Hadde du spurt oss om vi gledet oss til «The Witcher 4» rett etter at CD Project RED var ferdige med «The Witcher 3: Wild Hunt» ville svaret ha vært et ettertrykkelig «ja». Naturlig nok ville vi ha hatt enkelte forbehold og ønsker, som for eksempel at historien måtte ha vært god og at oppdragene var av like god kvalitet som i forgjengeren – vi måtte hatt en god grunn til å returnere til The Witcher-verdenen, men det monsterfylte kongeriket hadde likefullt fristet, med «The Witcher 3» ferskt i minnet.
Det var 2015. Nå teller vi 2022.
Den ferske «The Witcher 4»-teaseren, som består av et bilde av en gaupe-medaljong som hviler i pur, hvit snø, gir oss ikke mye å gå på. Den medfølgende annonseringen, som informerer om at utviklerne har gått bort i fra REDengine, til fordel for Epics Unreal Engine 5, er mer interessant.
Teaseren er spennende for tilhengere av serien, selvfølgelig. Gaupehodet viser at CD Projekt RED nå er i ferd med å gå bort i fra historien i bøkene, og heller lage sin egen fortelling. Det er ingen Lynx-faksjon i Andrzej Sapkowski-bøkene, så dette må være en helt ny Witcher-skole.
CD Projekt RED har skuffet fansen
I denne sammenhengen er det også viktig å påpeke at CD Projekt RED etter «The Witcher 3» har lansert nok en storspill, hvis mottakelse ikke fordret like mange superlativer. Kritikere flest var riktignok relativt fornøyde med spillet de fikk tilgang til før lansering, men reaksjonene på «Cyberpunk 2077» surnet raskt. RPG-en ble lansert i svært dårlig forfatning, med drøssevis av programvarefeil som satte en stopper for spillingen for mange. Krasjene var én ting, men at spillet ikke lignet det som ble vist frem i markedsføringsvideoene i forkant av lanseringen var, naturlig nok, et irritasjonsmoment for mange. Ikke var spilluniverset spesielt livlig, heller. Skuffelsen var med andre ord stor da gamere verden over ble servert et spill under pari fra en av verdens mest bejublede utviklere. Selv de som i det lengste prøvde å finne gullkorn blant alt det fattigslige måtte innrømme at «Cyberpunk 2077», på sitt beste, ikke på noen måte holder samme nivå som «The Witcher 3». Selv historien er til tider så som så, det er massevis av kjedelige troper og stereotype vendinger å finne.
Årsakene er sikkert mange, men det er vanskelig å komme utenom ett enkelt faktum: CD Projekt RED-utviklerne som laget «The Witcher 3» er ikke de samme som laget «Cyberpunk 2077». Quest-designer Nikolas Kolm, en person som gjorde et fantastisk arbeid i «The Witcher 3», avsluttet arbeidsforholdet med de polske utviklerne og endte opp i Ubisoft, der han jobbet med kritikerroste «Assassin's Creed Odyssey» – og Kolm var ikke den eneste i Witcher-kjernen som byttet beite.
Siden såpass mange talenter forsvant i kjølvannet av «The Witcher 3»-lanseringen er det rimelig å påstå at teamet bak «Cyberpunk 2077» ikke er det samme som serverte oss det den sagnomsuste RPG-en fra 2015. En kan kaste så mye penger og markedsføring i et prosjekt en bare vil, til syvende og sist må en innse at det er mennesker som lager spill, og kvaliteten kommer an på kjemien og samarbeidet mellom disse menneskene. Har «The Witcher 4» noen som helst mulighet til å konkurrere med forgjengeren, gitt at de opprinnelige utviklerne ikke lenger jobber i CD Projekt RED?
Det er nå eller aldri
Vi må nesten også bli enige med oss selv om vi faktisk har lyst på «The Witcher 4». Utviklerne bak «Cyberpunk 2077» har snakket i det vide og det brede om de grufulle omstendighetene de jobbet under, særlig i de siste månedene før lansering. Det er én ting å ende opp med et sluttprodukt som ikke imponerer, men et studio som tvinger utviklere til å jobbe under kummerlige og stressende forhold bør tåle både kritikk og skepsis fra omverdenen. Det holder ikke bare å lage et spill med god kvalitet. Hver gang slike arbeidsforhold produserer et godt spill er det snakk om en mirakuløs hendelse, som ofte skjuler hvor dårlig det står til bak kulissene når det virkelig drar seg til rett før en lansering.
Vi skal ikke gå rundt grøten: Selv om et nytt spill i «The Witcher»-serien i seg selv er godt nytt, så kan ikke verket skilles fra måten det ble produsert på. Det er vanskelig å glede seg til «The Witcher 4» all den tid utviklerne som laget «The Witcher 3» ikke lenger jobber for CD Projekt RED – særlig ikke siden «Cyberpunk 2077» ble slik et katastrofalt prosjekt, først og fremst for alle involverte i utviklingen.
det er mer enn nok forbedringer som kan gjøres i et nytt RPG-spill
Vi kunne snakket i timevis om nye oppdrag, grafikk og funksjoner – det er mer enn nok forbedringer som kan gjøres i et nytt RPG-spill: Hva ville skjedd om Ciri er i hovedrollen, og hva slags eventyr ville hun ha opplevd? Hvordan ville hun klart seg som witcher uten de overnaturlige mutagenene som gjorde Geralt til monstrenes skrekk? Har hun fortsatt tilgang til kreftene som har styrt hennes unge liv hittil? Hvordan hadde Ciric taklet den patriarkalske og harde verdenen som Geralt i det lengste prøvde å unngå?
Spennende som det er, klarer vi likevel ikke helt å legge fra oss at CD Projekt RED skuffet forrige gang, og at de ikke klarte å organisere en dugelig arbeidsplass. I tiden som kommer vil internett overlesses av folk som spekulerer i hva det nye Witcher-spillet kommer til å innholde, men potensial og virkelighet passer sjelden sammen. Spørsmålene som snart stilles om «The Witcher 4» burde ikke handle om historien eller ny grafikk. De burde spisses mot hvorvidt CD Projekt RED har gjort noe med arbeidsforholdene. Hvordan kan vi stole på markedsføringen rundt et nytt spill når «Cyberpunk 2077»-dekningen på ingen måte lignet det vi ble servert i selve spillet?
«The Witcher 4» burde bli en kime til kritikk og skepsis, helt til CD Projekt RED viser verden at de har fått skuta på rett kjøl. Ingen lovnader om fantastisk grafikk og feiende flotte oppdrag burde bøte på såret.
