James Cameron var ute på markedsføringsturne for sin debutfilm, den blodstenkte horrorfilmen "Piranha II", da han en morgen våknet i hotellsengen etter et mareritt han helt enkelt ikke kunne riste av seg: et kromskjelett dekket av støv i et dystopisk landskap. Han begynte umiddelbart å tegne skisser av en metalltorso som kravlet seg frem - dette skrekkinnjagede bildet ble inspirasjonen for "Terminator"-franchisen og resulterte i mer enn 30 milliarder i inntekter.
I de følgende tiårene dukket det opp forskjellige varianter av Terminators i hver oppfølger. Storyen var omtrent den samme, med noen variasjoner. Menneske mot Skynet, Ai som starter en atomkrig og så videre.
Vi følger muskelbunten Arnold Schwarzenegger som cyborg-leiemorderen, sendt tilbake i tid fra 2029 til 1984 for å finne Sarah Connor. Hun vet det ikke ennå, men hennes ennå ufødte sønn John er den som skal redde verden fra Skynet og utryddelse i fremtiden.
Fra den spede begynnelsen med "Terminator" i 1984, hele veien frem til "Dark Fate" i 2019, har serien gjenbrukt tidsreiser, ondskapsfulle cyborger og menneskehetens overlevelse med varierende resultat. Arnold Schwarzeneggers ikoniske replikk "I´ll be back", uttalt med robotaktig stoisme i den første filmen er mer enn en advarsel. Den er garantien for at serien, akkurat som de sentrale skikkelsene, er her for å bli uansett hva.
Terminator Genisys
"Genisys" var andre forsøk på omstart av franchisen, og var mislykket før den egentlig kom i gang.
Filmens bisarre markedsføringsstrategi satte krokben for filmen måneder før publikum fikk se den. En høyst forvirrende Entertainment Weekly-fotografering med rollebesetningen som plaffer løs med våpen på en tom parkeringsplass mens de ropende og hoiende avslører store vendinger i traileren beseglet filmens skjebne.
I et forhastet forsøk på å beholde rettighetene før de gikk tilbake til Cameron, ble Skydances PG13-film (12-årsgrense i Norge) posisjonert for å gjenta selskapets nylige Star Trek-suksess. Med nytt blod i form av Emilia Clarke fra "Game Of Thrones", Jai Courtney og Jason Clarke som henholdsvis Sarah Connor, Kyle Reese og John Connor, Arnold tilbake som T-800, og en tilsynelatende fersk twist på lore, er det synd at det ferdige produktet mest blir rotete. Ikke engang J.K Simmons, filmens eneste høydepunkt, kan redde den. (Ærlig talt hadde en spinoff om politimannen hans vært mye bedre enn dette fjaset.)
Ideen om å fikle med den etablerte mytologien er verdt å utforske. Og den første timen holder Genisys formen. Men etter en merkelig vri midtveis som forråder en hovedperson, går det på trynet. Fra det tidspunktet snubler karakterene fra en knapt sammenhengende handlingslinje til en annen. Som et offer for "la oss la uavklarte handlingslinjer dingle for å garantere en oppfølger"-trekket, blir en rekke store historietråder aldri adressert ettersom alle fremtidige oppfølgere ble kansellert på grunn av "Genisys" manglende suksess.
Clarke og Courtney, solide skuespillere, er sørgelig feilcastet. Førstnevnte får mest mulig ut av det hun har fått å arbeide med, og sistnevnte mangler kraften til Michael Biehn. Sammen har de null kjemi, og for en film som er avhengig av at det spraker i romantikken, er denne rollebesetningen et mysterium.
Terminator Salvation
Den fremtidige krigen som det ble hintet gjennom hele franchisen, står sentralt i McGs omstart med en prislapp på 200 millioner dollar. Der man i tidligere filmer bare skimter den slitne John Connor som leder motstanden i en verden ødelagt av atomkrig, er det han som er i fokus her.
I tidlige manus var Connor en bifigur som bare dukker opp i finalen, men da Christian Bale viste interesse for rollen førte det til en omskrivning som plasserte ham i sentrum. Fungerer dette grepet? Han føles ikke som den samme John vi trodde vi kjente. Dette gjør det desto mer hjerteskjærende å se at han har mistet menneskeligheten sin. Akkurat det han prøver å redde.
Filmen er en oppfølger til "Rise of the Machines" fra 2003 med Connor, hans kone Kate (nå spilt av Bryce Dallas Howard etter at Claire Danes avviste rollen) og en motstandsgruppe som fortsatt kjemper mot Skynet. På den andre siden av landet leder en ung Kyle Reese (spilt av Anton Yelchin) Los Angeles-motstanden, og slår seg sammen med en omstreifer ved navn Marcus spilt av Sam Worthington.
Worthingtons karakter er filmens nyeste, merkeligste Terminator – en menneske/maskin-hybrid – i en film som ikke klarer å utforske hans særegenheter. "Salvations" feil er hele dens premiss.
Krigen er den minst interessante delen av franchisen. Avansert teknologi i nåtiden, i kontrast mot livet i samtiden, trusselen om global utslettelse og "fisk på land"-krumspringene til T2 er det som gir serien dens intriger. Hvis du liker eksplosjoner i grått landskap, er Salvation Terminator for deg.
Terminator 3: Rise of the Machines
Med globale billettinntekter på rundt 5 milliarder er det utrolig at vi måtte vente i 11 år før oppfølgeren til suksessen "Judgment Day" kom. Forsinkelsen kom av rettighetstvister, der Cameron til slutt måtte gi opp utviklingen av oppfølger nr to. Frøene til denne plantet han mens han arbeidet med T2 "Battle Across Time".
T3 er langt fra den verste i serien, men man kan jo ikke la være å lure på hva Cameron hadde fått til med den opprinnelige casten, som alle var på vei tilbake.
Uansett leverer Jonathan Mostows oppfølger solid actionunderholdning med skikkelig sting. Filmen fra 2003 aldres med verdighet, der Arnold atter en gang beskytter John mot T-X (spilt av Kristanna Loken), enda en morfende Terminator. Connor (Nick Stahl) streifer rundt alene etter morens død, helt til han møter Kate Brewster (Claire Danes). Kjemien mellom disse er unektelig filmens største styrke, menneskelige relasjoner innimellom all action.
Selv om den ikke kan skryte på seg samme kaliber av actionscener, er den innledende jaktscenen mellom de gode og T-X eksepsjonell. Svakheten kommer i form av krystet dialog og dårlig timede vitser. Det blir et direkte hån når Arnolds T-800 utfører en datert "Talk to the hand"-referanse. Selv om den mangler kraften til Camerons oppfølger, byr "Rise of the Machines" på en sublim avslutning, en finale som aldri har blitt bedre siden.
Terminator: Dark Fate
Akkurat som med "Genisys" ser "Dark Fate" bort fra hver eneste oppfølger siden "Judgment Day". I stedet får vi her en omstart med sting hvor vi følger en alternativ tidslinje med skuespillerne fra T2 - Schwarzenegger og Linda Hamilton. Ikke på den keitete, feilaktige måten til Genisys, men ved å erkjenne at Sarah og John stoppet Judgment Day.
Med historien går Deadpool-regissøren Tim Miller samme vei som Cameron gjorde med Terminator 2, noe som ikke er dårlig. Der de mindre rebootene går drastisk ut av kurs, navigerer "Dark Fate" inn i kjente farvann. En fortelling om innvandrerrettigheter er vevd inn i handlingen, 25 år etter T2 sør for grensen til Mexico City. Denne gangen blir en ny Terminator-modell Rev 9 (Gabriel Luna) sendt tilbake for å myrde Daniella Ramos (Natalia Reyes) sammen med en forbedret menneskelig Grace (Mackenzie Davis) sendt for å beskytte henne.
Dette er en klassisk Terminator-fortelling om overlevelse, med krydder her og der for å skille den fra tidligere filmer. Kanskje ligger filmens styrke i de mange romanforfatterne Miller henvendte seg til for å komme opp med ideer. Camerons innsats i den prosessen sammen med Josh Friedman som skapte den suverene "Terminator: The Sarah Connor Chronicles"-serien gir den et løft.
Resultatet er det enhver oppfølger streber etter: overbevisende actionsekvenser, sympatiske karakterer og en hjerteskjærende finale. Selv om noen fans reagerte på det som skjedde med en av de ikoniske karakterene i åpningsscenen, var dette viktig for å kunne stokke om kortene for en ny story. En som fokuserer på de tre kvinnelige skuespillerne og gir dem plassen de fortjener.
The Terminator
"Maskinene reiste seg fra asken etter atombrannen. Krigen for å utrydde menneskeheten hadde rast i flere tiår, men det siste slaget ville ikke bli utkjempet i fremtiden. Det ville bli utkjempet her, i vår nåtid. I kveld..."
Fra åpningsteksten som legger ut det dystre premisset, lover The Terminator ingen prangende, futuristisk kamp mot maskiner, men noe bedre. En ren krigsfilm hadde nok ha vært et mer imponerende visittkort for Cameron, spesielt på det tidspunktet i karrieren. Men det viste seg vanskelig å finansiere en gigantisk produksjon av det kaliberet, så han valgte en stram sci-fi-thriller satt til dagens Los Angeles som en måte å jobbe innenfor et stramt budsjett.
I motsetning til de senere oppfølgerne som er avhengige av mytologien i universet eller et krampaktig ønske om å lage noe så nytt at resultatet blir vanskelig å se uten pute, har originalen et enkelt konsept; med en fremtidig krig mellom mennesker og maskiner i gang, blir en cyborg-snikmorder kjent som en Terminator (Arnold Schwarzenegger), sendt tilbake i tid for å drepe Sarah Connor (Linda Hamilton), moren til lederen av den menneskelige motstanden. Motstandsbevegelsen sender også tilbake en menneskelig beskytter for å forhindre at terminatoren oppfyller sitt oppdrag.
Det stramme budsjettet førte til filmisk gull, en hypnotisk blanding av retro-futuristisk ikonografi vevd inn i det urbane, skitne og slitne California. Terminator er et originalt stykke kino, en sci-fi-skrekk med et kaldt hjerte. Michael Biehn, som soldat Kyle Reese født etter Judgment Day, er franchisens største helt. Sarah blir spilt til perfeksjon av Hamilton, som i løpet av en film gikk fra å være servitør til kriger. Det er ingen enkel bragd og en som gir en tristhet til denne skremmende historien.
Terminator 2: Judgment Day
Frøene til Camerons oppfølger kan man se i den utvidede alternative avslutning fra "The Terminator". Der avsløres det at fabrikken der den første Terminator og Kyle Reese begge dør ... er CyberDyne Systems. Cameron visste at denne idéen var for god til å forlate uutforsket, og sparte den karamellen for så å utvikle ideen i manuset til "Terminator 2".
"Judgment Day" er ikke bare den beste filmen i franchisen. Den er en av de beste oppfølgerne som noen gang er laget - en av de beste filmene som noen gang er laget ... Den er perfekt! Med "Aliens" og "The Abyss" under beltet er dette en selvsikker Cameron. Hans evne til å kombinere action, tema og ikoniske miljøer er uovertruffen.
T2 løfter hvert element fra den første filmen til en annen stratosfære: fra Robert Patricks skremmende skurk, den formskiftende T-1000, til de endeløse kampsekvensene, de fenomenale effektene som leverer actionsekvenser som fortsatt ser bedre ut enn i nyere filmer. Og la oss ikke glemme at dette er en nedtrimmet film. Ikke et eneste gram overskuddsfett på denne oppfølgeren selv om den klokker inn på 132 minutter.
I likhet med originalen er historien grei: elleve år etter hendelsene i T2 sender Skynet en oppgradert Terminator tilbake i tid for å drepe John Connor og motstandsbevegelsen kontrer med å sende en omprogrammert Terminator som hans beskytter. Hamilton og Schwarzenegger kommer tilbake som Sarah og T-800, og deres anstrengte interaksjoner tvinger en dynamikk inn i filmen som øker spenningen. Men hjerte og sjel i denne filmen ligger i forholdet mellom Edward Furlongs John Connor og T-800. Båndet deres driver filmen, det er forbindelsen deres som tvinger oss til å tro på universets iboende gode, noe som gjør det siste farvel like gripende som ethvert melodrama.
Vil du lese flere rankinger?
