Skip to main content
Test: Samsung Galaxy S10 Plus
Bilde: TechRadar

Brukergrensesnitt og Bixby

Samsung Galaxy S10 Plus kjører siste versjon av Googles mobil-OS, Android 9 Pie, selv om det ligger under et lag sørkoreansk brukergrensesnitt.

Likevel er det verdt å nevne at man nå ikke lenger må slåss mot det tyranniske TouchWiz-grensesnittet. Samsungs nåværende One UI er raskere og lettere, selv om det samtidig ganske tydelig skiller seg fra standard Android. 

Vi skulle likt å se Samsungs programvare, som eksempelvis Samsung Notes, til bruk andre steder enn kun på mobil. Sammenlignet med Apple har ikke Samsung noen særlig kontinuitet i programvaren, slik at ting glir lettere når man skifter mellom enheter.

Samsung har også installert tre Microsoft-apper – Office Mobile, OneDrive og LinkedIn – som kan gjemmes unna i appskuffen, men som kun kan deaktiveres, og ikke avinstalleres. 

Sett bort i fra de noe overflødige appene har Samsung Galaxy S10 Plus en enkel brukeropplevelse, og en rekke muligheter for å skreddersy, samt tilleggsfunksjonalitet tilgjengelige via innstillinger-menyen. 

Samsungs One UI rent og pent. Bilde: TechRadar

Samsungs One UI rent og pent. Bilde: TechRadar

Funksjonen som gjør at skjermen alltid er på er nyttig om man ofte sjekker klokka, datoen eller etter nye varsler, men som nevnt bruker den litt vel mye batteri, så om man tar den i bruk må man følge med.

Bixbytasten på venstresiden av Samsung Galaxy S10 Plus kan programmeres til å starte andre apper (enn de AI-relaterte), til å kjøre en Bixby-kommando eller (selvsagt) til å starte Samsungs smartassistent.

Man kan velge hvorvidt man vil starte Bixby med et enkelt eller et dobbeltklikk, og alternativet man ikke velger kan man deretter bruke til en valgfri annen funksjonalitet – vi har blitt ganske hektet på Clash Royale, så det å kunne dobbeltklikke på knappen for å starte favorittspillet var ganske flott. 

Hurtigkommandoer er i bunn og grunn profilbaserte, slik at man eksempelvis kan konfigurere én til hjemmet, én til bilen og én til senga. Man kan slå av og på innstillinger som Wi-Fi, Bluetooth, lysstyrke på skjermen, varsler, ringetone, volum og også ting som for eksempel automatisk å sette i gang en spilleliste.

Hvis man holder inne Bixby-knappen kommer man rett inn i Bixby Voice-appen, hvilket gjør at man kan komme med stemmekommandoer til S10 Plus, på samme måte som man gjør med Siri og Google Assistant på andre smarttelefoner.

Man trenger dog ikke alltid å holde inne knappen for å bruke Bixby Voice, man kan også sette telefonen opp slik at man kan bruke den stemmeassisterte styringen kontinuerlig – selv når S10 Plus er låst – kun ved å si «Hi, Bixby».

Ikke «hei», altså, siden vi i Norge fortsatt venter på å kunne snakke norsk til den språkfattige assistenten. 

Bixby i aksjon. Bilde: TechRadar

Bixby i aksjon. Bilde: TechRadar

Det å sette opp telefonen til å våkne av stemmestyring er raskt og enkelt, og innebærer blant annet at man må si «Hi, Bixby» fem ganger, slik at S10 Plus kan få et inntrykk av stemmen din.

Samsung har gjort en del forbedringer med Bixby også denne gangen. Man kan nå spørre assistenten en rekke mer komplekse spørsmål, og den kan også ta i bruk andre applikasjoner for å kunne gi bedre respons.

Hvis man for eksempel spør Bixby om han kan finne noen konserter i London i helgen, så kommer den til å ta i bruk Ticketmaster – selv om man ikke har appen installert – for å finne resultater. Spør om om når neste tog går mellom Oslo og Lillestrøm vil informasjonen hentes fra NSB.

Funksjonaliteten er brukbar, men man må likevel følge et ganske strikt brukermønster når det gjelder setningsstruktur og grammatikk for at man skal ende opp med et riktig resultat. Hvis man eksempelvis sier «show me concerts in London this weekend» vil man ikke få noe resultat – man er nødt til å si «find me [...]». Denne mangelen på fleksibilitet og nyanse er det store problemet med Bixby, og som gjør assistenten til en slitsom livspartner. 

Når man får knotet seg frem til riktig frase kan detaljrikdommen man får servert være imponerende, men det å måtte lære seg de spesifikke setningene som kreves blir raskt irriterende, og gjør at man bare ender opp med å bruke berøringsskjermen istedenfor.

Desto mer man bruker Bixby, desto smartere og mer skreddersydd vil assistenten bli, og vi kommer til å fortsette å bruke den de neste månedene og oppdatere denne testen om vi råker over noe nytt.

Man har dog muligheten til å bruke en annen assistent: S10 Plus har også Google Assistant. Hold inne hjem-knappen og man vil sette i gang assistenten fra søkegiganten, som per nå er skrudd bedre sammen. 

Musikk, filmer og gaming

En av mest besnærende egenskapene med Galaxy S10 Plus er at den takler omtrent hva som helst av oppgaver man gir den, og det på en god måte.

Med det i mente er det ikke rart at dette er en smarttelefon som gjør at spill og video til fullstendig smertefrie opplevelser.

Den store skjermen med QHD+-oppløsning (hvis innholdet bruker denne oppløsningen, eller du manuelt har skrudd oppløsningen opp fra Full HD+) og HDR10+ gjør at video bent frem ser fantastisk ut. Prøver man Netflix vil man se at 4K HDR-filmene hos tjenesten er særdeles detaljerte, fargerike og klare.

Varslene på toppen blir automatisk svarte,  slik at frontkameraene «forsvinner», og dermed ikke stjeler plass fra innholdet. Dette betyr at video ikke blir helt sentrert på skjermen, man får noe mer svart i «øreenden», hvilket oppleves som litt rart i starten, men som man raskt blir vant med – og som faktisk kommer godt med som tommelstøtte når man holder telefonen. 

Et irritasjonsmoment ved videoavspilling er at man får en merkbar blå fargetone langsmed begge de kurvede kantene på skjermen – og med tanke på hvor bra skjermen på S10 Plus er ellers er dette temmelig skuffende.

Fargetonen er langt mer synlig i lyse scener, mens i mørke scener merker man mindre til den – men den er der, og man kan se den om man prøver.

Ytelse i spill er framifrå på Galaxy S10 Plus. Krevende spill kjøres som glatt som smør. Kontrollene er responsive, og det er ingen tegn til at ting går trått.

Galaxy S10 Plus har et nytt kjølesystem som tar etter det vi så i Note 9. Samsung snakker varmt om den såkalte vapor chamber-baserte løsningen,  en type kjøling som har dukket opp i en del telefoner de siste par årene. Dette er basert på samme prinsippet som «heatpipes», der en væske tar med seg varme fra prosessorer via å gå over til å bli gass, fraktes til et annet område av kjøleenheten, for så å bli til væske igjen. En perfekt løsning for lange spilløkter, ifølge Samsung, og noe man ikke finner i verken S10 eller S10e.

Vi testet påstanden ved å spille «PlayerUnknown's Battlegrounds», og selv om Galaxy S10 Plus ble varm, var det ikke snakk om mengder som var ukomfortable, ei heller merket vi at mobilen sakket farten på grunn av varmeproblemer – så rent overfladisk ser kjølesystemet ut til å fungere greit. 

At skjermen er såpass stor som den er betyr også at kontrollere (på skjermen) får god plass ytterst i synsfeltet uten at det går ut over innholdet i spillet. Man slipper gjerne at moroa dekkes av hendene.

Man får også med stereohøyttalere på kjøpet, der en er plassert på bunnen av telefonen og den andre på fronten, omtrent der man plasserer øret. Lyden som kommer ut blir sjelden påvirket av hendene som holder enheten.

Volumet blir høyt nok til at man kan fylle et rom med lyd, men det er ikke snakk om den klareste lyden, og det mangler en del bass.

Om man vil ha en bedre lydopplevelse bør man heller satse på øretelefoner, og den gode nyheten i det henseendet er at Galaxy S10 Plus faktisk har minijackutgang, slik at man kan plugge inn hva man måtte ha liggende av in-ears og andre større modeller.

Man kan også kople til trådløse hodetelefoner, som eksempelvis de nye Samsung Galaxy Buds, som man kan (som nevnt over) lade ved å legge de på baksiden av S10 Plus. 

Spesifikasjoner og ytelse

Samsung Galaxy S10 Plus er kraftig nok til at den kan konkurrere med dagens beste gamingtelefoner, og det betyr at innmaten kommer fra øverste hylle. 

Bilde: TechRadar

Bilde: TechRadar

Derfor er det litt overraskende det mest sentrale på innsiden er forskjellig, avhengig av hvor i verden du kjøper telefonen. I USA bruker S10 Plus Qualcomms flaggskipprosessor, Snapdragon 855, mens i resten av verden brukes Samsungs egne Exynos 9820.

Begge har åtte kjerner, bruker 8 GB RAM (12 GB i den gjeveste varianten) og er kraftkarer begge to. Vi hadde muligheten til å prøve begge versjoner av Galaxy S10 Plus, slik at vi kunne finne ut av eventuelle ytelsesforskjeller – og interessant nok virker det som om Snapdragon-varianten er hakket hvassere.

Vi kjørte Geekbench 4 på begge enhetene. S10-modellen med Snapdragon innenfor chassiset klarte 11 002 på multikjernetesten, hvilket er det beste resultatet en androidtelefon har klart i våre tester.

Exynos-modellen gjorde også en god innsats, men skåren endte opp hakket lavere: 10 385, hvilket eksemplifiserer den potensielle forskjellen mellom de to. Det er ikke slik at man snakker om rare forskjellen i hverdagslig bruk, men kameraappen virker faktisk som om den er litt raskere på Snapdragon-modellen. 

Skåren til Snapdragon-modellen betyr at Samsung er ekstremt nære på å tukte iPhone XS med sine 11 481 poeng – og da må vi minne på at ren hastighet lenge har vært en av de store fordelen Apple har hatt over hovedrivalen.

Lagringsplass i Samsung Galaxy S10 Plus starter på røslige 128 GB, der omlag 110 GB faktisk er tilgjengelig når man starter opp telefonen for første gang. Hvis det ikke skulle være nok har man også muligheten til å ekspandere plassen via et microSD-kort på opptil 1 TB. Er man villig til å betale litt ekstra for selve telefonen kan man selvsagt også velge å gå for variantene med 512 GB eller 1 TB intern lagringsplass.

Dette er den første telefonen fra noen produsent som har Wi-Fi 6, trådløsteknologien som lar en sømløst skifte mellom Wi-Fi-rutere, og er fire ganger raskere enn 802.11ax-standarden. Dette burde gi en omtrent 20 % mer hastighet sammenlignet med S9, men man er nødt til å skaffe seg nytt aksesspunkt (eller ruter med aksesspunkt) for å få noe ut av herligheten.