Massevis av spoilere for Marvel Phase 4. Du er advart.
Marvel Fase 4 er avsluttet. Den første delen av sagaen om Multiverset har budt på oppturer og nedturer for Marvel Cinematic Universe (MCU), med noen fantastiske filmer og serier utspedd med både middelmådige og dårlige produksjoner. Sistnevnte er noe av en skuffelse, med tanke på Marvels glimrende renommé når det gjelder å skape svært underholdende filmer.
Nå som Marvel Fase 4 er avsluttet, er tiden inne for å rangere alle filmene og TV-seriene i Marvels nyeste produsjonsrekke. Nedenfor har vi rangert alle de 17 ptosjektene fra dårligst til best, der produksjonen vi likte dårligst kommer først og vår favoritt til slutt.
Her er altså TechRadars rangering av alle filmene og TV-seriene i Marvels Fase 4.
17. What If...? sesong 1
Det kan virke litt røft å rangere den første animasjonsserien fra Marvel Studios nederst, særlig med tanke på at mange vil hevde at to filmer fra Fase 4 er enda dårligere.
Men What If…? sesong 1 er symptomatisk for mange av problemene Fase 4 sliter med. Noen episoder virker direkte overflødige (Party Thor), andre går tonalt på tvers av historien de formidler (Zombies) og noen ender for brått (Killmonger redder Tony Stark).
Det er enkelte episoder som likevel gjør sesong 1 av What If…? verdt å strømme på Disney Plus. Den horrorpregede og følelsesladde og Doctor Strange-episoden er fantastisk, mens finalen byr på særdeles god underholdning. What If… er så langt et svært godt stykke fra å utnytte de uendelige potensialet vi vet ligger der.
16. Eternals
Eternals betraktes vanligvis som den dårligste Marvel-filmen noensinne. Vi mener at den likevel ikke er fullt så dårlig som mange fans vil ha det til, og at man nå se den flere ganger for virkelig å kunne verdsette Chloe Zhaos kreative visjon.
Uansett er Eternals den overlegent minst underholdende langfilmen i Fase 4. Den er altfor lang, introduserer for mange karakterer, har en langsomtgårnde handling, og med unntak av de spennende scenene etter rulleteksten har den heller ikke noe av verdi å tilføre MCU. Dette er en bortkastet mulighet, ettersom filmen med litt mer finjustering og spenning kunne ha fått en langt mer positiv mottagelse. Dette er absolutt ikke en av de beste superhelt-filmene.
15. Thor: Love and Thunder
Thor: Love and Thunder er en MCU-film som rett og slett er for kort og komisk med tanke på den rørende og finmaskede fortellingen den forsøker å formidle.
Den er ikke helt forferdelig, for det er deler av den det er lett å like, som blant annet åttitallsestetikken, Thors stadige utvikling som skikkelse og en herlig gjesteopptreden etter rulleteksten. Men med tanke på at dette er en film som behandler alvorlige temaer som kreft og sorg, druknes dette i humor, med massevis av billige poenger på bekostning av det meningsfylte innholdet. Dessuten gjøres det sørgelig lite bruk av Christian Bales Gorr the God Butcher, handlingen går altfor fort for sitt eget beste og dette går på bekostning av selve fortellingen. Den er ganske underholdende, har massevis av stil, men mangler dessverre substans.
14. Ms Marvel
Som sine mange søskenproduksjoner i Marvels Fase 4, gjør Ms Marvel mye for å fremme inkludering i MCU. Serien introduserte Marvels første superhelt av pakistansk herkomst, med en fargerik utforsking av historiske vendepunkter, som delingen av India.
Tross disse positive elementene, sliter Ms Marvel med å opprettholde trøkken det legges opp til i første halvdel. De tre siste episodene virker nærmest uferdige, og det samme gjelder de onde motspillerne, som er noen av de svakeste antagonistene i MCU-historien. Og det sier ikke lite, for MCU har generelt et skurkeproblem.
Ms Marvels avslutning og scenene etter rulletekstene antyder noen potensielt svært spennendehistorietråder, men de var et lite lyspunkt i en temmelig mangelfull andre halvdel. Dermed er det ikke overraskende at den får en så svak listeplassering.
13. Black Widow
Black Widow, den første filmen i Marvels Fase 4, er på alle tenkelige måter en Fase 3-film.
Det betyr ikke nødvendigvis at den er dårlig. Dette er en gripende spionthriller som fyller tomrommene i Natasha Romanoffs bakgrunnshistorie, introduserer oss for publikumsfavoritten Yelena Belova og gir Scarlett Johanssons Romanoff den avskjeden hun fortjener. Etter at hun døde i Avengers: Endgame, altså. Den fungerer også som en overraskende opptakt til Thunderbolts, en av syv Marvel Fase 5-filmer som skal komme mellom februar 2023 og juli 2024.
Black Widow oppleves likevel som en film fra en eldre MCU-tidsalder. Sammenlignet med sine søsken i Fase 4, virker den litt utdatert når det gjelder historiefortelling og karakterutvikling. Men familiedynamikken og actionsekvensene gjør den likevel verdt å se.
12. The Falcon and the Winter Soldier
Marvels andre TV-serie så ut som en vinner ved lanseringen. En politiserie med Sam Wilson og Bucky Barnes i hovedrollene måtte jo bare bli heftig? Og med en ny og psykisk ustabil Captain America måtte det vel bare bli enda bedre?
Dessverre klarte aldri Falcon and the Winter Soldier (FATWS) å leve opp til forventningene. Serien fester grepet innledningsvis, men mister taket underveis. De antagonistiske Flag Smashers er bare frustrerende som sekundære skurker, de mest påkostede scenene byr på lite spenning og den uryddige historiefortellingen avleder seeren fra de mest spennende øyeblikkene.
The Falcon and the Winter Soldier lykkes utvilsomt til tider. Den går amerikansk rasediskriminering etter i sømmene på en virkningsfull måte, og kompaniskapet mellom Wilson og Barnes fungerer meget godt. Virkelig moro blir det når Baron Zemo utvider duoen til en trio.
11. The Guardians of the Galaxy Holiday Special
The Guardians of the Galaxy's Holiday Special er den andre av Marvels Disney Plus Special Presentations – og den tredje høytidsrelaterte produksjonen i MCU. Den er morsom og overraskende rørende.
Det var en genistrek å sette den heftige duoen Mantis og Drax i sentrum fr denne spesialproduksjonen. De havner i situasjoner på jorda som er temmelig forvirrende, i hvert fall for dem. Når de bestemmer seg for å kidnappe Kevin Bacon for å glede Star Lord, er det hylende festlig.
Med sine 40 minutter er Guardians of the Galaxy's Holiday Special skuffende kort. Med tanke på hvor hysterisk morsomme dette radarparet ellers er, er det ikke like morsomt som vi hadde ventet oss. Uansett er dette en festlig sak å ha på menyen hver jul.
10. Hawkeye
Marvel løftet karakterdynamikken noen hakk med Fase 4, og Hawkeye er et ypperlig eksempel på dette. Båndene som vokser seg sterke mellom den gretne og kyniske Clint Barton og den sprudlende Kate Bishop gjør Hawkeye til en langt bedre serie enn den kunne ha blitt. Inkluderingen av Yelena Belova og den aristokratiske Armand Duquesne III piffer opp dramaet og tilføyer ekstra doser humor. Avsløringen av at Wilson Fisk, som gestaltes av Vincent D’Onofrio (som spilte samme karater i Netflix' Daredevil-serie), eksisterer i MCU, var like sjokkerende som det var gledelig.
Hawkeye har også sine svakheter. Fisk introduseres litt vel sent, mens enkelte av delplottene er litt teite. Serien er likevel for det meste underholdende, og fungerer både som superheltserie og familiedrama. Slutten bekreftet dessuten av Daredevil vil gjøre sitt inntog i MCU. Herlig!
9. Doctor Strange in the Multiverse of Madness
Doctor Strange 2 byr på herlig horror. Sam Raimis lenge etterlengtede tilbakekomst til superheltsjangeren ga oss den første ordentlig skumle MCU-film med en rekke gledelige gjesteroller. Den overbevisende fortellingen kretser rundt skjebne og morskjærlighet, og det er vanskelig å ikke like det Doctor Strange in the Multiverse of Madness serverer.
Men den har også sine svakheter. Wanda Maximoffs karakterutvikling er forvirrende, uansett om du allerede har sett hennes serie på Disney Plus (mer om denne senere) eller ikke. Selv om sluttproduktet er godt, kunne det ha vært enda bedre.
8. Werewolf by Night
Det er passende at Marvels første TV-spesial legger seg plassen over Doctor Strange 2, ettersom begge tar for seg horrorsjangeren.
Werewolf by Night er en obskur Marvel-skikkelse som bare ihuga fans kan ha hørt om. Men takket være regissør Michael Giacchinos veltrente øye, er fortellingen kompakt og konsekvent, med en monokrom koloritt. Dette er blant de bedre prosjektene i Marvels Fase 4.
Det er mye å like ved Werewolf by Night. Hovedfigurene er lette å like, inkludert den elskelige men likevel farlige Man-Thing. Den er skremmende nok til stort sett å henvende seg til et voksent publikum, og ettersom det kommer flere monsterpregede Marvel-produksjoner, er dette en fin introduksjon til denne siden av MCU.
7. She-Hulk: Attorney at Law
She-Hulk: Attorney at Law er en justiskomedie som med sine 30-minutters episoder fremsto som en nyvinning for MCU. Den er humørfylt, dristig og skamløst feministisk. Det sistnevnte skapte stor irritasjon hos enkelte, og sendte She-Hulk til bunns i seernes karaktergiving.
Men denne ufordelaktige rangeringen sier lite om She-Hulks debut i realfilmformatet. Serien byr på humor og tankevekkende drama. Med karismatiske Tatiana Maslany som gestalter rollen som Jennifer Walters og hennes overmenneskelige alter-ego på utsøkt vis, fortjener She-Hulk vår høye plassering på listen.
Heller ikke denne produksjonen er perfekt. Noe av humoren er klein, og det samme gjelder noe av seriens datagrafikk. Men likevel er dette en av de bedre produksjonene i Marvels Fase 4.
6. Shang-Chi and the Legend of the Ten Rings
Shang-Chi er enda en kriminelt undervurdert Fase 4-produksjon. Dette er en superheltfilm som tar store sjanser og lander stødig.
Simu Liu overbeviser i rollen som tittelkarakteren i en MCU-produksjon som er en superheltfilm forkledd som familiedrama, akkurat som Hawkeye. Selv om Lius Chang-Chi er velmenende og sjarmerende, er det birollefigurene som virkelig overbeviser, og især Awkwafinas Katy og Tony Leungs Xu Wenwu. Gjesteopptredenen til Ben Kingsleys Trevor Slattery kan være MCU-historiens beste. Her får du dessuten servert virkelig spektakulær action, som også er noe av det beste MCU har servert. Dermed har du en følelsesladet og sctionspekket film det er verdt å se igjen og igjen.
Den CGI-pregede avslutningen er kanskje ikke helt i toppsjiktet, men dette er uansett en fantastisk film.
5. WandaVision
Serien som sparket i gang Fase 4 er blant våre store MCU-favoritter. WandaVision lot den nye Marvel-kreativiteten løpe løpsk, der Wandas soloserie tok utgangspunkt i sjangeren situasjonskomedie og la til en rekke okkulte ingredienser.
WandaVisions utforsking av sorg og traumer er ikke noe nytt i MCU, men det er seriens håndtering av disse emnene som virkelig utmerker seg. Elizabeth Olsens Wanda er utrolig betagende, og tross hennes utvikling fra helteskikkelse til tragisk skurk i Doctor Strange 2, er soloserien hennes en avgjørende komponent i denne skikkelsens utvikling.
WandaVision deler skjebne med Shang-Chi når det gjelder den overdrevne CGI-bruken i avslutningen. Dette er noe Marvel har en lei tendens til å støtte seg for mye på. Likevel er WandaVision en engasjerende serie få Fase 4-produksjoner overgår.
4. Moon Knight
Noen lesere vil nok lure på hvorfor den høyest bedømte Marvel.serien havner på en fjerdeplass i vår oversikt. I mars 2022 uttalte vi at Moon Knight trolig var den beste TV-serien Marvel noen gang hadde skapt. Årsaken til at vi ha plassert den litt lavere, er den samme misbruken av visuelle effekter som kjennetegner WandaVision og Shang-Chi.
Etter fem episoder med en godt gjennomført, oppslukende og til tider oppsiktsvekkende historie, er den avsluttende episoden av Moon Knight noe av en skuffelse (med unntak av den fantastiske scenen etter rulletekstene). Det er utrolig synd, ettersom Moon Knight ellers er en fantastisk TV-serie, som både er skummel, morsom og traumatisk, i beste Marvel-ånd.
Oscar Isaac leverer en vanvittig dobbeltprestasjon som Grant og Marc Spector. Dune-skuespilleren får dessuten solid støtte fra May Calamawy (Layla El-Faouly), Ethan Hawke (Arthur Harrow) og F. Murray Abraham (Khonshu). Dette er en heftig serie som retter søkelyset mot psykisk helse, og som bare svekkes av den middelmådige avslutningen.
3. Loki sesong 1
Den første sesongen av Loki er noe langt mer enn en opptakt til Multivers-sagaen. Serien er utrolig viktig, og byr på en mesterlig utforsking av multiverset. Ugangsgudens første solosesong utmerker seg dessuten ved å være overraskende dyp, oppleves intellektuelt stimulerende og byr dessuten på god, gammeldags moro.
Hovedrolleinnehaver Tom Hiddleston har hatt det moro med å gjenoppfinne denne populære antihelten for ørtende gang. De sentrale birollene, med Owen Wilsons Agent Mobius og Sophia di Martinos Sylvie gir dessuten Hiddelstons Loki to herlige ulike sparringspartnere.
6. episode av Loki er en forfriskende avveksling fra Marvels vanligvis overdrevent effektpregede finaler. Jonathan Majors stjeler rampelyset i rollen som He Who Remains, og sekvensens bidrag til MCU er utrolig sterkt. Det er ikke så rart at dette er den mest sette Marvel-serien på Disney Plus.
2. Black Panther: Wakanda Forever
Black Panther: Wakanda Forever måtte nødvendigvis bli en følelsesladet affære etter Chadwick Bosemans død.
Men det er ingenting som kan forberede deg på hvor tåredryppende den faktisk er. Rolleinnehavernes og den øvrige besetningens sorg gjenspeiles på overveldende og smertefullt vis. Det er vanskelig å ikke la seg rive med. Og det skal godt gjøres å argumentere mot at regissør Ryan Coogler og flere av de medvirkende nomineres til diverse priser i 2023.
Black Panther 2 er noe langt mer enn en hyllest til Boseman. Den er også et betagende stykke film. Av og til er den utrolig morsom, med massevis av spenning, og dessuten av samme kulturelle betydning som Black Panther fra 2018. Dette er en gigant innenfor superheltsjangeren, og en av de beste filmene i nyere tid.
1. Spider-Man: No Way Home
Hvordan overgår man suverene Fase 4-produksjoner som Wakanda Forever, Loki og Moon Knight? Slik:
Tom Hollands tredje solofilm i MCU bugner av nostalgi. Spider-Man: No Way Home er fullastet med skurker fra tidligere Spider-Man-filmer, inkludert Willem Dafoes plageånd Norman Osborn og Alfred Molinas tragiske Doc-Ock. Disse skikkelsene bidrar til en multiversell Sinister Six-aura, og samhandlingen med Hollands Peter Parker eller deres med-antagonister byr på en virkelig minneverdig dynamikk.
Men det er bidragene fra Tobey Maguires og Andrew Garfields Spider-Men som gjør No Way Home til gripende, rørende og utrolig festlig underholdning. Bare å se disse tre opptre i samme rom, for deretter uten vold å nedkjempe hver av skurkene i filmens kampmessige klimaks er en virkeliggjort drøm for enhver svoren tilhenger av nettslyngeren.
Spider-Man: No Way Home er et tilnærmet perfekt og uforglemmelig skaperverk.
Videre lesning
