Skip to main content

Vi forklarer GameStop, /r/WallStreetBets og den nye populariteten i aksjehandel

Aksjehandel
(Foto: Shutterstock / Bro Crock)

Oppdatering, 18. februar:
Mannen som fått æren for å være kimen til GameStop-rabalderet, der såkalt shortsalg, squeeze og aksjespekulering er stikkordene, har nå blitt offer for et gruppesøksmål.

Keith Gill, Reddit-brukeren mest kjent som Roaring Kitty og DeepFuckingValue, beskyldes for å ha lurt investorer til å kjøpe overprisede aksjer og å ha brutt verdipapirloven i USA, et lovverk som skal beskytte borgere mot markedsmanipulasjon. Det sies også at han skal ha skjult at han tidligere har vært en del av et mer tradisjonelt finansmiljø.

Søksmålet ble reist av amerikaneren Christian Lovin, som kjøpte GameStop-aksjer under den nylige aksjevanviddet, og navngir Massachusetts Mutual Life Insurance Co og datterselskapet MML Investors Services LLC som medtiltalte.

Uten tilknytning for øvrig skal Gill uttale seg foran De forente staters Kongress senere i dag, sammen med representanter fra Reddit, hedgefondet Melvin Capital og aksjehandelplattformen Robinhood. Den virtuelle høringen vil undersøke hvordan verdien på GameStock-aksjen kunne stige såpass dramatisk på såpass kort tid.

Oppdatering, 1. februar:
Vlad Tenev, administrerende direktør for aksjehandelplattformen Robinhood har benektet påstandene om at begrensningene som ble satt på handelen av GameStop-aksjene (med flere) ble påvirket av større investorer.

Når Tenev ble spurt av Elon Musk i et intervju hvorvidt store investorgrupper, som Citadel Securities, hadde konspirert med lovgivere for å få bukt med den (angivelig) koordinerte såkalte short squeeze-posisjonen til mange GME-eiere, var svaret en kontant avfeiing.

«Du begynner å nærme deg konspirasjonsteorier litt», sa han. «Slik vi ser det var Citadel og andre market makers [aktører som både kjøper og selger] ikke involvert i det.»

Robinhood har i den senere tid løftet restriksjonene på 42 forskjellige aksjer, mens den fortsatt eksisterer midlertidige begrensninger på kjøp av GameStop, BlackBerry, Nokia og en håndfull andre aksjer.

Tenev uttalte at han forventer å oppheve de gjenstående begrensningene på kjøp snarlig, noe som har ført til spekulasjoner vedrørende en ny kjøpefest.

Oppdatering, 29. januar:
Den amerikanske senatoren Elizabeth Warren har spurt Securities and Exchange Commission, også kalt SEC (et føderalt tilsyn som overser verdipapirer i USA), om å forberede en strategi som kan forhindre «casino-aktige opp- og nedturer» i GameStop-aksjeprisen.

Warren hevder at det er en «trøblete mangel på klarhet når det gjelder hvem de store markedsaktørene er i dette tilfellet, og i hvilken grad deres aktiviteter kan være koordinerte.»

Senatoren har satt 5. februar som frist. Innen den tid må SEC ha laget en klar plan.

Original-artikkel:
Den amerikanske spillforretningskjeden GameStop har blitt midtpunktet i en kjøpefest på aksjemarkedet i USA, noe som har ført prisen på deres aksjer fra 18 amerikanske dollar (i begynnelsen på måneden) til en makspris på over 450 dollar (henholdsvis omlag 150 og 3800 norske kroner.)

Det opphetede markedet ble pisket opp av en gruppe amatørbørsmeglere på Reddit, som hadde som mål å drive opp prisen på aksjen og presse aktører som drev med shortsalg, og dermed hadde satt penger på at selskapet skulle feile.

Reddit-brukerne fokuserte også på andre aksjer som de større aktørene mente at kom til å gjøre det dårlig i år, som eksempelvis BlackBerry, Nokia og AMC.

Resultatet ble en såkalte squeeze i retning de som bedre shortsalg (en squeeze forekommer når folk som bedriver shortsalg opplever at aksjen plutselig hopper i pris), og dermed at en del såkalte hedgefond endte opp med å tape milliarder av dollar. Samtidig gjorde dette også at de som bedrev daghandel (raske kjøp og salg av aksjer) var risikoutsatt siden den uunngåelige markedskorreksen førte til at mange satt med investeringer som plutselig mistet verdi.

Hvis du ikke er en aksjehai kan mange av begrepene som brukes i tilknytning til denne saken være vanskelige å holde styr på. Vi håper med dette at vi kan klare å forklare litt nærmere hva som skjedde.

Hva er /r/WallStreetBets?

Alle som er fortrolige med plattformen Reddit vet at nettstedet er delt inn i en rekke forskjellige nettsamfunn kjent som subreddits. Hver subreddit tar for seg eksempelvis en hobby eller et tema.

/r/WallStreetBets er en subreddit som beskriver seg selv som «et samfunn som tar for seg å tjene penger og ha det gøy mens man gjør det. Eller, realistisk sett, et sted man besøker for å gi stemmer til memes når porteføljen din har en nedadgående kurve.»

Innholdet består av en unik cocktail der ingrediensene er seriøs investeringsteori, anbefalinger fra meglere, memes og rakett-emojier. Nettsamfunnet har sågar sitt eget språk som beskriver forskjellige typer investeringer eller hendelser på aksjemarkedet.

For eksempel kan en investor på /r/WallStreetBets beskrives som en som har «diamond hands» hvis hen er kjent for aldri å selge aksjene sine, og «toilet paper hands» hvis hen har en tendens til å selge seg ut med en gang det ser ut til at aksjeprisen synker.

Jaget etter å få opp prisen på GameStop-aksjen startet i dette nettsamfunnet, men spredde seg etter hvert til en langt større gruppe amatørinvestorer (også kjent som såkalte retail investors.)

Hva er shortsalg?

Shortsalg er en praksis som innebærer at en investor kan tjene penger på nedgangen i prisen på en spesifikk aksje. Tradisjonelt sett har slike strategier kun blitt brukt av større investorer, selv om det er åpent for at mindre aktører (og individuelle investorer) kan bedrive shortsalg.

Mest berømt innen denne sjangeren av aksjesalg er shortsalget av boliglån i forkant av finanskrisen i 2007, utført av fondbestyreren Michael Burry (spilt av Christian Bale i «The Big Short»).

Det å forutsi hvorvidt et selskap eller et markedssegment kommer til å slite eller oppleve en katastrofal nedgang gjør at en som «shorter» aksjer kan låne en viss menge aksjer fra en eksisterende aksjeeier, mot at vedkommende returnerer aksjene på en spesifikk dato. Etter at aksjene er lånt, blir aksjene så umiddelbart solgt til markedspris.

Hvis prisen eksempelvis var ti dollar per aksje, og denne så synker til tre dollar per aksje, så kan personen eller institusjonen som bedriver shortsalg få mellomlegget i inntekt når de kjøper tilbake aksjene før de returneres til den opprinnelige eieren. Hvis selskapet går konkurs kan den som «shorter» stikke av med hele fortjenesten (tilsvarende ti dollar per aksje.)

Historien blir en annen hvis prisen på aksjen stiger etter aksjen er lånt. Risikoen for de som bedriver shortsalg kan i dette tilfellet være nærmest endeløs. Dette er klemma mange hedgefond befinner seg i i dag, investorer som har forsøkt å bedrive shortsalg i selskaper som GameStop, BlackBerry, AMC med flere.

Et av disse hedgefondene, Melvin Capital, solgte unna sine aksjer i GameStop tidligere denne uken, og enden på visa ble dermed et tap på flere milliarder dollar. Hedgefondet har måttet få tilført 2,75 milliarder dollar nødmidler for å kompensere for tapet, noe som blir ansett som en stor seier av /r/WallStreetBets-samfunnet.

Robinhood aksjeapp

(Image credit: Robinhood)

Hvorfor alt oppstusset rundt Robinhood?

I tiden da interessen for aksjemarkedet fikk en oppsving opplevde samtidig plattformer rettet mot aksjevirksomhet for enkeltpersoner en enorm trafikk. Siden dette er den mest tilgjengelige måten vanlige folk kan interagere med markedet på er denne gruppen prisgitt disse tjenestene for å kunne være med på å presse forsøket på shortsalget, men enkelte av disse plattformene har altså hatt problemer med å håndtere all trafikken.

Den populære plattformen Robinhood, som tidligere har blitt kritisert for å gjøre investeringer til et spill på uansvarlig vis, opplevde en nedetid tidligere denne uken, mens Trading 212 måtte utsette innlemmingen av nye kunder i tiden trafikken var på topp.

Robinhood bestemte seg etter hvert for å legge restriksjoner på kjøp og salg av aksjer som var populære i /r/WallStreetBets-subredditen, noe som skjedde etter at såkalte clearing-firmaer (de som i praksis gjennomfører kjøp og salg) krevde en kapitalinjeksjon som en motvekt til populariteten.

Det at Robinhood stoppet handelen gjorde at enkeltpersonene som var interesserte i å handle GameStop-aksjer for å drive opp prisen mistet momentet, noe som igjen førte til at GameStop-aksjen gikk ned med over 40 prosent.

Tiltaket ledet til furore blant både de som bedrev daghandel og politikere, som flokket til sosiale medier for å utbasunere sine klagemål og dele teorier om hvorvidt større finansielle aktører hadde hatt en finger med i spillet.

Alternative plattformer som Interactive Brokers, Webull og TD Ameritrade tok lignende grep, men har så langt unngått den mest inngående kritikken rettet mot Robinhood, som nå altså er utsatt for et gruppesøksmål. Selskapet anklages for å ha «manipulert markedet til nytte for folk og finansielle institusjoner som ikke var Robinhood-kunder.»

Robinhood så seg nødt til å spørre eksisterende investorer etter et nødfond på én milliard dollar, for å kunne stabilisere driften, og har i etterkant lovt å gjenopprette aksjene det har vært restriksjoner på, med et forbehold om at det fortsatt kan eksistere begrensninger.

Hva skjer nå?

Hvorvidt krigen mellom enkeltpersoner og institusjoner kommer til å fortsette i de kommende ukene gjenstår å se.

Det som likevel nærmest er garantert er at mangelen på gode grunnprinsipper blant de involverte (at man har gode mål på om aksjer yter godt) betyr at aksjer som GameStop kommer til å returnere til mer realistiske nivåer. Når dette skjer vil en stor andel av enkeltpersonene som investerte i aksjen antageligvis oppleve store tap.

Nettopp av denne årsaken er det verdt å merke seg at dette er et tidspunkt, og en aksje, man bør styre unna om man har lyst til å prøve seg på aksjemarkedet for første gang. Det er også viktig å påpeke, selv om det måtte være aldri så innlysende, at man aldri bør investere mer enn man har råd til å tape.

Det er stor grunn til å tro at hendelsen også kommer til å få langtidseffekter, siden viktige og grunnleggende spørsmål har blitt eksponert i de foregående ukene, som vanskelig lar seg glemme. Det at det var såpass enkelt for brukere på sosiale medier å manipulere markeder, og hvor mye makt finansplattformer har over sine brukere fordrer en videre etterforskning.