Hvorfor du kan stole på TechRadar
Batteritid
- Rask lading på 1 time og 24 minutter.
- 1,5 til 2 dager batteritid.
- Holder like lenge som Mate 10 Pro.
Huawei P20 Pro har en batterikapasitet på 4000 mAh, og det er 500 mAh mer enn Samsung Galaxy S9+.
Den holder også veldig lenge. Du kan se på YouTube-videoer og lytte til musikk i timesvis, og fortsatt ha nok batteri til en hel dags bruk. Vi opplevde ofte å ha 40 prosent batteri igjen på kvelden.
Se vår kameratest ovenfor for å finne ut nøyaktig hvorfor P20 Pro er en 4,5-stjerners telefon.
Huawei P20 Pro yter også veldig godt i vår videoavspillingstest, der vi spiller av en 90 minutters video med maksimal lysstyrke. Den mistet bare 9 prosent batteri, og det er helt fantastisk. Resultatet er også det samme som for Mate 10 Pro, og det er ikke så rart siden de to telefonene har omtrent samme maskinvare og samme batterikapasitet.
Vi fikk etter hvert våre mistanker om at P20 Pro har en automatisk lysstyrkejusteringsfunksjon som jobber i bakgrunnen, for skjermen fremstår som lyssterk i sterkt sollys men ser samtidig ikke overveldende ut innendørs selv med lysstyrken på maks.
For å teste dette nærmere kjørte vi videotesten vår en gang til med en 100W lyspære skinnende på telefonen, og ganske riktig viste det seg at P20 Pro denne gangen mistet 13 prosent på samme tid. Det er imidlertid også bra, så P20 Pro leverer god batteritid uansett forhold.
Og den lader raskt også. Den medfølgende laderen brukte bare 1 time og 24 minutter på å ta P20 Pro fra 0 til 100 prosent. Ikke minst tar det bare 45 minutter fra 0 til 80 prosent.
Dessverre støtter ikke P20 Pro trådløs lading, og selv om mange ikke vil bry seg om det – ikke minst fordi de nyeste trådløsstandardene er mye tregere enn lading med ledning – så er det ikke uten betydning at både Samsung Galaxy S9 og iPhone X har den muligheten.
Kamera
- Knallgod 3x optisk zoom
- Glimrende nattmodus
- Smarte men påtrengende AI-moduser
Huawei P20 Pro har hele tre kameraer på baksiden, og det er her det virkelig begynner å bli interessant.
Hovedkameraet har en oppløsning på utrolige 40 MP, og det støttes av en sort-hvitt-sensor på 20 MP som hjelper til med å unngå bildestøy og forbedre dynamisk bredde.
Det tredje kameraet er et 3x zoomobjektiv med en 8 MP sensor, og den gjør at du kan zoome inn uten å måtte ty til digitale teknikker.
Dette er et utrolig fleksibelt kamerasystem, som også bringer med seg mange spørsmål. Kan du faktisk ta bilder med 40 MP? Hvor mange flere detaljer får du? Og har man ofret ytelse i svakt lys til fordel for oppløsning?
Heldigvis har de fleste av disse spørsmålene tilfredsstillende svar.
Som standard tar P20 Pro bilder med 10 MP, men du kan velge å knipse med 40 MP og du kan også ta Raw-bilder på 76,2 MB når du bruker Pro-modus.
Huaweis håndtering av JPEG-bilder er så god at 10 MP-bilder fremstår som skarpere enn 40 MP-bilder når du zoomer til 100 prosent. Zoomer du inn til der hvor 10 MP-bildene blir til blokkete piksler, så ser du imidlertid hvor mange flere detaljer du får med 40 MP-filer. På pikselnivå er ikke bildene nødvendigvis ultraskarpe, men du får med mye mer bildedata.
Uansett får du faktisk bedre resultater når du tar bilder slik Huawei har tenkt seg at du skal gjøre det, med 10 MP og zooming. Selv om zoomkameraet har lavere oppløsning, får du med flere detaljer enn hvis du cropper et Raw-bilde eller et 40 MP JPEG-bilde.
Du kan også ta bilder med 5x zoom, noe Huawei omtaler som Hybrid Zoom. Da tas mye kraftigere prosessering i bruk, og du får ikke med flere virkelige detaljer. Likevel fremstår tekst som skarpere fra lang avstand, og den smarte oppskaleringen gjør at bildene ser bra ut og ikke uskrape som med vanlig digital zoom.
Huawei liker smart kameraprosessering, og dette har også resultert i noe de kaller AIS. Her snakker vi om Huaweis programvarevariant av optisk bildestabilisering (OIS), og de bruker dermed programvare til å kvitte seg med behovet for mekanisk stabilisering.
I praksis betyr det at kameraet aldri bruker kortere lukkertid enn 1/16 av et sekund, mens prosessering og sort-hvitt-sensoren bidrar til å øke bildekvaliteten. Skal vi dømme etter våre tester med ustøe hender, kan det virke som 3x zoom-objektivet likevel har optisk bildestabilisering, og det er nok fordi zooming forsterker ristingen fra hendene dine.
Huawei P20 Pro bruker relativt høy ISO ved svake lysforhold, men bildene kan likevel måle seg med de beste konkurrentene inkludert iPhone X. Prosesseringen og AIS ser faktisk ut til å virke, men Galaxy S-seriens bruk av OIS kan fortsatt resultere i bedre nattbilder.
Dette forandrer seg imidlertid totalt når du tar i bruk nattmodusen til P20 Pro. Den er godt skjult i menyene i kamerappen, men det er en av telefonens mest imponerende funksjoner.
Måten den fungerer på, er at den kombinerer en lang serie bilder i løpet av 3-6 sekunder. Tidligere Huawei-telefoner har hatt en lignende løsning, men denne er utviklet for å brukes håndholdt, noe som er en utrolig bragd når det kommer til AI-prosessering – og det virker.
Med nattmodus får du nattbilder med en dynamisk bredde og detaljrikdom som overgår LG, Sony, Apple og HTC med god margin. For å teste den skikkelig, målte vi den opp mot tilsvarende bilder fra et Fujifilm X-T10 med APS-C-sensor på stativ. Det trengte en eksponering på rundt 15 sekunder med ISO200.
Dynamikken i bildene fra de to kameraene ble da sammenlignbare, og det er helt utrolig. Bildet fra Fujifilm-kameraet har selvfølgelig flere detaljer og bildet fra Huawei-telefonen blir uskarpt så fort du begynner å zoome, men det er likevel en utrolig bragd. Den kan takle motiver som ville fått andre telefoner til å legge seg i fosterstilling og gråte.
Kameraet i Huawei P20 Pro er et spennende puslespill av teknologier – men blir helt vanlige bilder bra?
For det meste blir de veldig gode, og 10 MP-bildene blir skarpe og detaljerte med lav støy. Telefonen håndterer også eksponering og optimalisering av dynamisk rekkevidde svært godt. Samtidig kan den i enkelte tilfeller være litt for opptatt av å bevare mest mulig informasjon i lyse områder, og det kan få enkelte bilder til å se litt blasse ut.
Takket være den store hovedsensoren og det relativt vide f/1.8-objektivet fra Leica, får du en naturlig bokeh som er både flott og veldig tydelig. Du får også en god virtuell vidvinkelmodus, men du trenger den ikke når du skal isolere nære motiver fra bakgrunnen.
En ting vi ikke liker like godt, er hvordan valget av AI scenes fungerer. Huawei P20 Pro analyserer fortløpende bildene kameraet ser og vurderer hva du tar bilde av, og den kan gjenkjenne mat og naturmotiver raskt og nøyaktig.
Det den gjør med disse bildene er derimot ikke alltid like tiltalende. Den forsterker fargene for ofte, og du kan fort ende opp med altfor mye fargemetning i enkelte bilder. Når det er snakk om fargenes svar på ansiktsutglatting, så hadde det vært fint å ha litt kontroll over hvor mye som gjøres.
Du kan heldigvis skru funksjonen helt av, og det kan være like greit hvis du stadig ender opp med bilder som ser ut som de er fulle av neonlys.
Kameraappen er heller ikke like godt utformet som Samsung og Apples. De store, rundt fontene ser ut som de er inspirert av grensesnittene til Nikon, men det får appen til å virke mindre polert og mindre «profesjonell».
Bildeeksempler
Video
Huawei P20 Pro kan filme med oppløsning på opptil 4K, men håndholdt kan det lønne seg å holde seg til 1080p. Med 4K får du ingen bildestabilisering, og det får opptakene til å se ustabile og amatøraktige ut.
I 1080p er programvarestabiliseringen derimot ekstremt effektiv. Du kan løpe langs veien med P20 Pro i hånden, og opptaket blir likevel ganske jevnt.
Du mister også stabiliseringen når du skruer opp bilderaten til 60 fps, så du må tenke over om du vil ha stabilitet eller jevnere opptak.
Du får også opptak i saktefilm opptil 960 fps (32x). I 960 og 240 fps kan du imidlertid kun filme i 720p, noe som også gjelder for 960 fps-modusen til Galaxy S9. Disse opptakene blir ikke spesielt detaljerte, og de ser ikke så bra ut på en stor skjerm.
Selfier
Frontkameraet til P20 Pro har også spesifikasjoner som er verdt å skryte av, for der finner du en 24 MP-sensor.
Oppløsningen er imidlertid ikke veldig synlig i bildene du tar, og Pixel 2 tar skarpere selfies med renere detaljer.
Det håndterer heldigvis svakt lys veldig godt, og vi mistenker at det gjennomføres såkalt pikselbinning bak kulissene. Det betyr at informasjonen fra flere sensorpiksler kombineres, og resultatet er bedre lysfølsomhet på bekostning av detaljrikdom.
Current page: Batteritid og kamera
Forrige side Introduksjon, nøkkelfunksjoner og design Neste side Noe annet jeg bør vite?Truls Steinung har jobbet for TechRadar siden starten i Norden i 2018, og har før det over 10 års erfaring som tech-journalist for en rekke ulike utgivelser. Han fokuserer hovedsakelig på produkttesting, og han har spesielt god kjennskap til lydprodukter, mobil, PC og nettverk.