LG lanserer TV-modeller med AI

Årets TV-er fra LG ble lansert i Norge forrige tirsdag. Vi var tilstede da modellene ble avduket for det norske markedet, og selv om 2019 på overflaten kunne virke som et hvileår for LG, hadde den koreanske produsenten en del interessante detaljer på lager. 

Niende generasjon OLED er trekkplasteret, og i år dytter også LG LCD-teknologien NanoCell frem i rampelyset. Dette er en teknologi som har blitt brukt i tidligere LCD-baserte TV-er fra LG, men i år dropper de «Super UHD»-navnet til fordel for «NanoCell», som altså beskriver typen LCD-paneler som brukes. Litt mer ryddig, vil kanskje noen si. 

Gaming

De av oss som spiller har mye å se frem til i årets modeller. De to gjeveste LCD-modellene, samt alle OLED-modellene har støtte for HDMI 2.1 i sine innganger. Dette vil i praksis si at en hel rekke nye teknologier er på vei inn de norske stuer, mange særlig rettet mot spilling. 

De foregående OLED-modellene fra LG fikk for eksempel kritikk for en såkalt input lag på 21 millisekunder (dette gjør at ethvert trykk på kontrolleren vises visuelt på skjermen et godt stykke i etterkant av at fingeren beveger seg), mens 2019-modellene nå har fått dette tallet ned til 12-13 millisekunder. Ifølge LG selv skyldes dette en oppgradering av årets OLED-paneler og elektronikken bak, men med tanke på at HDMI 2.1 støtter Quick Frame Transport (QFT), som nettopp tar sikte på å senke input lag, ville det ikke være overraskende om den nye teknologien har en finger med i spillet. 

OLED-panelene har i tillegg en oppdateringsfrekvens på 120 Hz, og i kombinasjon med Variable Refresh Rate (VRR), nok en nyvinning i HDMI 2.1-standarden, vil alle støttede enheter (nestegenerasjonskonsoller som PlayStation 5 og Xbox Two, for eksempel) styre oppdateringsfrekvensen til TV-ene via antall bilder per sekund det aktuelle innholdet spilles av i. Hvis du for eksempel spiller «Cyberpunk 2077» på PlayStation 5-maskinen din, og den klarer 49 bilder i sekundet i én scene og 76 i et annen, vil oppdateringsfrekvensen til TV-en tilpasse seg etter dette, og man slipper problemer som tearing og hakking. 

LGs 2019-modeller i Norge

NanoCell TV SM9800
65’’: 36.990 NOK
55’’: 26.990 NOK

OLED TV C9
77’’: 79.990 NOK
65’’: 34.990 NOK
55’’: 24.990 NOK

OLED TV E9
65’’: 39.990 NOK
55’’: 29.990 NOK

Fokus på AI

Et OLED-spesifikt problem som slår spesielt hardt ned på gamere er innbrenning. Alt fra «Civilization 6» til «The Witcher 3» har statiske visuelle elementer, og når et OLED-panel konstant viser disse over lengre tid kan man gjerne få problemer med informasjon om akutt helsesituasjon til diverse monstre iblandet Dagsrevyen. LG inkluderer dog et system som analyserer bildene som vises, identifiserer statiske elementer, og for eksempel dimmer disse slik at innbrenning i mindre grad finner sted. 

Dette er en del av AI-delen LG markedsfører hardt i årets modeller. Skjønt, alt som kalles AI i dag er selvsagt ikke AI. Dette gjelder også enkelte deler av LGs assortiment, men akkurat når det gjelder bildedelen, «AI Picture», har LG benyttet seg av nevrale nettverk for å kunne trene AI-delen av bildeprosesseringen til å kjenne igjen bildestrukturer og utifra dette gjøre finjusteringer spesialtilpasset ethvert bilde som befinner seg på TV-skjermen. Fordelen med dette er at LG kontinuerlig trener sine nevrale nettverk til å bli bedre, og at man gjennom firmware på sikt potensielt kan få enda bedre bildeprosessering. 

I tillegg til «AI Picture» får man også «AI Sound», «AI Brightness» og «AI Recommendation». Der førstnevnte maner frem en viss forståelse for begrepsbruken, klarer ikke de andre konseptene helt å overbevise. «AI Brightness» kombinerer automatisk dimming med en litt smartere bildeprofil, slik at TV-en i tillegg til å forandre på lysstyrken basert på lysmengde i rommet, også vil for eksempel trekke enkelte elementer av bildet i en viss retning. Typisk: det er lyst i rommet, TV-en viser dermed et bilde som generelt er lysere, men som også har lysnet de mørkere områdene i scenen. 

«AI Sound», på sin side, prøver å «åpne opp» lyden som kommer fra de knøttsmå høyttalerne som følger med på lasset, men ender opp med kun å høres ut som litt ekstra romklang. «AI Recommendation» automatiserer en del innstillinger basert hva TV-en detekterer at man har koplet til. 

Selv om det i økende grad gir mening å sjekke under senga etter Ultron, føler jeg meg ganske trygg på at LGs TV-er ikke blir mannevonde med det aller første. «AI Picture» er tidvis imponerende, men de øvrige implementeringene av det LG kaller AI er i beste fall tidvis brukbare. 

Bilde 1 av 5

E9, SM9800 og C9.

E9, SM9800 og C9.
Bilde 2 av 5

LG vil forenkle TV-hverdagen.

LG vil forenkle TV-hverdagen.
Bilde 3 av 5

Tanken er god, men teknisk engelsk språk er komplisert for de fleste.

Tanken er god, men teknisk engelsk språk er komplisert for de fleste.
Bilde 4 av 5

Erik Svalberg, produktspesialist i LG, viser frem WebOS.

Erik Svalberg, produktspesialist i LG, viser frem WebOS.
Bilde 5 av 5

En visuell demonstrasjon av AI Picture.

En visuell demonstrasjon av AI Picture.

IoT, norskproblemer og ny prosessor

Nytt i WebOS (LGs proprietære TV-OS) i år er støtte for IoT, slik at man fra TV-en kan kontrollere andre smartenheter man måtte finne på å ha i hjemmet. LG har støtte for både Apples og Googles løsninger, og har et brukergrensesnitt som integrerer IoT-kontroll med LGs Magic Remote og stemmekontroll. 

Et fokusområde for LG er at det ikke skal være komplisert å bruke en TV, og med WebOS satser de på å forenkle måten man interagerer med operativsystemet, særlig når det gjelder bruk av stemmestyring. Det store problemet er fortsatt at lokaliseringen ikke har nådd Skandinavia enda. LG forsikrer oss om at de har planer, og at Sverige kan få sitt språk integrert allerede i sommer, men at Norge mest sannsynlig henger noe etter dette. De forenklende elementene i OS-et er nok mest aktuelle for personer som ikke er helt stødige i engelsk, og i og med at stemmestyringen fortsatt er på engelsk er det vanskelig å se hvordan dette vil være et solid salgsargument her på berget. 

Mer interessant er nok den nye prosessoren LG har døpt «α9 Gen 2 Intelligent Processor», som ikke bare styrer med AI-delen, men som alltid også bedriver god gammeldags bildeprosessering. Mest blest har det vært rundt problemområder som manglende detaljer i mørke scener på OLED og såkalt «crushed blacks» (bildeområder der prosesseringen skyver mørke områder «under» helt sort, og dermed skaper store svarte flekker), noe LG har tatt tak i og fått orden på. Uten at noen spurte har de også virkelig slått på stortromma når det gjelder oppskalering. Man kan fôre 2019-modellene til LG med omtrent hva det måtte være, og det tar seg likevel godt ut.

Modeller

De ovennevnte nyvinningene fordeler seg utover syv nye LCD og OLED-modeller. NanoCell (LCD)-teknologien får man i SM9800, enten på 55 eller 65 tommer, mens OLED finner man i C9 og E9-modellene på henholdsvis 55, 65 og 77 tommer; og 55 og 65 tommer. 

Om man ikke er LCD-fantast er antageligvis C9 den mest aktuelle modellen for de aller fleste. C9 representerer det seneste i teknologisk utvikling, men i en innpakning med minst mulig fiksfakseri. E9 har litt kraftigere høyttalere, et OLED-lag festet direkte på et glasspanel og virker nok litt mer imponerende for de som liker å vise frem nyinnkjøpene sine, men selve bildeytelsen er den samme som hos C9. 

Hva gjelder pris kjører LG et lignende løp som fjoråret. For modellene på 65 tommer starter man friskt med 36 990 kroner (SM9800), 34 990 kroner (C9) og 39 990 kroner (E9); mens de på 55 ligger henholdsvis på 26 990 kroner, 24 990 kroner og 29 990 kroner. Vil man slå på stortromma med en C9 på 77 tommer er det 79 990 kroner man må ut med. 

Likevel, om 2018 er noe å dømme etter kan man spare mye på å ha is i magen til i sommer. C8, altså forløperen til C9, gikk for omlag halv pris noen skarve måneder etter lansering, og i dag begynner den å nærme seg fast pris på under ti tusen. Det er ingen grunn til å tro at historien ikke vil gjenta seg i 2019.