Microsoft har offisielt pensjonert nettleseren Internet Explorer, etter nesten 30 år på markedet – ikke direkte forhastet, vil nok de fleste si.
Var du på nett på slutten av nittitallet kunne du umulig ha unngått det lille blå og gule ikonet som var å finne på alle Windows 95-maskiner. Enkelte, gjerne av den eldre garde, kunne finne på å kalle programmet simpelthen «internett», siden dette for folk flest var den eneste tilgjengelige nettleseren.
Norske Opera ble også lansert i 1995, noen måneder før Internet Explorer, men kunne ikke konkurrere med Microsofts integrerte nettleser, som tok verden med storm i kraft av å være forhåndsinstallert på millioner av PC-er.
I 2022 kan man velge og vrake mellom en rekke nettlesere, fra Opera til Firefox og Chrome, alle med sine egne funksjoner, grensesnitt og særegenheter. Internet Explorer var likevel den første store ledestjernen, som kan smykke seg med å ha normalisert en hel del vi tar for gitt i nettlesere i dag. I dag tar vi derfor en titt på hvor Microsoft traff, og hvor de bommet, med Internet Explorer.
Faner ble allemannseie
Ved overgangen til det inneværende århundret var Internet Explorer 6 klart for lansering, men det var ikke før i 2006 at vi fikk versjon 7, med faner.
Internett hadde klart seg gjennom dot com-boblen på slutten av nittitallet, og folk flest var allerede godt i gang med å surfe etter nyheter, snakke med hverandre på ulike forumer. Handel på nett var også normalt.
Det gjorde også at man plutselig fikk mange Internet Explorer-vinduer å skifte mellom, alle med sitt eget ikon på verktøyslinjen, i en kaotisk samling med alle andre programmer du kjørte.
Mange tror at Firefox kom som en reddende engel med faner i 2004, men funksjonaliteten var allerede eldgammel på det tidspunktet. InternetWorks fra BookLinks Technologies, en nettleser overskygget av Netscape (den mest populære nettleseren på midten av nittitallet), implementerte faner (eller snarere et MDI-brukergrensesnitt) allerede i 1994. Norske Opera gjorde også sitt for å popularisere funksjonaliteten, med en fungerende variant med flere vinduer i samme nettleser-instans i 1995.
I dag er det utenkelige å ha et eget nettleser-vindu oppe for hver bidige side man besøker, men rundt år 2000 måtte du sjonglere et utall vinduer, i påvente av det nærmest uunngåelige krasjet, som kom da du gikk tom for minne.
Personvern ble en rettighet
Pop-ups, bannere, Napster, dial-up og ISDN er alle levninger av en enklere (og tregere) internettæra. Rister man av seg nostalgien må man også vedkjenne at det fantes enkelte irritasjonsmomenter. Det var på ingen måte lett å unngå nettsider som åpnet opp endeløse mengder nye vinduer (gjerne med reklame), så argumentene for sikkerhetsprogramvare sto ennå sterkere enn i dag.
Da Windows XP Service Pack 2 kom på banen i 2004, med et uttalt mål om å overhale alt som hadde med sikkerhet i operativsystemet, fikk Internet Explorer heldigvis integrert pop-up-blokkering.
Over årenes løp konkurrerte andre nettlesere om å sørge for at personvern sto like høyt som faner, flere samtidige nedlastinger og andre bekvemmeligheter. Internet Explorer banet vei for Microsoft Edge, som tok stafettpinnen i et teknologisk løp som Opera, Firefox og Safari allerede ledet – men Microsoft hadde lært av sine feil.
Edge tar over stafettpinnen
Vi gir derfor et genuint takk og farvel til Internet Explorer i dag, den 15. juni 2022. Endelig er Microsoft Edge selskapets eneste nettleser.
Slik er det bare noen ganger. En applikasjon har gått sin gang, og man befinner seg på et sted der en ny start og friske impulser er det eneste logiske. Det finnes grenser for hvor mye man kan gjøre med et grunnlag som er flere tiår gammelt – derfor sitter vi igjen med Edge. Den nye nettleseren er ikke like populær som Internet Explorer var i sin storhetstid. Google Chrome har, som kjent, en enorm markedsandel, men Edge kan likevel vise til et sterkt fokus på personvern og funksjoner som passer århundret vi lever i.
Microsoft anser nå applikasjoner som tjenester, alt fra Xbox til Edge er et evig pågående prosjekt man må hekte seg på. Produktene skal være på så mange enheter som mulig, i valgfrihetens navn. Dette ligger langt unna nittitallets Microsoft, der man var helt nødt til å bruke en Windows-PC om man skulle surfe på et nett som stort sett var laget med tanke på Internet Explorer. Brukte man noe ble gjerne nettstedet man besøkte et maltraktert visuelt spetakkel.
Tidene har forandret seg, heldigvis. Internett har vokst, og på mange måter modnet i de 30 årene som har gått siden vi skrev inn vår første «http://www».
Vi reiser oss i andakt for applikasjonen som gjorde internett stort, i håp om 30 nye år med hardbarket konkurranse mellom nettlesere, og i minne om reisen Microsoft startet i 1995.
Farvel, Internet Explorer.
