Vi har testet Ratchet and Clank: Rift Apart

Blant alle de «seriøse» titlene som er kommet for PS5 i år, er Ratchet and Clank: Rift Apart et friskt pust. Det flotte med Rift Apart, akkurat som de foregående Ratchet and Clank-spillene, er at det ikke tar seg selv for høytidelig og ikke går av veien for å krydre dette fartsfylte eventyret med litt humor og fjolleri. Det er et fiffig knep, for når det plutselig kommer et følelsesmessig slag i mellomgulvet, blir man helt satt ut.

Det er en hårfin balansegang å sjonglere mellom familieeventyr og følelsesmessig dybde, men Rift Apart gjør det på en fremragende måte og introduserer nye skikkelser som balanserer det komiske med sårbarhet. Det gjør introduksjonen av den nye spillbare hovedpersonen Rivet mye enklere å fordøye. Det er litt av en bragd, med tanke på at vi er blitt vant til tospannet Ratchet og Clank, seriens helter i en årrekke.

Men det er de raske (nesten kvalmefremkallende) mulighetene til å bevege seg omkring som er spillets hovedattraksjon. Ratchet og Clank: Rift Apart vil med rakettfart føre deg gjennom ørkener, på skinner gjennom rifter og på klatreturer opp vegger og til en rekke fantastiske planeter. DualSense-støtten gir et ekstra lag av innlevelse i miljøene med haptiske tilbakemeldinger, slik at du føler hver eneste ujevnhet i terrenget. Kontrollerens innebygde høyttalere gjengir hver eneste skytelyd fra pistolen din.

Men selv om Ratchet and Clank: Rift Apart utvilsomt er morsomt og helt sikkert vil gi deg en adrenalinpumpende opplevelse, oppleves det til tider som om utviklerne i Insomniac ble litt for selvsikre da de skapte den ikoniske duoens nyeste eventyr, Ofte føles Rift Apart litt for mye som det første Ratchet and Clank, og særlig ett valgfritt oppdrag oppleves som gjentagende. Dessuten savner vi flere overraskende rift-sekvenser, og det gjør Rift Apart til et mer standard Ratchet and Clank-spill enn vi hadde forventet.

Vi håpet bare at de skulle utforske grensene i større grad, særlig ettersom spillet er eksklusivt for PS5. Derfor hadde vi ventet at de ville gjøre nytte av PS5-lyden, introdusere mer varierte miljøer og virkelig gjøre rift-sekvensene ekstra heftige. Vi var også skuffet over antallet feil vi støtte på underveis, noe som gjorde opplevelsen av Rift Apart langt mindre fløyelsmyk enn man hadde håpet.

Til tross for disse problemene, koste vi oss med Ratchet and Clank: Rift Apart i fulle drag. Hvis du er fan av Ratchet and Clank, vil du også digge dette.

• Nye PS5-spill: kommende PS5-spilutgivelser (på engelsk)

Ratchet and Clank: Rift Apart – pris og slippdato

• Hva er dette? Den nyeste utgivelsen i Ratchet and Clank-serien
• Slippdato? 11. juni, 2021
• Hva kan jeg spille det på? PS5
• Pris? 549 kr.

Et nytt familiemedlem

• Sjarm og humor fenger både voksne og barn
• Karaktererne viser sårbarhet
• Vekslingene mellom hovedpersonene han gjøre det vanskelig å forstå forbindelsen

I Ratchet og Clank: Rift Apart jakter den ikoniske duoen på Dr. Nefarious gjennom en rekke tverrdimensjonale verdener etter en uheldig hendelse med en (passende navngitt) dimensjonator som forårsaker at det åpnes sprekker mellom dimensjoner innenfor ulike verdener. Det er i en av disse andre dimensjonene vi møter Rivet – en kvinnelig Lombax – som er den andre spillbare hovedpersonen i Rift Apart.

Introduksjonen av Rivet er temmelig problemfri, for hun styres på samme måte som Ratchet, og oppgraderinger og rustninger deles mellom de to. Den eneste vesentlige forskjellen fra å spille som Ratchet er Rivets personlighet – som er betydelig mer herdet enn Ratchets.

Oppdelingen av dimensjoner og hovedpersoner i Rift Apart holder tingene friske, men kan til tider få handlingen til at virke litt oppstykket. Etter hvert som du utvikler deg, må du hele tiden velge mellom to baner. I den ene er Rivet i sentrum, og i den andre Ratchet. Men det betyr at du hele tiden springer mellom de to og kan slite med å få grepet om historiene til hver av dem. Men det føyer seg pent sammen med tiden. Når man først har funnet sitt fotfeste i historien, som i teorien ikke skal være så vanskelig å forstå, har man kontroll.

Selv om historiens utgangspunkt ikke er det mest originale, er det noen gode vendinger hele veien gjennom spillet, og karakterene bidrar til å løfte den til et høyere nivå. De som allerede har spilt tidligere spill i serien vil gjenkjenne Ratchets søken etter andre lombaxer, men det rørende er at han endelig finner en annen lombax, bare for at de igjen blir adskilt i ulike dimensjoner. Det vi opplevde som spesielt positivt er at Insomniac ikke har vært redde for å fremheve skikkelsenes sårbarheter. Det gjør at vi lettere knytter emosjonelle bånd til dem. Det er derfor spranget frem og tilbake mellom hovedpersonene kan være frustrerende, ettersom de får den gradvise forbindelsen til å virke ganske usammenhengende til tider.

Men selv om Rift Apart har hjertevarme øyeblikk, ivaretas likevel sjarmen og humoren som vi digget ved den opprinnelige serien. Her er det mye fjolleri, men det betyr at det alltid er underholdende. Rift Apart balanserer perfekt på grensen mellom barnespill og spill for voksne, så her er det noe for alle.

Vær kjapp

• Traversal er adrenalinpumpende moro
• En masse nye våpen og rustninger
• Vi skulle ønske oss enda flere latterlige våpen på markedet

Rift Aparts beste egenskap er utvilsomt traverseringen. Spillerne kan utnytte de dimensjonelle riftene som oppstår i verdenen til å komme seg til områder som ellers er utilgjengelige. Noen større sprekker fører dessuten til lommedimensjoner hvor man kan finne samleobjekter. Riftene er ikke bare spennende, de er også praktiske i kamp, der de av og til gir deg muligheten til å komme deg raskt bak en fiende og angripe bakfra. 

Selv om riftene er nyttige, er det spillets svevestøvler som virkelig gjør det moro å bevege seg omkring. Når du har låst opp disse, kan du sveve omkring i verden og benytte deg av fartsboostere på gulvet for å øker farten enda mer. I noen verdener har du virkelig bruk for disse støvlene, som gjøre det langt enklere å utforske disse miljøene. 

Det oppleves fløyelsmykt og tilfredsstillende å løpe rundt, få en fartsøkning, fise opp en rampe og lande på en skinne. Vi skulle bare ønske at dette skjedde langt oftere i spillet. 

Kombinasjonen av disse raske traverseringene og kamp føles enda bedre. I Rift Apart introduseres en masse nye våpen, blant annet et hagekunst-våpen som forandrer alle som kommer inn i strålen til busker. Men du finner også oppdaterte versjoner av tidligere våpen fra serien, for eksempel Agents of Doom og Buzz Blades. Selv om det er massevis av våpen å leke seg med, skulle vi ønske oss flere latterlige våpen som Groovitron fra Ratchet and Clank (2016), som fikk dem som kom innenfor dets rekkevidde til å bryte ut i dans. 

Som i seriens tidligere spill kan du oppgradere våpnene dine i fru Zurkons butikk ved hjelp av Raritanium, et mineral du finner i helle spillets verden. Dessuten kan våpen oppgraderes. Jo mer de blir brukt, desto flere oppgraderinger kan du velge i tillegg til at våpnene blir kraftigere. Du kan også kjøpe flere våpen i butikken ved hjelp av de ikoniske Bolts, som du finner over alt. Denne gangen kan du ikke kjøpe rustninger, noe du kunne i noen av de tidligere spillene, kan du samle opp deler av dem underveis. En komplett drakt gir deg beskyttelse mot en bestemt type fiende, i tillegg til at den får Rivet og Ratchet til å se ekstra stilige ut. 

De ulike våpnene og rustningene er ment til bruk mot bestemte fiender, emn uansett vil ikke Rift Apart by på de største utfordringene. Her er det flere ulike vanskelighetsgrader, så du kan øke vanskelighetsgraden hvis du har lyst. Men alt i alt betyr det at du kan nyte historien og oppdragene uten å bli frustrert og kaste inn håndkleet. Ratchet og Clank er tross alt en familievennlig duo. 

Det vi opplevde som frustrerende var antallet feil vi støtte på underveis, for eksempel fiender som falt gjennom verdenen og gjorde det umulig å fullføre oppdrag uten å begynne fra forrige lagringspunkt igjen, eller at musikken forsvant helt. På lanseringsdagen kommer det en patch som vi håper vil ordne opp i dette. 

Selv om vi koste oss med Rift Aparts verdener, skulle vi ønske at vi i større grad ble oppmuntret til å utforske dem ut over det å bare lete etter samleobjekter. Vi håpet at det skulle være flere valgfrie oppdrag, for det er veldig få av dem. Særlig ett av dem føles som en gjentagelse av et lignende oppdrag fra Ratchet and Clank (2016). 

Kraften i PS5

• Fidelity-modus er 30fps ved 4K, men føles likevel fløyelsmykt
• DualSense haptiske tilbakemeldinger og lyd bidrar til innlevelsen
• PS5' 3D-lyd kunne være utnyttet bedre

Ratchet and Clank: Rift Apart er eksklusivt for PS5, og vi kan godt forstå hvorfor. Det er ikke et spill som PS4 kunne ha håndtert problemfritt. Men vi spille uansett i Fidelity-modus, som er 4K ved 30fps. Takket være den superraske SSDen i PS5 oppleves Rift Apart fløyelsmykt ved denne bildefrekvensen – samtidig som det ser fantastisk ut i 4K. Man kan også velge Performance Mode og Performance Mode med Ray Tracing. Begge disse modiene gjør det mulig  for Rift Apart å kjøres i 60fps, mens man i Performance Mode med Ray Tracing får strålesporing på bekostning av oppløsningen, og Performance Mode gir muligheten for 60fps ved «lavere oppløsning», med temporal injection stilt inn til å få bildet til å se ut som 4K.

Vi opplevde at vi fikk det beste av begge verdener ved å spille i Fidelity-modus, og vi opplevde aldri at at spillets flytende funksjon ble forringet. Men da vi prøvde Performance Mode ble vi mer oppmerksomme på den lavere bildefrekvensen i Fidelity Mode. Dette avhenger først og fremst av om du prioriterer en flytende spillopplevelse med redusert oppløsning, eller en litt mindre flytende opplevelse med vakrere bilder.  

Rift Apart utnytter også støtten for DualSense-kontrolleren godt. Det nyeste Ratchet and Clank-spillet utnytter haptiske tilbakemeldinger, slik at du føler forskjellen på ulike terrengtyper og hastigheter. Dette bidrar til en dypere innlevelse i Rift Apart, og det merkes spesielt godt i en sekvens der en skikkelses føtter treffer et glassgulv. Når dette kombineres med den innebygde høyttaleren i kontrollen, som lager lyder hver gang du skyter, gir det en fantastisk opplevelse som PS5 er alene om.

Vi var imidlertid litt skuffet over bruken av de adaptive avtrekkerne som skal gi to typer skytemuligheter for hvert våpen, avhengig av hvor langt inn man trykker den. Det meste av tiden fikk vi det ikke helt til, da vi ikke opplevde skillet mellom den som tydelig. Vi skulle også ønske ar Rift Apart utnyttet 3D-lyden i PS5 bedre, ettersom vi ikke følte at den sto seg mot den romlige lydopplevelsen vi fikk med Returnal eller Resident Evil Village. Det kan skyldes at Insomniacs fokus var å gjøre DualSense-lyden bedre. Det har Insomniac også gjort, men det var likevel litt skuffende.

Det som derimot er imponerende er de mange funksjonene Ratchet and Clank: Rift Apart byr på. Du kan veksle mellom kamp- og traverseringsassistanse, endre skjermeffekter og visuelt materiale, forenkle kontrollen, forandre dine HUD- og kamerainnstillinger og mye mer.

Vurdering

Ratchet and Clank: Rift Apart er perfekt for deg som ønsker deg et lett og muntert actioneventyr som minner om eldre plattformspill for PlayStation. Vi hadde gjerne sett at Insomniac Games turte å risikere mer og i større grad utnytte egenskapene til PS5, særlig fordi Rift Apart er et PS5-eksklusivt spill med en heftig prislapp, men vi koste oss likevel med å surfe omkring i mellomdimensjonelle verdener.

• Beste PS5-spill: PlayStation 5-spillene du er nødt til å spille