Ny nettverksteknologi gjør det mulig med raskere nettforbindelse, flere nettilkoblede enheter, et mer omfattende nettverksområde og et bedre samfunn. Men disse avanserte mulighetene og fremtidsutsiktene har ikke dominert debatten omkring 5G-tilkobling.
Når det gjelder den nyeste netteknologien har diskusjonen ofte kretset om konspirasjoner og frykten for en dystopisk fremtid. Når man leser i diskusjonsfora og i sosiale medier blir det fort tydelig at en liten andel av menneskeheten faktisk tror at 5G er skapt for å kontrollere menneskers tanker eller i det minste forårsaker hodepine hos enkeltindivider. Enkelte har også hevdet at det finnes en årsak-virkning-sammenheng mellom 5G og koronaviruset. Det skulle ikke være nødvendig å si det, men det finnes ingen begrunnede årsaker for slike påstander.
Vitenskapelige fakta har imidlertid ikke stått i veien for at mennesker likevel har reagert kraftig på 5G-nettverk. Individer og grupper som motsetter seg denne nye teknologien har brukt energien på å ødelegge antenner og master, heftige protester og naturligvis på å spre sine urovekkende budskap i sosiale medier.
Ettersom 5G er et så stort samtaleemne, har vi tatt tyren ved hornene for å få greie på om det finnes noen studier på helseskader knyttet til 5G.
Hva bygger frykten for 5G på?
Frykten for 5G-teknologien er ikke et nytt fenomen. Allerede ved introduksjonen av 2G ble det stilt kritiske spørsmål om teknikken, og den ble hevdet å forårsake de samme helseproblemene.
Frykten for nettverksteknologien handler for det meste om strålingen, og det er stor forskjell på ulike typer stråling. Det trådløse hjemmenettverket ditt er ikke farlig. Det er ikke farlig å utsette seg for solstråler i moderat mengde, men kraftig eksponering kan være farlig. På den andre siden av spekteret finner vi for eksempel strålingen fra Tsjernobyl, som er livsfarlig.
Stråling deles inn i ikke-ioniserende og ioniserende stråling. 5G-teknologien tilfører førstnevnte kategori, noe som praktisk talt gjør den ufarlig. Ioniserende stråling, derimot, inkluderer røntgen- og gammastråler, men de benyttes ikke av 5G-nettverk.
Radiofrekvens og grenseverdier
Elektromagnetiske felt kam i teorien skape problemer, men i praksis er dette ikke tilfellet. Deres grenseverdier defineres nøyaktig og svært konservativt i EU og EØS. Det er en betydelig sikkerhetsmargin mellom 5G-radiofrekvensen og grenseverdien for oppvarming av kroppsvev.
Grenseverdiene er ikke hugget i sten, og de granskes kontinuerlig. Grenseverdiene er utviklet og anbefalt av Verdens Helseorganisasjon (WHO) og deres strålingskomité, ICNIRP.
Aktuell informasjon bygger på rapporter fra internasjonale ekspertgrupper, deriblant International Health Organization (IHO). Informasjonen bygger på tverrvitenskapelig forskning som må oppfylle strenge kvalitetskriterier. Det er avgjørende at enkelte av studiene har behandlet biologiske cellekulturer der 5G ikke har vist seg å forårsake helsemessige problemer.
I Norge er det operatørene som har hovedansvaret for overvåkning av grenseverdiene. Kontaktpunkter og basestasjoner kan ikke plasseres på steder der mennesker passerer og eksponering kan inntreffe. Operatørenes virksomhet overvåkes av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), og resultatet fra utførte målinger viser at nivåene er godt under sikkerhetsgrensene/grenseverdiene satt av DSA. Målingene er dermed i samsvar med erfaringene fra 2G, 3G og 4G. Dermed er det ingen faktiske strålevernmessige årsaker til motstanden mot innføring av 5G.
Funksjonalitet i 5G-nettverk
Det er altså ingen grunn til bekymring om problemer forårsaket av 5G-nettverk. Frekvensbåndene som i dag benyttes bygger på frekvensressursene som har vært brukt til 2G, 3G og 4G. I prinsippet kan man si at hvis du ikke har hatt problemer med noen av de eldre nettverkene, vil du heller ikke merke noe til det nye 5G-nettet.
Det er først og fremst basestasjonene som har vært gjenstand for kritikk og angrep rundt i verden. Men det foreligger ingen studier som viser at de forårsaker endringer i cellevev eller helsetilstanden. Det skyldes at overføringseffekten for 5G-basestasjoner i praksis er den samme som for de tidligere nettgenerasjonene.
Det er likevel forståelig at en forandring av overføringsteknikken kan skape frykt. Tidligere har stråling hatt sin egen sektor, men 5G er avhengig av den såkalte strålingsstrålen. Dette må til for at brukerne skal få mest mulig ut av nettverket. Takket være hastigheten til 5G-nettet, er forsinkelsen minimal, og det finnes ingen vitenskapelig forskning som har påvist negative effekter. 5G-nettet tar imidlertid i bruk flere frekvensbånd.
I fremtiden vil 5G også utbres i områder med mer spredt befolkning. Der vil blant annet 26 GHz-båndet tas i bruk. Dette er heller ikke nytt, ettersom det i dag benyttes til såkalte radiolinjer. Ved avviklingen av radiolinjene vil dette frekvensbåndet frigjøres for 5G.
Et lite sammendrag
Det finnes ingen grunner til å uroe seg over den nye netteknologien. Vi må heller tenke på dens potensial. Rent teknisk skiller det seg ikke så mye fra de tidligere 3G- og 4G-nettverkene, annet enn ved å være raskere og mer avansert.
5G-teknikken benyttes i dag i store deler av landet, uten at det er observert noen endringer i helsestatistikken som kan knyttes til dette.
I Norge motvirkes mange av konspirasjonsteoriene som spres i ulike kanaler av befolkningens høye utdannelsesnivå. Det finnes ingen vitenskap som støtter denne frykten. Samtidig er kontrollen og tilsynet, ikke minst fra DSA, på et svært høyt nivå, og dermed kan vi være trygge på at grenseverdiene ikke overskrides. Skulle det likevel oppstå problemer, finnes det tiltak som kan iverksettes for å gjøre raske endringer.
