Test: LG V40 ThinQ

Fem kameraer er gøy, men er det nyttig?

Hvorfor du kan stole på TechRadar Våre ekspertvurderinger bruker timer på å teste og sammenligne produkter og tjenester, slik at du kan velge det beste for deg. Finn ut mer om hvordan vi tester.

Fem kameraer

LG V40 er mer enn klar til å ta bilde for deg – ganger fem. Det latterlige antallet kameraer kommer likevel faktisk til nytte, og de er dessuten denne telefonens flotteste egenskap. Det er den viktigste grunnen til å velge V40 fremfor andre mobiltelefoner, så la oss gå litt i dybden her.

Primært baksidekamera
De beste bildene får du fra telefonens 12 MP standardkamera, som fotograferer det du ser foran deg med et typisk synsfelt på 78 grader. En iPhone har et litt smalere synsfelt, med sine 73 grader, men Android-telefoner foretrekker å klemme inn litt mer innhold sammenlignet med Apples mer intime tilnærming.

Linsen har en rask lukkertid på f/1,5, slik at det tas inn mer lys, og sensorens pikselstørrelse er større enn det normale med 1,4 mikrometer, noe som bedrer sensorens lysfølsomhet. Til sammen gir disse to egenskapene bedre ytelse ved svak belysning. LGs Super Bright Camera-teknologi er inkludert, der det medfølger en modus som kjører opp lysstyrken i mørke omgivelser, men kutter ned på den normale oppløsningen.

LG opplyser at kameraet prioriterer menneskeansikter ved motlysfotografering, noe vi selv har oppdaget ved sammenligning med mobiler fra Samsung og Apple. Det er også derfor vi opplevde at bakgrunnene fra LGs kamera ble blåst ut mer, selv når HDR-modus var aktivert. Og ja, det kan ta bildeserier der fire bilder kombineres til ett bilde, men LGs kamera foretrekker oftest enkeltfotografier, ettersom bevegelsesuskarpheten dermed reduseres.

Kontrastbruken kan virke overdreven, med bilder som heller mot dypere rød- og gultoner enn hos konkurrentene. Når Pixel 3 og Pixel 3 XL er rett rundt hjørnet, vil du nok vente og se hva Google har å komme med, med tanke på de glimrende kameraene de har i sine tidligere telefoner.

Baksidekamera med supervidvinkel
LG V40 er utstyrt for å få med seg alt som befinner seg fremfor deg, med et supervidvinkelkamera med synsfelt på 107 grader. Det er ikke like dramatisk som de 120 gradene hos den første LG V10, men dette er gjort for å redusere tønnefortegningen i kantene.

De resulterende 16MP-fotografiene fra dette f/1.8-objektivet gir mer kontekst til bildene. Vi trenger ikke å gå bakover … og bakover … og enda litt bakover for å få med det motivet vi ønsker, eller ty til å sy sammen et panoramafoto. Vidvinkeleffekten virker, men vi fikk uskarpe og myke kanter i de fleste bildene vi tok. Du får heller ikke OIS med supervidvinkelkameraet, og det merkes. Ofte er det nok til at vi heller vil droppe den kule vidvinkeleffekten, fordi resultatet blir så uforutsigbart.

Baksidens teleobjektiv
Noe helt nytt i V-serien (og for LGs telefoner i det hele tatt) er et teleobjektiv, den optisk inn-zoomede kamerafunksjonen vi har sett hos Apple, Samsung og andre. Du kan komme deg dobbelt så nær motivene uten forvrengning når du zoomer inn. Eller det var i hvert fall tanken. Problemet er at nesten ingen av telefotografiene vi tok var skarpe ved normalt dagslys, og direkte uskarpe ved svak belysning.

Oppdatering: Noe vi fant ut senere, var at telefotografiene tatt i svak belysning faktisk gjøres av den vanlige kameralinsen, bare at bildene beskjæres. Dette ser vi av EXIF-detaljene, der det oppgis at kameraet bruker den normale linsen med lukker f/1.5. Apple og Samsung gjør det samme med sine kameraer, så det er greit nok. Det blir litt mindre uskarpt ved nattfotografering med kortere lukkertid.

En artig vri: alle bilder vi tok i Triple Shot-modus (som gjør bruk av alle de tre kameraene på baksiden), tvinger teleobjektivet til å benyttes, selv i svakt belyste situasjoner. Dermed blir de mer uskarpe enn vanlige bilder. Det er en underlig logikk, og det må enten være en feil eller at funksjonen bare er lite gjennomtenkt.

12 MP-bildene fra f/2.4-telelinsen gir et smalere synsfelt på 45 grader. Det skal sies at 2x optisk zoom ikke er så dramatisk nærme som en skulle ha trodd (det gjelder også objektivene fra Apple og Samsung), og vi opplevde at det å fokusere på objekter kunne være litt hipp som happ om vi traff eller bommet, noe som ofte var avhengig av mengden lys. Vi satte pris på effekten, men Huawei P20 Pro går lengre med sin 3x optiske zoom, og det ser ut til å måtte bli neste steg for LG med flere.

Det primære frontkameraet
LG V40 har et oppgradert 8 MP frontkamera, og det er gode nyheter for alle som har prøvd selfiekameraet på LG V30, og funnet ut at det bare er skrot.

Det nye f/1.9-objektivet med 80 graders bildevinkel kan ta portrettbilder, og selv om det ikke er blant favorittene vår når det kommer til selfie-kameraer, er det likevel et stort steg frem for LG. Bare husk å skur av beauty-modusen.

Det brede frontkameraet
Det er tilbake! Det brede fremoverrettede kameraet fra LG V10, vår favorittegenskap fra den første telefonen i V-serien får nytt liv med V40, selv om ting har forandret seg en del i 2018, på bakgrunn av tilbakemeldinger fra brukerne. Dets 5 MP f/2.2-objektiv er begrenset til et synsfelt på 90 grader, noe som bare er litt bredere enn det vanlige selfiekameraet, og mye smalere enn det 120 graders synsfeltet man hadde på LG V10 og dets fremoverrettede kamera.

Dette er nok gjort i et forsøk på å redusere tønnefortegningen i selfiebildene, men det begrenser den kule effekten av å ta episke gruppeselfier der alle er med i bildet, og du også får med alt i bakgrunnen. Det menneskelige øye har har et synsfelt på omtrent 120 grader, og selv om vi opplevde tønnefortegning i ytterkantene av V10-bildene for tre år siden, har LG valgt å holde seg på den sikre siden med synsfeltet i V40, og det er litt skuffende.

Triple Lens, Portrait, Cine Shot og Cine Video
LG V40 har et AI-kamera som gjør en grei jobb med å forstå motivet (blomst, by, menneske og så videre), og justerer de finere innstillingene (hvitbalanse og lysstyrke) i henhold til dette. Men av en eller annen grunn, er disse plassert i en undermeny der de er fort gjort å gå glipp av.

Kameraets grunnleggende modi er Triple Lens, Portrait, Cine Shot og Cine Video.

Med Triple Shot tar du bilder med alle de tre kameraene på baksiden (i sekvens, det ene etter det andre). Det er en flott måte å fange et øyeblikk på uten å måtte lure på hvilket kamera som passer best i den aktuelle situasjonen. Du må holde kameraet helt stille i de fire sekundene det tar å arbeide seg gjennom de tre kameraene, siden to av dem mangler OIS.

LG V40s portrettmodus gjorde en helt grei jobb for oss. Det er en god del uskarphet i bakgrunnen, men du vil oppleve at noe av denne uskarpheten smitter over på personen i forgrunnen, og særlig omkring håret. Den viktigste innvendingen er likevel at vi fikk mer utblåste bakgrunner i denne modusen.

Cine Shot er en morsom cinemagraf-modus, der du kan skape delvis animerte bilder med standardkameraet. Dette gjøres ved å ta opp en seks sekunders MP4-video, der du får et stillbilde der du kan male over de områdene du vil skal forbli i bevegelse. Vi testet funksjonen med en platespiller i bevegelse foran gule drosjer i New York. Det at du kan zoome inn og male over det som skal fremstå som animert er nyttig (du kan ikke gjøre det i Moto Z3 Play eller Moto Z3), men vi ble skuffet over at du ikke kan omgjøre malejobben eller bytte animasjonsmodus etter at du har lagret cinemagrammet. Dette betyr at du heller ikke kan importere eldre videoer og gi dem cinemagrafisk behandling. Det er også verdt å nevnte at du finner apper med den samme funksjonaliteten i Goolge Play-butikken.

Cine Video er tilbake, med en enda enklere måte å zoome sømløst hvor du vil når du filmer, ikke bare i midten av skjermen. Her er det en ny «tap-to-zoom«-funksjon, der du bare peker på området av skjermen du vil zoome inn på. Men ikke vær urolig, for vi fant ut at det fortsatt fungerer å trekke i glidebryteren når du vil zoome inn i de fargerike 4K UHD-videoene.

Geir Tandberg Steigan

Skribent, forfatter og illustratør med en spesiell forkjærlighet for produkter og brukergrensesnitt fra Apple. 

Med bidrag fra