Apple annonserte en helt ny prosessor under vårevenementet de holdt den 8. mars 2022, nemlig M1 Ultra. Den nye brikken gir tilgang til langt høyere ytelse enn tidligere Apple-produsert silisium, og vil antakeligvis kun være å finne i Apples toppmodeller i tiden som kommer (inkludert nyannonserte Mac Studio.)
Apple informerer om at dette er den største prosessorbrikken de noensinne har laget, hvilket ble gjort mulig ved å slå sammen to M1 Max-brikker ved hjelp av en ny sammenkoplingsteknologi. Måten prosessorene kommuniserer på, som går under navnet Ultra Fusion, gjør at de to enhetene kan snakke sammen effektivt, hvilket fører til svært god ytelse.
Den enorme M1 Ultra-brikken har en GPU-del med 8 192 EU-er (deler som tar seg av råprosesseringen, såkalte execution units), og om man skal sammenligne rene tall, så ligger dette på nivå med RTX 3080. Akkurat hvor godt grafikkdelen yter i praksis er dog vanskelig å si før vi får prosessoren i hende.
I likhet med resten av M1-familien, så er M1 Ultra et såkalt SoC-design (system-on-a-chip), hvilket i praksis vil si at CPU, GPU, RAM og videoenkoding/dekoding befinner seg i én og samme brikke.
I motsetning til Apples øvrige SoC-løsninger, så vil M1 Ultra kun være å finne i Mac Studio. En M1 Ultra-basert Mac Studio-grunnmodell koster fra 24 490 kroner, og kan forhåndsbestilles nå. Maskinen kommer i butikk den 18. mars.
Better than an RTX 3090? We'll see
Blant tallene Apple avslørte under M1 Ultra-presentasjonen var det å finne en tabell som viste at M1 Ultra kan yte like godt som en maskin med et Nvidia GeForce RTX 3090-kort og en Intel Core i9-12900K-prosessor, samtidig som den bruker 200 watt mindre.
Det er en dristig påstand, men det er ikke helt utenkelig at Apple faktisk klarer å levere, litt avhengig av hvor høyt de har turt å klokke de nye komponentene. M1 Ultra har en GPU med 64 kjerner og (de ovennevnte) 8 192 EU-ene. Selv om man ikke kan oversette «execution unit» direkte til tilsvarende enheter i AMD- og Nvidia-skjermkort, så er det altså snakk om varianter lignende henholdsvis «streaming multiprocessors» og «CUDA-kjerner».
Siden det er snakk om 8 192 EU-er, så er grafikkdelen i M1 Ultra helt på høyde med Nvidia GeForce RTX 3080 og AMD Radeon RX 6800 XT, så vi blir ikke spesielt overraskede om Apples 5 nm-prosess klarer å tyne ytelse nok ut av disse kjernene til å konkurrere godt med de ovennevnte skjermkortene.
Spesifikasjonene underbygger tallene
GPU-delen i M1 Ultra, med sine 64 kjerner, er uten tvil en av de mest omtalte aspektene ved Apples vårlansering 2022, men CPU-delen er heller ingenting å kimse av. I M1 Ultra får du 20 CPU-kjerner. Totalantallet transistorer, for hele brikken, er på 114 milliarder.
Disse kjernene fordeles utover 16 ytelseskjerner og 4 strømgjerrige varianter. Hvis du ikke er kjent med denne typen oppdeling, så er dette altså snakk om det samme hybriddesignet som er å finne i de opprinnelige M1-prosessorene. Ytelseskjernene brukes til tunge oppgaver der man trenger så mye krutt som mulig, mens de strømgjerrige kjernene tar seg av bakgrunnsoppgaver og basal bruk når man ikke kjører krevende applikasjoner.
M1 Ultra, om man sammenligner den med de foregående prosessorene, har langt flere ytelseskjerner per strømgjerrige kjerne enn i den opprinnelige M1-prosessoren fra 2020. Apples første brikke delte de 8 kjernene på midten, der 4 av kjernene var av den kjappe varianten og 4 var av den strømgjerrige varianten. Dette gjorde at MacBook Air og MacBook Pro-maskinen på 13 tommer (som ble lansert samme år) enkelt kunne balansere strømforbruk og ytelse (og dermed ha god batteritid.)
Siden M1 Ultra kun er å finne i Mac Studio, som ikke går på batteri, er ikke strømforbruk spesielt prekært. Apple kan her prioritere høy ytelse og fire ned på de strømgjerrige kjernene, siden det er nok av strøm å ta av i stikkontakten. Ytelse er det viktigste elementet for alle som kjøper M1 Ultra.
Dette er også en Mac-brikke som støtter opptil 128 GB RAM, så det er liten tvil om at prosessoren er ment for personer i kreative yrker, og arbeidsoppgaver som videoredigering og rendring av store 3D-prosjekter, som gjerne krever store mengder RAM. Det høres kanskje ut som en fantastisk stor mengde minne, men til enkelte oppgaver så kan man nesten ikke få nok.
Apple klarer å trykke inn enorme mengder prosesseringskraft og minne ved hjelp av å kople sammen to M1 Max-prosessorer ved hjelp av en teknologi de kaller Ultra Fusion. Apple hevder at at dette fører til en overføringskapasitet som er langt bedre enn den man finner i all annen eksisterende teknologi – igjen, dette må testes før vi tar det for god fisk – men det betyr på papiret at båndbredden mellom de to prosessorene skal være på 2,5 TB/s, og at eventuelle forsinkelser skal være minimale.
Apple inkluderte også en graf som viste hvor godt M1 Ultra yter i forhold til Intel Core i9-12900K i rene tall, en prosessor som for øvrig ligger i det øvre sjiktet hva x86-arkitekturen angår. Apple hevder at de kan mane frem dobbelt så høy ytelse kontra Core i9-12900K, samtidig som de bruker langt mindre strøm. Det høres smått utrolig ut, gitt at Intel Core i9-12900K i våre tester fremsto som den kraftigste mainstream-prosessoren på markedet. Det blir artig å se hvor godt M1 Ultra klarer seg mot AMDs Threadripper Pro.
Klar til bruk i studioet
Hvis du driver med kreative arbeider, og har lyst på den ekstreme ytelsen som er å finne i Apples M1 Ultra, så er det Mac Studio du er ute etter. Den ser ut som en forvokst Mac mini, og klarer faktisk å få plass til monsterprosessoren i et chassis som bare er 19,56 cm bred og 9,40 cm høy. Bare såvidt større enn Mac mini, med andre ord. En maskin som gir deg mer enn nok plass på skrivebordet til andre saker og ting.
Går man for Mac Studio og er ute etter maksimal ytelse, så er det altså M1 Ultra-varianten, med en minimumspris på 49 490 kroner, man bør gå for. Aple hevder at denne maskinen er 90 % raskere enn grunnmodellen Mac Pro med Xeon-prosessor, og har en GPU som i praksis tilsvarer 3x Radeon Pro 5700 XT – og det hele har altså Apple klart presse inn i én og samme brikke.
Dette er den eneste Mac-maskinen som har den nye M1 Ultra-prosessoren, men det er ikke spesielt overraskende. Mengden ytelse man får her ville aldri ha fungert i en bærbar enhet, i alle fall ikke med samme klokkehastighet, så det skal mye til om vi får nøyaktig samme M1 Ultra-prosessor i en MacBook Pro. I så fall ville det nok være snakk om en variant med lavere klokkefrekvens og en MacBook Pro med ny kjøleløsning.
Mac Studio med M1 Ultra er riktignok dyr, men den er også langt mer hendig enn en Mac Pro. Vi må likevel understreke at M1 Ultra bare er relevant for personer med svært spesifikke krav til maskinvare. Det er kun i enkelte kreative yrker, og til svært spesifikke oppgaver, disse prosessorene er nyttige. Dermed må man nesten anse Mac Studio som en maskin som antakeligvis kun vil være å finne hos enkelte bedrifter, og eventuelt andre svært ivrige Apple-tilhengere. Hvis man tar i betraktning hva man får, formfaktoren, og at bedrifter gjerne kan forsvare litt større innkjøpspriser, så er faktisk dette et imponerende produkt – selv om man selvsagt kan få tak i tilsvarende Windows 11-baserte maskiner til en billigere penge.
