elektronikkprodukt dersom det er en mulighet. Mobil og TV er det mest populære produkttypene å kjøpe brukt, deretter følger hvitevarer», forklarer Ottemo.
OmBrukt er et konsept som ble startet høsten 2019, og er et samarbeid som omfatter flere store aktører innen norsk salg og avfallshåndtering av elektronikk . Målet er å etablere en sterk ordning for godkjenning og merking av produkter som tilgjengeligjøres for ombruk, men også sørge for at varer blir håndtert på riktig måte når levetiden er over.
Du kan lese mer om OmBrukt og hvordan du kan bli en del av sirkulærøkonomien på deres hjemmesider.
