Modellene man lenge trodde skulle få navnet Galaxy S11 ble i kveld lansert som Galaxy S20-serien i San Francisco, under Samsung Unpacked 2020. S20, S20+ og S20 Ultra er årets trekløver fra den sør-koreanske produsenten, der sistnevnte tar sikte på virkelig å sparke godt fra seg på kamerafronten med 100X zoom.
Som vi så i den veltreffende lekkasjen vi fikk servert i går kveld er det ikke noe småtteri Samsung har utstyrt toppmodellen med i år. Noen av sensorstørrelsene fra fjorårets modeller har tatt et ekstremt hopp i oppløsning. Brikken bak ultravidvinkeloptikken går riktignok andre veien, fra 16 MP i Galaxy S10 5G til 12 MP i Galaxy S20 Ultra, mens telefotosensoren har vokst fra 12 MP til 48 MP – men det mest ekstreme hoppet finner vi i vidvinkelsensoren, som nå har en oppløsning på hele 108 MP i forhold til fjorårets 12 MP.
Sensor i ekstremklassen
Bak det mest ekstreme av disse tallene gjemmer det seg en allerede velkjent bildesensor, nemlig Isocell Bright HMX, som blant annet også sitter i Xiaomi Mi Note 10 (S20 Ultra har fått sin egen modifiserte variant av sensoren). Skrytelisten i forhold til konkurrerende sensorer er ikke kort: den potensielle oppløsningen er på hele 12032 x 9024, den fysiske størrelsen på 1/1,33 tommer (19.09 mm) og pikselstørrelsen er helt nede i 0,8 μm.
Dette betyr i klartekst at Samsung bruker en sensor som både er fysisk stor nok til å hente inn langt mer lys enn konkurrentene, men som samtidig har små nok piksler til å skyte i en enorm oppløsning. Til sammenligning har Nikon D850, som skyter bilder med bra nok oppløsning til at man kan klistre disse på husvegger, en sensor som klarer 8256 x 5504 (45 MP), mens Google nøyer seg med en omlag halvparten så fysisk stor sensor i Pixel 3 XL.
Årsaken til det enorme hoppet er enkel – med en slik størrelse kan man få i både pose og sekk. Samsung har sett seg lei på ikke å være best på fotografi i svakt lys, og ved å øke den fysiske sensorstørrelsen har S20 Ultra alle forutsetninger for å kunne samle en grensesprengende mengde lys. Hindrene som står igjen er optikk, pikselstørrelse og programvare.
Objektivet foran sensoren på 108 MP klarer relativt raske f/1,8, og har attpåtil optisk stabilisering. Dette kommer veldig godt med når man opererer med treg lukketid i dunkelt lys. Pikselstørrelsen er riktignok på 0,8 μm (hvilket står bak den ekstreme oppløsningen), men ved å transformere 108 MP helt ned til 12 MP via å la ni piksler operere som én, kan Samsung utnytte lyset sensoren fanger til det absolutt ytterste, og dermed muliggjøre ekstrem ytelse i svakt lys. Det eneste som gjenstår å se er hvor godt sør-koreanerne klarer å konkurrere med Xiaomi (som bruker samme sensor) på programvarefronten.
Oppløsning er alt
Større sensor og høyere oppløsning åpner også for mange muligheter når det gjelder etterarbeid og etterpåklokskap. Når man først har fanget et bilde på 108 MP, hvor alle pikslene opererer hver for seg, er det en smal sak å beskjære dette til en hvilken som helst komposisjon uten å ende opp med et kornete rot, noe som gjerne kan være tilfellet om man starter med et utgangspunkt fra en sensor av lavere kvalitet.
I tillegg til å integrere denne flytende oppløsningen og beskjæringen i kameraappen har Samsung lagt til en funksjonalitet ved navn Super Zoom. Glasset foran 108 MP-sensoren klarer 10X hybridisert zoom (4X optisk zoom sammen med programvarebasert sammenblanding av flere bilder for å nå 10X), men man kan også fortsette å zoome inn helt til man når 100X forstørring. Dette er selvsagt ikke noe mer magisk enn en fryktelig kraftig digital zoom, men resultatet er slett ikke noe å kimse av.
Det skal sies at når vi testet denne funksjonaliteten var det, på tross av at telefonene satt skrudd fast i tripods, helt umulig å få et stillestående bilde i søkeren. Det at folk gikk rundt i rommet vi befant oss i var mer enn nok til at vibrasjonene gjorde ekstreme utslag på det vi så på skjermen. Vi tør nesten ikke å tenke på hvordan dette hadde sett ut uten optisk bildestabilisering – likevel: klemte man på utløseren ble resultatet overraskende skarpt.
Dette er et godt eksempel på hva ekstrem maskinvare kan få til i tospann med finurlig programvare, og man skal ikke se bort i fra at det ligger et uforløst potensial i kameraappen som Samsung kan dra nytte av i ukene og månedene som kommer.
8K
Samsung Galaxy S20 Ultra kan skilte med store tall også på videofronten. For de som heller vil fange levende bilder kan man nå dra opp mobiltelefonen og skyte 24 bilder i sekundet ved 8K-oppløsning.
For å kunne holde på med slike enorme datamengder har man tatt i bruk HEVC (H.265)-komprimering med en bitrate på 80 Mbps (omlag 600 MB i minuttet), ifølge en teknisk ekspert hos Samsung. Det høres kanskje mye ut, men på grunn av at oppløsningen er såpass stor forkastes store mengder data per sekund. Derfor er det imponerende at Samsung, på tross av denne enorme effektiviseringen, likevel har klart å lure inn en funksjon (8K Video Snap) der man kan «ta» stillbilder i en 8K-video, og til og med beskjære disse i etterkant, tilsynelatende uten at man mister nevneverdig oppløsning eller bildekvalitet.
Ifølge teknisk personell hos Samsung er dette mulig fordi den bakenforliggende programvaren tar i bruk flere av bildene før og etter, og bruker disse til å ekstrapolere manglende data, særlig i tilfeller der man ikke er heldig og treffer på en såkalt I-frame (altså et bilde som er lagret i sin helhet.)
Skjerm og dimensjoner
Med et såpass stort fokus på kamera og høyoppløselig foto er det kanskje ikke rart at skjermene i Samsungs toppmodeller har vokst siden fjoråret. Galaxy S20-serien har fått skjermer på henholdsvis 6,2 " (S20), 6,7 " (S20+) og 6,9 " (S20 Ultra), alle AMOLED-paneler med såkalt Quad HD+-oppløsning, støtte for HDR10+ og en oppdateringsfrekvens på 120 Hz (ved FullHD+). S20 Ultra-varianten ender opp med en pikseltetthet på 511 PPI, altså ikke så langt unna forgjengerne, midt mellom Galaxy S10+ (522) og Galaxy S10 5G (505 PPI).
Størrelsen kan kanskje høres overveldende ut, men S20-serien har blitt noe høyere i forhold til bredden, og Samsung har barbert av enda litt mer i kantene rundt skjermen slik at mest mulig av plassen på fronten utnyttes. Resultatet er en telefon som riktignok føles noe større ut, men i forhold til det man har å leke seg med når det gjelder skjermplass er ikke dette en enhet man får inntrykk av at sløser spesielt verken med vekt eller utforming.
Mer splittende kan nok den ekstra store kamerautveksten på baksiden finne på å være. I tillegg til de tre ovennevnte kameraene (ultravidvinkel, vidvinkel og telefoto) finner man også to som fanger dybde (Samsung kaller dette DepthVision), og med fire på lasset blir også kamerahumpen i en klasse for seg selv. Selve telefonen har lagt på seg en snau millimeter i tykkelse kontra Galaxy S10 5G (fra 7,9 mm til 8,8 mm), men likevel stikker kameraene noe vi anslår er mellom én og to millimeter ut fra baksiden.
Dette er det selvsagt ikke alle som kommer til å like, men vi ser heller ikke for oss at en telefon til minimum 14 490 kroner kommer til å bli brukt særlig mye uten et deksel som jevner ut differansen mellom baksiden og kamerahumpen. Ikke synes vi at kameraene tar seg spesielt dårlig ut heller, men dette er selvsagt smak og behag.
Samsung Galaxy S20 Ultra vil være tilgjengelig i Norge fra og med 13. mars sammen med Galaxy S20 og Galaxy S20+. S20 Ultra og S20+ fås i fargene Cosmic Black og Cosmic Gray, mens S20 kommer i Cloud Pink, Cloud Blue og Cosmic Gray. Prisene starter på 9490 kroner (Galaxy S20, 128 GB), mens man må ut med 14 490 kroner for den billigste Ultra-varianten, og 16 490 kroner for den aller gjeveste modellen med 512 GB lagringsplass.
