Beste science fiction-filmer, sci-fi av ypperste kvalitet
I vår liste over beste science fiction-filmer tar vi deg fra det ytre rom til tidsreiser – bli med på en reise til den ytterste grense – og forbi.
En liste over beste science fiction-filmer kan ofte skape debatt. Det finnes svært mange fantastiske sci-fi-filmer og meningene er mange om hvem som er best. Filmene ligger spredt omkring hos de ulike strømmetjenestene, dermed kan det være vanskelig å få oversikt over hvor du finner hvilke filmer. Vi tar en titt på strømmetjenester som Netflix, HBOMax, Disney+ og Paramount+
Vi vet at det er mange ulike kriterier for hva som egentlig er en god science fiction-film. Våre valg bygger på personlige preferanser – og vi har sett veldig mange science fiction-filmer.
Beste science fiction-filmer
- Star Wars-trilogien (1977/1980/1983) - Slik skal det gjøres
- Alien/Aliens (1979/1986) - Ikke ta på ting, er du snill
- Blade Runner (1982) - Lite D-vitamin, men flygende biler er alltid bra
- Back to the Future (1985) - Oppfør deg pent i fortiden
- Terminator 2: Judgment Day (1991) - Stol på roboten din
- 2001: A Space Odyssey (1968) - Ikke stol på roboten din
- The Matrix (1999) - Internett er avanserte greier
- Planet of the Apes (1968) - Mennesket får som fortjent
- Fluen (1986) - Husk å sjekke for insekter
- Arrival (2016) - Kommunikasjon er løsningen
- Brazil (1985) - Galskap
- WALL-E (2008) - Dystopi på sitt aller søteste
- Mad Max: Fury Road (2015) - Bensin har de tydeligvis nok av
- Inception (2010) - Søvnproblemer er alvorlig nok fra før
- ET: The Extra-Terrestrial (1982) - Ikonisk
- Ex Machina (2014) - Ikke stol på roboten din nå heller
- Avatar (2009) - Blå er den varmeste fargen
- Guardians of the Galaxy (2014) - Kuleste gjengen i galaksen
- The Edge of Tomorrow (2014) - Det er viktig å ikke gi opp
The Edge of Tomorrow (2014)
I denne filmen samles noen fantastiske sci-fi-elementer som aliens, tidsreiser og hovedpersoner som gjenoppstår fra de døde. Tom Cruise og Emily Blunt leverer solide prestasjoner, og hvem liker vel ikke en film med Ground Hog Day-elementer?
Se The Edge of Tomorrow på HBOMax her
Guardians of the Galaxy (2014)
Guardians of the Galaxy var filmen som beviste at Marvel kunne låne fra de mer obskure avkrokene av sin omfattende tegneseriekatalog og likevel skape en monsterhit. Den tiende filmen i MCU forlot Avengers (og planeten Jorden) til fordel for et medrivende stykke finurlig romopera, der den da relativt ukjente forfatteren og regissøren James Gunn (Slither, Super) satte sitt eget svært underholdende preg på action med stort budsjett.
Selv om Guardians fikk sin tegneseriedebut på 1960-tallet, tok Gunn i større grad utgangspunkt i Dan Abnett og Andy Lannings gjenopptagelse av serien i 2008 og etablerte kinoverdenens mest sympatiske bande av drittsekker. Filmen gjorde mye av grunnarbeidet for produksjoner fra Infinity Stenene opp til Avengers: Infinity War.
Se Guardians of the Galaxy på Disney+ her
Avatar (2009)
3D. Husker du det? James Camerons Avatar skulle innlede en ny epoke med tredimesjonale kinoopplevelser, men så gikk det mer eller mindre i vasken før filmen virkelig ble en hit.
Selv om fortellingen om en rase av blå romvesner som bekjemper invaderende mennesker er langt fra banebrytende, sørger Camerons innovative bruk av stereoskopiske kameraer og bevegelsessporing at det ble en fullstendig fest for sansene. Opplevelsen er så intens at det er som om skjermen har åpnet et vindu til månen Pandora. Cameron jobber med flere oppfølgere til Avatar. De vil nok få publikum til å strømme til kinoene – med eller uten 3D-briller.
Se Avatar på Disney+ her
Ex Machina (2014)
Hva gjør vi mennesker når vi på et tidspunkt stilles overfor maskiner som er så intelligente at de forstår oss langt bedre enn vi forstår dem? I Ex Machina blir en ung programmerer utvalgt til å delta i et banebrytende eksperiment innfor kunstig intelligens. Der evalueres de menneskelige kvalitetene hos en meget avansert menneskelignende androide. Det går ikke helt som ventet, kan vi vel si, uten å avsløre for mye. Oscar Isaac, som er aktuell som Moon Knight, er fremragende i rollen som det stormannsgale geniet, mens Alicia Vikander er iskald i rollen som den kunstige intelligensen med en egen agenda.
ET: The Extra-Terrestrial (1982)
Denne filmen symboliserer Steven Spielberg i så sterk grad at han brukte dens mest ikoniske bilde som logo for sitt produksjonsselskap Amblin. ET er definisjonen på en moderne eventyrfortelling. Det er også den filmen som ga regissøren et ry for å fremelske utrolig naturtro skuespillerprestasjoner fra barn. Her blir tre barn venner med en alien som har havnet på jorden. Det er nesten som handlingen i The Martian – bare omvendt.
Spielberg vet hvordan man trykker på de rette følelsesmessige knappene. Man kjemper forgjeves mot tårene i den avsluttende sekvensen. Av all musikken John Willimas har komponert for Spielberg, er kanskje denne den mest gripende.
Se E.T. The Extra-Terrestrial på Amazon Prime Video
Inception (2010)
I en tid da franchisefilmer dominerte i billettluken, sto Christopher Nolan nesten alene som regissør med evnen til å overbevise et filmstudio om å bruke noen hundre millioner dollar på et originalprosjekt. All ære til Warner Bros for at de finansierte denne reisen inn i drømmenes verden, der Leonardo DiCaprios Dom Cobb leder en gruppe operatører (inkludert en fremragende Tom Hardy) inn i underbevisstheten.
Fra start til slutt eksellerer Nolan i å vise oss ting vi aldri tidligere hadde sett på skjermen, enten det er byer som folder seg sammen eller kampscener som snur fysikkens lover på hodet, eller en forræderisk drøm-i-en-drøm-i-en-drøm-struktur. Interstellar og Tenet har helt klart sine øyeblikk, men Nolan har ikke nådd Inception-nivået senere.
Mad Max: Fury Road (2015)
George Miller skapte sin første MaD Max-film i 1979. 36 år senere fikk han det til, på det fjerde forsøket.
Her har Tom Hardy overtatt Mel Gibsons rolle som den fåmælte Max. Miller har vendt tilbake til det brutale, postapokalyptiske Australia som skapte sin egen type undergangsestetikk (se også Waterworld og The Matrix). Men selv om han har navnet sitt i tittelen, er ikke lenger Max filmens stjerne. Den rollen er overtatt av Charlize Therons Imperator Furiosa, en mektig kriger som kjemper for å redde fem kvinner fra den brutale diktatoren Immortan Joe.
Fury Road er i bunn og grunn en totimers jaktsekvens, med spennende biljakter, stunts som trosser gravitasjonen og et overraskende følelsesmessig islett. Karrige og postapokalyptiske ødemarker har aldri sett så filmatiske ut som her.
Se Mad Max: Fury Road på HBOMax
WALL-E (2008)
Før de gikk berserk med oppfølgere og prequels på 2012-tallet, skapte Pixar en nesten ubrutt rekke av dristige og umiddelbare klassikere. Og de har nok aldri spent buen høyere enn med WALL-E. I denne filmen ble en robot fraktet til de dystreste visjonene av jordens fremtid i filmhistorien.
Det er vanskelig å si hva som er det dristigste med forfatteren og regissøren Andrew Stantons arvtager til Finding Nemo. Er det det at han helt uten skam forteller en bedårende kjærlighetshistorie mellom to roboter, eller er det at han lar åpningssekvensen utspille seg nærmest helt fri for dialog? Uansett bidrar de fantastiske bildene og den enestående historiefortellingen til at WALL-E er en ev de beste sci-fi-filmene i det 21. århundre.
Brazil (1985)
Brazil, som opprinnelig var tiltenkt tittelen 1984 ½, er i bunn og grunn George Orwell fortolket av Terry Gilliam. Det tidligere Monty Python-medlemmet fant seg virkelig til rette i regissørstolen, og har aldri skapt et mer velegnet uttrykk for sin overfølsomhet enn denne vidunderlige dystopiske visjonen.
Hendlinge, der den lite ambisiøse statsansatte Sam Lowry (Jonathan Pryce) forsøker å gjenopprette et tilfelle av feilaktig identitet, er en satire over overdrevent byråkrati. Men selve fortellingen er underordnet skildringene av en mørk og forgrenet overvåkningsstat som ser ut til å eksistere på tvers av hele 1900-tallet samtidig. Produksjonsdeignet var en viktig inspirasjonskilde for Time Variance Authority i Loki. I Brazil møter vi forresten Robert De Niro som en frihetskjempende rørlegger.
Arrival (2016)
Science fiction har alltid vært sjangeren for de store ideene. Og de blir ikke mye større enn i Arrival. Filmen bygger på Ted Chiangs novelle «Story of Your Life» og er en fortelling om den første kontakten der en lingvist (en Oscar-verdig Amy Adams) forsøker å kommunisere med utenomjordiske besøkende før aggressive militærledere går til angrep.
Der de fleste utenomjordiske i sci-fi ser og lyder ganske menneskelige, er Arrivals «syvfotinger» noe helt annet. Deres tilnærming til språket gir en tankevekkende fortelling ved overraskende tidssprang. Regissør Denis Villeneuve har ført det hele stødig i land, og han har siden etablert seg som Hollywoods fremste skaper av intelligent sci-fi med Blade Runner 2049 og Dune.
Fluen (1986)
Dette er en langt mer «normal» film enn det horror-spesialisten David Cronenberg ellers har syslet med, men han holder likevel ingenting tilbake i denne løselige gjenskapelsen av en B-Film ved samme navn fra 1958 (der man ser en mann vandre omkring med fluearmer og fluehode). Cronenbergs fortelling handler om sykdom og forfall, der vitenskapsmannen Seth Brundle (spilt av en glimrende Jeff Goldblum) tar en prøvetur i sin teleporter-prototype og kommer til å spleise sitt eget DNA med arvestoffet fra en husflue.
Det å se Goldblums legeme langsomt forandre seg til en menneskelig insekthybrid kan virkelig snu magen på hodet. Protesene er like motbydelige som de er glimrende. Det hele forankres i Brundles tragiske forhold til en journalist spilt av Geena Davis.
Planet of the Apes (1968)
Charlton Heston og hans tapre astronauter legger ut på en enveisferd til det ytre rom og kræsjlander i en verden befolket av «jævla skitne aper». Filmen har avstedkommet en rekke oppfølgere, et par TV-serier og massevis av merch, men denne originalfilmen er noe ganske annet enn bare en unnskyldning for å skape en handelsvare.
Heston bærer filmen som en gretten kommandør for en besetning som plutselig befinner seg i den utrivelige rollen som en jaget art, der lederapene Roddy McDowall og Kim Hunter lar menneskeligheten skinne gjennom tykke lag med apesminke. Det beste av alt er den sjokkerende slutten – en vanvittig vri som ble utpønsket allerede før M Night Shyamalan var påtenkt.
Se Planet of the Apes på Disney+
The Matrix (1999)
I begynnelsen av året 1999 var den eneste science fiction-filmen folk ville snakke om The Phantom Menace. Ved slutten av året hadde mye skjedd. Filmen som dominerte samtalene var en usannsynlig mikstur av dystopisk drama, kampsport i høyhastighetsmodus og en raus porsjon filosofi.
Forfatter- og regissørtvillingene Wachowski (som tidligere bare hadde skapt en lavbudsjettkrim kalt Bound) oppviste en Tarantino-aktig evne til å stjele fra mange ulike kilder og koke sammen noe helt nytt. Den resulterende reisen inn i en datasimulert verden med menneskeheten som slaver ble en av de mest innflytelsesrike filmene ved årtusenets begynnelse. Den viser oss dessuten hvorfor Keanu Reeves er en av de største stjernene i Hollywood.
2001: A Space Odyssey (1968)
Stumfilmklassikeren Metropolis skapte et gjennomgående futuristisk bylandskap et halvt århundre før Blade Runner, mens Forbidden Planet utforsket de filmatiske yttergrensene. Likevel er kanskje 2001: A Space Odyssey den mest innflytelsesrike sci-fi-filmen som noen gang er skapt. Og vi har ikke glemt Star Wars.
Filmen er inspirert av Arthur C. Clarkes novelle The Sentinel. Her forteller regissøren Stanley Kubrick en ambisiøs historie som omfatter menneskets reise fra intelligent tankegang til verdensrommet i ett enkelt, glimrende gjennomført klipp. Selv om mange kan oppleve 2001 som altfor steril, særlig i den vitenskapelig korrekte stillheten som omgir romvandringene, er den likevel en produksjons- og bildemessig triumf. Den egentlige meningen i den surrealistiske avslutningssekvensen er blitt ivrig diskutert i over femti år. Dette er virkelig en reise.
Se 2001: A Space Odyssey på HBOMax
Terminator 2: Judgment Day (1991)
Drømmen som ga James Cameron ideen til The Terminator var virkelig av den fruktbare sorten. Originalfilmen er som en støpeform for actionfilmer. Den nesten usannsynlig kompakte historiefortellingen gjør Arnold Schwarzeneggers kybernetiske drapsmann til en av filmhistoriens mest ikoniske og nådeløse skikkelser.
Syv år senere var Cameron tilbake med en av historiens beste oppfølgere, med økt budsjett og større ambisjoner. Arnold er nå kommet over på englenes side, der han beskytter menneskehetens fremtidige frelser. Cameron utnyttet det fremste innenfor datidens datagrafikk til å skape en fiende av flytende metall, ulikt alt man hadde sett tidligere. Terminator og T2 skaper sammen en frittstående science fiction-fortelling. Alle Terminator-filmene som senere er laget, bleker i sammenligning.
Se Terminator 2: Judgment Day på Netflix
Back to the Future (1985)
Mange filmskapere har forsøkt å leke seg med tid og rom, men ingen film har gjort dette bedre enn Back to the Future.
Hver eneste scene i Bob Gale og regissør Robert Zemeckis' strålende manus, med et mulig unntak for at Marty McFly «finner opp» rock'n'roll under en dansetilstelning på skolen, driver handlingen fremover. Filmens mest ikoniske øyeblikk (DeLorean-bilen, 88 MPG, det fraværende behovet for veier) har fått sin sentrale posisjon i populærkulturen.
Men tross alt fiksfakseriet med tidsreisene, er det den menneskelige faktoren som plasserer filmen så høyt i anseelse. Marty og hans gode venn, vitenskapsmannen Doc Brown, er et av sjangerfilmens beste rollepar, og deres anstrengelser for å redde familien McFly – og Hill Valley-tidslinjen – er filmens bankende hjerte.
Se Back to the Future på Amazon Prime Video
Blade Runner (1982)
Det er rart å tenke på at vi har passert 2019 – årstallet for rammene til filmen Blade Runner. Ridley Scotts dystopiske klassiker har lenge vært en av filmverdenens beste fremtidsskildringer. Men det tok likevel flere år før filmens storhet virkelig ble anerkjent. Det var egentlig ikke før lanseringen av «Director's Cut» i 1992, der Harrison Fords uengasjerte fortellerstemme er fjernet, i tillegg til at slutten var gjort mer tvetydig, at den sementerte sin posisjon som en av tidenes beste science fiction-filmer.
Med det mørke og uavlatelig regntunge bylandskapet i Los Angeles og et Vangelis-lydspor som bidrar til dysterheten, er Scotts fortolkning av Philip K. Dicks «Do Androids Dream of Electric Sheep» som en noir-krim med roboter og flyvende biler. Det skal innrømmes at selve detektivhistorien kunne ha vært sterkere, men uansett er dette en sann klassiker, fullpakket med minneverdige skikkelser og scener.
Alien/Aliens (1979/1986)
Ut over den mesterlige tilnærmingen til spenning (Alian) og action (Aliens), har disse filmene to trumfkort i stokken. Det første er Sigourney Weaver, hvis rollefigur Ellen Ripley er en videreutvikling av den kjølig effektive underoffiseren fra Nostromo, til en av de mest ikoniske og relaterbare heltene i filmhistorien. Dette er sannelig en bragd i en periode der actionhelter alltid var menn.
Det andre er den dødbringende skapningen som har gitt filmene navn. Den er designet av den sveitsiske kunstneren H. R. Giger, og er en uhellig allianse av tenner, syreblod og slim, som med en fullstendig mangel på empati er en av de mest skremmende skapningene som har hjemsøkt kinolerretet. Dessverre har denne xenomorfen aldri senere nådd det samme nivået som i de to første filmene.
Som med de to første Terminator-filmene, er den spektakulære topakningen bestående av Alien og Aliens noe som gjør livet vanskelig for enhver film eller TV-serie som drister seg inn på dens territorium. Ridley Scotts skremmende originalutgave og James Cameron kravlende oppfølger har definert hver sin sjanger i så stor grad at du enten følger det samme formatet, eller blir anklaget for å ha løst oppgaven feil.
Star Wars-trilogien (1977/1980/1983)
Ingen annen filmserie i historien har hatt større påvirkningskraft enn Star Wars. Dette eventyrets droider, romskip, musikk og til og med lydeffektene er blitt en del av planeten jordens kollektive bevissthet. Originalfilmene til George Lucas er en fantasytrilogi i sci-fi-gestaltning, med en uanstrengt mikstur av 30-tallets eventyrserier og magi, ispedd en solid porsjon mytologi.
Fire tiår senere er det umulig å tenke seg A New Hope, The Empire Strikes Back og Return of the Jedi hver for seg. Hver av dem spiller en nøkkelrolle i Lucas' tredelte epos. Med prequels, oppfølgere, TV-serier, bøker, spill og mye mer som bidrar til mytologien, er Star Wars en av Hollywoods største suksesser. Originaltrilogien svever majestetisk over alt som er kommet etterpå. Dette er trolig de beste science fiction-filmene noensinne.
Få daglig innsikt, inspirasjon og tilbud i innboksen din
Registrer deg for siste nytt, anmeldelser, meninger, toppteknologiske tilbud og mer.
Skribent, forfatter og illustratør med en spesiell forkjærlighet for produkter og brukergrensesnitt fra Apple.
- Richard Edwards
- Peter HoffmannRedaktør TechRadar Danmark