Skip to main content

Ny OLED-teknologi kan revolusjonere fremtidens VR-hodesett

Oculus Quest 2
(Foto: Oculus)

Samsung i tospann med forskere fra Stanford University har designet en særdeles pikseltett OLED-skjerm, og teknologien virker å ligge milevis foran det vi i dag er vant med av oppløsninger på VR-hodesett.

Som RoadtoVR skriver i sin artikkel klarer de nye OLED-panelene å pakke 10 000 piksler på én enkelt tomme, med andre ord 10 000 PPI. For å nevne en relevant målestokk: Vi gikk helt av skaftet i 2018 når Japan Display klarte å klemme inn 1001 piksler på én tomme da de laget sin VR-klare skjerm.

Dette er simpelthen utrolige tall, og kan fullstendig forandre på hvordan vi opplever VR.

Høres det ut som store ord? Vel, HTC Vive Pro har en PPI på 615, mens PSVR har en PPI på 386. Nyere og skarpere hodesett som HP Reverb og Oculus Rift S klarer å dytte dette tallet opp noe, men ikke drastisk – fremtidens hodesett, med denne teknologien, vil kunne gjøre piksler usynlige i VR-spill.

Forbedringene som legges frem i denne forskningen stammer fra bruken av «nanopatterened metasurface mirrors», og forandrer den underliggende strukturen til OLED-paneler fullstendig, slik at man «optimaliserer uttaket» av farger fra kilder til hvitt lys. Noe som i praksis vil si at det som til vanlig skjer i dagens OLED-paneler kan gjøres i miniatyr.

Forskningen spesifiserer at dette kan brukes til VR og AR, og nevner også «briller og kontaktlinser», noe som gir et visst inntrykk av hvor kompakt og pikseltett disse nye skjermene kan komme til å bli.

Er den røde pillen uungååelig?

Det som vanskeliggjør høy oppløsning i VR er den ekstremt korte avstanden mellom skjermpanelet og øynene dine. En 8K-TV på 85 tommer kan ha en PPI på bare 104, mens en mer pikseltett 8K-TV på 55 tommer vil ha en PPI på 162. Når det gjelder VR-hodesett blir det noe helt annet – og du trenger langt høyere PPI-tall for å matche TV-oppløsningene i praksis.

VR har tatt store steg i de senere år, men reisesyke, at man fort blir sliten av å spille i lengre perioder og mindre gode løsninger for å holde orden på bevegelser av hode og armer er problemer som må løses før vi ender opp med en opplevelse som nærmer seg full utnyttelse av mediets potensial. Det å få pikseltettheten over 10 000 kommer garantert til å hjelpe på følelsen av realisme, og i det man klarer å komme seg dit på skjermfronten kan det godt være at de andre problemene også har blitt løst.

Dette har også mye å si for AR. Selv om det oppigjennom årene har dukket opp en hel del smartbriller, så vil muligheten til å få plass til AR-teknologi i kontaktlinser være noe som virkelig vipper det hele til å bli en realistisk teknologi i praksis – hvis man ser bort fra områder der det allerede fungerer, som ved hjemmeunderholdning som eksempelvis «Mario Kart Live» eller spill på Magic Leap One.

Hvorvidt det kommer til å bli slik at alle blir lystne på å bruke AR-kontaktlinser hele dagen, på samme måte som sosialt og økonomisk press har gjort at vi tar i bruk smarttelefoner hvert minutt av hver dag, er et annet spørsmål.