Elon Musk kjøper Twitter

Elon Musk-profilbilde og Twitter-logoen
Elon Musk kjøper Twitter. (Foto: Getty Images)

En trenger ikke 280 tegn for å levere denne bomben: Elon Musk kjøpte nettopp Twitter.

Tesla-sjefen har sirklet som en sulten gribb rundt den populære SoMe-plattformen i flere uker, og brukt Twitter-meldinger til å annonsere både sine intensjoner og frustrasjoner med plattformen, slik den eksisterer i dag.

Etter å ha gjort klart likvider (både sine egne og med støtte fra Morgan Stanley) står Musk nå klar til å betale 43,4 milliarder amerikanske dollar (snaue 397 milliarder kroner) – hvilket tilsvarer omlag 54,20 dollar per aksje – i et oppkjøpsbud som vil gi ham kontroll over selskapet. Overtakelsen avhenger nå av en godkjenning fra regulerende hold.

Twitters seneste økonomiske resultater skal offentliggjøres om bare et par dager, så sannsynligheten er stor for at den nye eieren vil dukke opp når resultatene for første kvartal skal presenteres – om ikke annet for å si «hei» og unnlate å svare på spørsmål fra analytikere.

I en uttalelse i forbindelse med oppkjøpet (Åpnes i ny fane) sa Musk: «Ytringsfrihet er grunnfjellet i et funksjonerende demokrati, og Twitter er det digitale torget der anliggender livsviktige for menneskehetens fremtid diskuteres.»

«Jeg ønsker også å gjøre Twitter bedre enn noen gang ved å forbedre produktet med nye funksjoner, konvertere algoritmene til fri kildekode for å øke tillit, overvinne spam-botene og autentisere alle mennesker. Twitter har et enormt potensial – jeg gleder meg til å jobbe med selskapet og brukersamfunnet for å slippe det løs.»

See more

Bret Taylor, Twitters uavhengige styreleder, merket seg, som svar på uttalelsen, at «[...] den foreslåtte transaksjonen kommer til å levere en substansiell mengde kontanter, og vi mener dette er den beste veien fremover for Twitters aksjonærer.»

Parag Agrawal, administrerende direktør i Twitter, og personen som antakeligvis kommer til å jobbe tettest på Musk, sa: «Twitter har et formål og en relevans som har innflytelse på hele verden. Jeg er oppriktig stolt over våre team og inspirert av arbeidet som aldri har vært viktigere.» Det er verdt å merke seg at Musk ikke ble nevnt i uttalelsen fra Agrawal.

Musks endelige seier kommer i kjølvannet av en snirklete vei mot eierskap: Først kjøpte han nesten 10 % av Twitter-aksjene, hvilket i teorien gav ham en plass i styret. Musk aksepterte, men var snar om å ombestemme seg. Det var på ingen måte enden på visa. Kort tid etter ymtet Musk med et bud på 43 milliarder dollar, hvilket fremprovoserte en såkalt poison-pill-plan fra Twitter-styret, en forsvarstaktikk mot oppkjøp som involverer salg av billigere aksjer til eksisterende aksjeholdere hvis én aksjonær (i dette tilfellet Musk) prøver å kjøpe mer enn 15 % av selskapets aksjer.

Musk, som har brukt plattformen siden 2009, fortsatte tanken om et fullstendig oppkjøp av selskapet, hvilket nødvendigvis innebar at milliardæren måtte skrape sammen pengene. Forrige uke var Musk i mål og hadde seddelbunken klar, og over helgen møttes SpaceX-grunnleggeren og Twitter-ledelsen for å diskutere detaljene.

Ingen strak vei til oppkjøp

Ikke alle er like begeistret for et mulig Musk-eid Twitter. I opptakten til annonseringen trendet #RIPTwitter på plattformen.

Når det gjelder fremtiden har Musk vært tydelig på at han ønsker å sikre at Twitter har full ytringsfrihet for alle (implikasjonen er dermed at plattformen per nå ikke følger prinsippene for ytringsfrihet, hvilket det ikke finnes bevis for.)

Det kan godt være at han tar en ny vurdering av utestengte brukere, inkludert tidligere president i USA, Donald Trump.

At Twitter på sikt vil bestå av åpen kildekode er også sannsynlig.

Siden Musk også er tilhenger av blokkjeder og NFT, kan det være at plattformen kommer til å dreies i retning krypto.

Samtidig trenger Musk støtte fra investorer og andre hjelpere om hans planer om omveltning og ekspansjon skal finne sted. Twitter har i de senere år klart å tjene penger på den eksisterende brukermassen, men den generelle veksten har vært relativt treg. Det er vanskelig å si om Twitter noensinne vil få en like utstrakt appell som for eksempel Facebook (som har sine egne problemer med vekst for tiden) eller TikTok.

Selv om Twitter innehar en rekke celebre kontoer (Åpnes i ny fane) er det uklart hvordan Musk kan piske opp stemningen ytterligere, og skape blest om plattformen.

Det er rimelig å anta at Musk kommer til å få fortgang i redigeringsfunksjonen som allerede er under utvikling, siden han i den senere tid eksplisitt har sagt at han er en tilhenger av tanken.

Hva kommer Elon til å finne på?

Hva fremtiden bringer er helt og holdent opp til Elon Musk. Eller snarere Elon Musk-versjonen som snart vil kontrollere Twitter. Kommer det til å være SpaceX-lederen som med bravur sender astronauter til rommet med proviant og utstyr til ISS? Mannen som satte fyr på elbil-markedet med Tesla?

Kanskje.

Det kan også være personen som tvitrer på impuls for å massere et røslig ego og dra smått barnslige spøker om anliggender som får konsekvenser for mange. Som da han var gjest hos Joe Rogan (Åpnes i ny fane), og med en joint i munnviken sa: «The next Twitter board meet's gonna be lit».

Det er gjerne enten eller med Musk, som både er ekstremt fremgangsrik og innovativ, men også svært emosjonell og impulsstyrt.

Frykten er at Musk kommer til å gjøre et frislipp av alle mørke elementer som Twitter har fått bukt med gjennom årenes løp – nazister, troll, antivaxx-gjengen, Donald Trump, og så videre. En forkjemper for uhildet ytringsfrihet kan i praksis kreve at alle røster skal runge like høyt, selv de vi helst ikke vil høre.

Likevel er det på ingen måte sikkert at Musk har full kontroll på hvordan Twitters indre fungerer, særlig ikke personene og systemene som tar seg av moderering av innholdet. Snart begynner læringsprosessen. Hvis vi er heldige vil en rasjonell stemme kunne gi Twitter en ny fremtidsrettet giv, samtidig som vanlige og utsatte brukere får beskyttelsen de har rett på.

John er utdannet innen elektronikk, film og journalistikk. Han skrev sitt første script på en HP Vectra (386) i en æra da det var kult å laste ned Sierra-spill fra BBS-er. John er teknologifiksert til tusen, men har en spesiell forkjærlighet for datamaskiner med overdådige skjermkort, kameraer og lydprodukter. Som norsk redaktør tar han seg av det meste som har å gjøre med den daglige driften av TechRadar.

Med bidrag fra