Om ikke annet så er i alle fall Google hjelpsomme: Søkegiganten har bygget sitt gode navn og rykte på å gjøre internett mer tilgjengelig og enklere og navigere. Likevel er det ikke alle innovative løsninger nødvendigvis smarte, eller velkomne.
Ta for eksempel den seneste forandringen i Google Docs, som tar sikte på å merke eksempler på ikke-inkluderende språk via pop-up-varsler.
Det høres kanskje ut som en god idé, en kan fort finne på å skrive «enkeltmannsforetak» eller «talsmann» når man strengt tatt burde bruke mindre kjønnsspesifikt språk. Slikt trengs. Problemet er at Google har gått litt for grundig til verks, noe som fører til temmelig fjollete tilfeller.
Inkluderende, eller?
En tvitring som nå går som en farsott på nett var første varselskudd som vitnet om at denne funksjonen kanskje er noe overivrig i å korrigere bruk av vanlige ord. På engelsk får man for eksempel så hatten passer om man bruker ordet «landlord» (husvert), og det kan vanskelig sies å være «[...] ord som ikke er inkluderende for alle lesere.»
Vice demonstrerte nylig hvordan Googles seneste oppdatering i Docs – på tross av gode intensjoner – er både irriterende og alt annet enn velfungerende. Man blir avbrutt i tide og utide, og korrekser man kanskje burde ha fått uteblir.
well pic.twitter.com/sBHXyzGKDkApril 18, 2022
Idéen er god, gjennomføringen er så som så
Idéen bak funksjonen er det ingenting i veien med, og den vil nok være til hjelp i enkelte tilfeller. Måten Google har implementert funksjonen på er dog, mildt sagt, dårlig.
Etter det Vice erfarer foreslår Docs mer inkluderende språk i en rekke tilfeller, for eksempel om man skriver «annoyed» (irritert) eller «motherboard» (hovedkort), men en tale fra nynazisten, og KKK-lederen, David Duke, som inneholder det såkalte n-ordet, får fritt leide.
Valerie Solanas' «SCUM Manifesto» – en smått legendarisk feministisk tekst – får flere korreksjoner enn Duke-talen, inkludert en korreks som foreslår «police officers» istedenfor «policemen».
Alt i alt virker dette som nok et eksempel på en AI-basert funksjon som høres bra ut på papiret, men som i praksis har flere hull enn en Jarlsberg-ost.
Det er edelt å ha som mål å få folk til å skrive med et mer inkluderende språk, men det er viktig å ha tunga rett i munnen når man implementerer en slik løsning – særlig når løsningen i praksis gjør det både vanskelig og plagsomt å skrive en tekst, uten at den nødvendigvis blir mer inkluderende av den grunn.
Kilde: Vice
