iPhone er 15 år gammel, og til tenåring å være er den en bemerkelsesverdig selvsikker og fattet skapning. Få fysiske objekter har opplevd å være utsatt for så mye kontinuerlig skryt og oppmerksomhet over skarve femten år på planeten (vi følte oss for øvrig som fossiler da vi skrev første setning.) Man skal ikke se bort i fra at årsaken er Apple-grunnlegger Steve Jobs' ekstremt detaljorienterte fremtoning under utviklingen, helt opp mot lanseringen under Macworld, den 9. januar 2007.
Den opprinnelige iPhone-modellen – som enkelte har valgt å kalle «Jesus-telefonen», gitt at den nærmest egenhendig reddet og forårsaket en eksplosiv vekst i industrien – var ikke bare nok en telefonlansering. På ingen måte. At den skulle bli en farsott og en suksess var heller, på ingen måte, noen garanti. Ingen annen telefonprodusent, verken BlackBerry (som på den tiden dominerte) eller Nokia, har noensinne tatt så stor sats.
På den tiden hadde vi aldri sett en telefon med en så enorm skjerm (3,5 tommer!) og en (som for oss fremsto som) kjemisk renset for knapper. iPhone risikerte å bli århundrets vits i hvor annerledes den var. Hvis du gav den til en tilfeldig person på gata ville du ha blitt møtt med et spørrende blikk og et krav om å få vite hvordan i alle dager man skulle bruke dingsen.
Vi skal ikke se bort i fra at vi har glemt en del ting om den aller første iPhone-modellen.
Glemt historie
En artig detalj, som mange kanskje ikke vet, er at Apple faktisk ikke eide «iPhone»-navnet da telefonen ble lansert. Nettverksgiganten Cisco kjøpte merkevaren i år 2000, sammen med det glemte selskapet InfoGear. Det var få som viste at Apple hadde kranglet med Cisco om navnet i årevis før lanseringen, men uken etter at iPhone var et faktum slapp Apple katta ut av sekken.
I etterkant satt spøkende løst om hva slags navn Apple hadde landet på, om «iPhone» ikke hadde vært tilgjengelig. «Apple Phone» var det mest opplagte valget, men det hadde vært umulig ikke å kjøpe «Steve Phone». Én måned etter at Jobs sto på scenekanten med «én iPod, én telefon og en internettkommunikasjonsenhet» kom de to selskapene til enighet.
Det var vanskelig å unngå gjetordene og all ståheien rundt den nye «tre-i-en-enheten». Folk gikk mann av huse for å teste den nye Apple-dingsen, og det tok ikke lang tid før «iPhone» var like gjenkjennbart som «Coca-Cola».
Telefonen som forandret alt
Selv om den første iPhone-modellen verken var en spesielt god telefon, ei heller en mediespiller som holdt mål eller en faktisk smarttelefon, så var det liten tvil om at vi var vitne til et paradigmeskifte. Det var noe smått magisk med utformingen og i hvilken retning den pekte. De som fikk den i hende fikk smaken på en intuitiv opplevelse det var vanskelig å avfeie.
Dens like hadde aldri før vært på tegnebrettet, og alle enheter som fulgte kunne ikke annet gjøre enn å følge i Apples fotspor.
Før iPhone var industrien et virrvarr av ulike plattformer og stiler, alle hadde sin egen klikk og sitt eget bruksområde, men i en stakket stund etter lansering var det få innen mobiltelefondesign som ikke hadde øynene rettet mot Steve Jobs' seneste underverk.
15 år senere står iPhone-merkevaren fortsatt sterkt i et marked preget av sterk konkurranse, men det er på ingen måte Apple som innoverer alene. Noen vil kanskje si at Apple oppfant telefonen på nytt, men nybrottsarbeidet banet også vei for andre som også valgte å hoppe bukk over knappene og bygge stadig større multi-touch-skjermer.
Nær sagt alle smarttelefonene på planeten slekter på den første iPhone-modellen, men fokuset på ett enkelt design-språk (stor skjerm, tynn enhet, glass og metall, stadig bedre kameraer) har ført til en teknologibransje som er langt mindre interessant enn den var i 2007, da Steve Jobs tuslet ut på scenegulvet og presenterte sitt magnum opus.
