Hvorfor du kan stole på TechRadar Våre ekspertvurderinger bruker timer på å teste og sammenligne produkter og tjenester, slik at du kan velge det beste for deg. Finn ut mer om hvordan vi tester.
PlayStation VR finner ikke opp VR-hjulet på nytt, men er uten tvil et av de mest attraktive alternativene vi har sett så langt.
Selve VR-brillen skriker minimalisme med vekselvis svarte og hvite plastikkflater. Forsiden er ikledd syv blå lys som registreres av PlayStation Camera for å spore plasseringen din og bevegelsene dine. For spill som krever at du snur deg rundt er det også to blå lys på baksiden, som gjør at det totalt er ni sporingslys på hodesettet.
Vi opplever det som en ganske elegant og presis sporingsløsning.
PlayStation VR ser dessuten bra ut og er, heldigvis, komfortabel – noe man ikke kan si om alle VR-hodesett. Sony gikk for en «glorie»-form med PSVR, med en enkel hvit krans som går sømløst rundt hodet ditt, og som kan justeres på baksiden. På innsiden av kransen er det en tykk pute med gummitrekk, som skånsomt holder hodesettet riktig festet til hodet ditt. Straks hodesettet er på kan du justere visiret fremover og baker, som bidrar til å holde bildene på skjermen i fokus.
Mye av det som gjør PSVR komfortabelt er at hodesettet legger all vekten sentralt på hodet ditt, og gir dermed mindre trykk på nesen og pannen. Der andre hodesett begynner å føles tunge etter kun en times tid, følte jeg at jeg kunne ha på meg PSVR i flere timer uten å bli sliten i nakken.
For å holde ute lyset har Sony tatt i bruk en sort gummiform som omkranser visiret. Disse er moderat effektive til å holde ute lys som kommer fra sidene, men hodesettet er konstruert på en slik måte at du får et digert gap mellom nesen og hodesettet, hvilket gjør at lys slipper inn til skjermen. Dette kan være ganske distraherende når du prøver å leve deg inn i en virtuell verden.
Selv om hodesettet også er ment å passe over et par briller, er dette noe som skaper enda mer lyslekkasje.
Det er irriterende, men ikke nødvendigvis helt ødeleggende for opplevelsen.
Inni hodesettet finner man en 5,7-tommer stor OLED-skjerm med en 1920 x RGB x 1080-oppløsning. PlayStation VR kan by på et synsfelt på 100 grader, 120Hz oppdateringsfrekvens og forsinkelse på mindre enn 18 ms, hvilket betyr at det er mindre kvalmefremkallende enn tidligere utgaver av hodesettet som hadde noe høyere forsinkelse og en tregere oppdateringsfrekvens.
PSVR-spill kontrolleres med en kombinasjon av hodebevegelser som gjøres med VR-brillene, sammen med PlayStation Move-kontrollere og DualShock 4-kontrollen du kanskje kjenner til allerede. Move-kontrollene ble vi først kjent med da de ble lansert sammen med noen Wii-aktige spill på PlayStation 3, og selv om de fungerte fint der, er det først med PSVR at vi ser hva de er gode for.
Move-kontrollene føltes nemlig litt overflødige på PS3, som om de kun eksisterte som Sonys halvhjertede alibi for spilling med bevegelseskontroller. Men de føles helt hjemme med PSVR. Andre spill med mer komplekse kontrollsystemer – som et spill kalt RIGS – vil bruke DualShock 4-kontrollen som følger med PS4.
Hvis det ikke har vært helt åpenbart fram til nå kan jeg like godt komme med de dårlige nyhetene med én gang: PSVR er ikke et trådløst hodesett. Der Samsung Gear VR og Google Cardboard kan få alt de trenger fra mobiltelefonen din, krever PlayStation VR at du er koblet til konsollen din til enhver tid.
Kabelen, som går fra hodesettet til prosesseringsenheten og deretter til selve konsollen, har en kontrollenhet i nærheten av hodesettet som lar deg skru det av og på, samt heve eller senke volumet. Her vil du også finne en jack-inngang hvor du kan koble til alt fra svindyre hodetelefoner fra Sennheiser til billige øreplugger.
Med hvert hodesett følger det med et par små, hvite øreplugger, men disse er egentlig det verste alternativet du kan bruke for VR – de har en hul lyd, er ukomfortable og detter raskt ut. I den uken jeg hadde med PlayStation VR valgte jeg å bruke et par Creative Sound Blaster H5-hodetelefoner, siden de både er komfortable og har utmerket lydkvalitet. Men de fleste hodetelefoner som dekker øret og som er av en viss kvalitet bør holde i massevis.
Den siste brikken i design-puslespillet er prosessorenheten som ble nevnt ovenfor. Sony har gjort det det klart flere ganger (noen ganger via e-post, kremt) at denne enheten ikke bidrar på noen måte med ekstra grafikkprosessering, og det er verdt å nevne det her også.
Med mål på 14,2 x 3,6 x 14,2 centimeter (bredde × høyde × lengde) har prosesseringsenheten kun noen få ansvarsområder, nemlig å hjelpe PS4-konsollen med 3D-lydprossessering og håndtering av HDMI-kabler, samt Cinematic Mode- og Social Screen-funksjonene. Vi vil komme mer inn på disse to funksjonene senere, men jeg følte det var like greit å nevne at du kommer til å få enda en liten boks under TV-en om du skaffer deg PSVR.
Ytelse og innholdsbibliotek
Hvis jeg måtte oppsummere ytelsen til PlayStation VR med ett enkelt ord, ville det vært «overraskende».
VR-konkurrenter som Oculus og HTC har satt lista ganske høyt for hvor bra en VR-opplevelse burde være – hvilket, gitt at disse to alternativene krever at du har en virkelig kraftig spill-PC som koster to eller tre ganger så mye som PSVR, gir mening.
Med HTC Vive og Oculus Rift visste jeg hva jeg ville få. Jeg brukte hodesettene sammen med min svært kraftige PC, som var i stand til å spille de fleste spill på høyeste grafikkinnstillinger. Med PlayStation VR, derimot, var jeg litt usikker på hvordan ting ville bli.
Men det viser seg at PS4 er fullt i stand til å vise to overraskende skarpe bilder. Grafikken blir kanskje ikke blant det mest spektakulære og grensesprengende vi har sett, men er mer enn god nok i de aller fleste spill. (Av de titlene jeg prøvde fungerte alle som de skulle, men jeg la merke til at mange holdt seg til enkel grafikk heller enn en mer virkelighetsnær stil.)
På samme måte var også hodesporingen nesten like presis på PSVR som den var på både Oculus Rift og HTC Vive. Den eneste ulempen her var at systemet mistet sporingen av touch-kontrollene fra tid til annen, ganske enkelt fordi sporingsområdet er mye mindre enn hos konkurrentene.
Til tross for at synsfeltet er noen grader mindre enn hos Oculus Rift (110 vs 100), ble jeg overraskende nok sjeldent kvalm av å spille PlayStation VR. Dette skyldtes nok i stor del forsinkelsen på 18 ms som gjorde VR-opplevelsen myk og fri for merkbar hakking. Jeg husker en tid da jeg pleide å henge meg opp i det begrensede synsfeltet, men i verste fall føles det av og til som om man ser på verden gjennom et par vernebriller.
Når det gjelder selve spillene har vi så langt blitt imponert av hva PlayStation VR har å by på. Batman: Arkham VR, Battlezone, Star Wars: X-Wing VR og Job Simulator er alle glimrende små VR-opplevelser. Samtidig har du Resident Evil VII som er spillbart i VR, og som trolig er en av de lengste VR-opplevelsene per dags dato.
Det ser heller ikke ut til at det vil bli noen færre utgivelser i fremtiden, noe som ble klart på en bransjekonferanse nylig. Det er mye å se fram til.
VR-opplevelsene varierte i kompleksitet fra enkle digitale sandkasser til ekstremt intense skytespill, og inkluderte til og med et skummelt skrekkspill. Systemet og dets komponenter er i utgangspunktet bedre egnet for rolige, lette opplevelser heller enn svært raske og intense spill. Selv om sistnevnte fint kan fungere, vil de ofte gjøre deg mer kvalm enn imponert (RIGS, jeg ser på deg).
Heldigvis er ikke VR en like ensom affære som det du kanskje har fått inntrykk fra på TV eller i filmer. Venner og familie kan se på at du spiller takket være Social Screen TV, en funksjon som viser en 2D-versjon av det spilleren ser i 3D på TV-en din. I tillegg er det noen spill, som Battlezone, som faktisk støtter flerspiller via nett.
En annen fin funksjon er Cinematic Mode, eller kinomodus, som lar deg se på 2D-innhold gjennom VR-hodesettet. Denne modusen transformerer ikke 2D-innhold til 3D-innhold, men lar deg se på favorittseriene dine på Netflix og YouTube – eller til og med spille 2D PS4-spill – på en enorm virtuell skjerm.
Apropos filmer og TV-serier er det for øyeblikket en rekke korte filmatiske VR-opplevelser på PlayStation Store som er verdt å sjekke ut. De er ikke av samme kvalitet som det Oculus Studios lager, men jeg lo faktisk høyt da jeg så Invasion!, og fikk en tåre i øyekroken etter å ha sett Allumette.
En nyere oppdatering lar deg dessuten ikke bare se 360-videoer på YouTube, men gjør det også mulig å bruke 3D Blu-ray-disker sammen med hodesettet. Så det bør ikke mangle på videoinnhold.
Men disse opplevelsene, både når det gjelder spill og filmer, er ikke det jeg vil kalle realistiske. Du vil aldri glemme at du er i VR, dersom du skulle bekymre deg for det. Noen spillfigurer har hakkete kanter, og selv den beste animatør vil begrenses av teknologien her.
For øyeblikket er det altså enkelt å skille den virtuelle verdenen fra virkelighetens verden. For enkelte kan det få PlayStation VR til å virke mer som en artig liten dings som Nintendos Wii, heller enn den grensesprengende innovasjonen jeg anser det for å være.
