Test: Deathloop

Hva er det heftigste vi har gjort så langt i Deathloop? I spillet er det en kraft kalt Nexus – og når du bruker denne mot en fiende, vil det som eventuelt skjer med vedkommende også ramme andre tilknyttede fiender i nærheten.

Vi kræsjet en fest en natt i spillets Updaam-område, fulgte en gangbro rundt et rom fullt av mennesker og slynget Nexus mot en gruppe vakter som danset nedenfor. Med et stille og nennsomt hodeskudd fra en av spillets spikerpistoler mot bare én av fiendene, døde alle fiendene i rommet stille og umiddelbart.

Dette mordet på dansegulvet kjentes fantastisk, men det tok oss en god stund å komme til dette stadiet. Når du starter i Deathloop, våkner din karakter Colt opp på en strand med ingenting, og sitter fast i en sløyfe der han lever den samme dagen om og om igjen. Din reise i dette spillet går ut på å langsomt akkumulere evner, våpen og opplysninger. Dette er et førstepersons skytespill (FPS) bygget opp rundt et stealth-system, der også overnaturlige krefter får et visst spillerom. Det er et spill med kaotiske skuddvekslinger, eksperimentering og øyeblikk av overveldende mestringsfølelse. I den avsluttende fasen ligger det en potensielt svært langvarig invasjon i vente – i flerspillermodus.

Colts overordnede mål er å henrette åtte mål – kalt Visionaries – på Backreef i løpet av én enkelt dag for å kunne bryte gjentagelsen. I begynnelsen virker dette uoppnåelig. Over tid blir det å drepe hvert av målene mer rutinepreget, og du lærer deg flere snarveier, og da lærer du deg etter hvert hvordan dette kan gjennomføres.

Pris og lanseringsdato

• Hva er det? Et førstepersons skytespill og stealth-spill som foregår i en tidssløyfe
• Lanseringsdato? 14. september 2021
• Hva kan jeg spille det på? PlayStation 5 og PC
• Pris? PS5-versjonen lansert for 599 kroner

Dag og natt

Deathloop deler hver dag inn i fire episoder, og de fire regionene på øya forandrer seg etter når på døgnet du er der. Vaktenes plassering endres, og enkelte lokasjoner vil bare være tilgjengelige til bestemte tider av døgnet. Dermed oppmuntres du til å vende tilbake i den neste tidssløyfen, på et tidspunkt da en bestemt dør kanskje vil være åpen – eller en bro tilgjengelig. 

Fremgangen din i Deathloop handler om at du ikke bare spiller et spill som starter på nytt hver gang Colt skylles opp på stranden og begynner på den samme dagen på nytt. Du kan videreføre våpen og evner fra den ene sløyfen til den neste med en ressurs kalt Residuum. Dermed har du et permanent arsenal til dagen begynner igjen. Det hjelper også at Colt husker hva som skjedde i forrige omdreining, slik at historien og reisen din egentlig er lineær, til tross for at omgivelsene gjentar den samme syklusen.

Du vil i stedet begynne å tenke på de mange ledetrådene i målmenyen din, og sy sammen snarveier og knep slik at du skal kunne håndtere hver av the Visionaries. Det er for eksempel et hus i Updaam-området som brenner ned om kvelden, men kanskje du kan hindre det i å brenne hvis du kommer dit tidligere på dagen, slik at du kan utforske det. De mange brødsmulesporene av denne typen som bidrar til at det er spennende å avdekke det siste mordmysteriet i Deathloop.

Skytespill eller snikespill?

Det er ikke helt enkelt å kategorisere Deathloop. Akkurat som Dishonored fra de samme utviklerne, oppleves det egentlig som et stealth-spill. Du begynner spillet uten at fienden vet hvor du er, og du kan snike deg innpå den og gjennomføre snikmord. Men til forskjell fra Dishonored, gir dette spille deg massevis av skytevåpen, eksplosiver og kraftfulle evner du kan benytte i åpen kamp. Her får du følelsen av at utvikleren vil at du skal skitne til hendene dine.

Fiendene er av bruk-og-kast-typen, og ser ut som merkelige utstillingsdukker eller kollisjonsdukker. Det er lite variasjon på disse NPCene, bortsett fra hva slags våpen de bærer. De er heller ikke overveldende intelligente, noe som egentlig er ganske greit, ettersom du vil støte på dem haugevis av ganger. 

En av svakhetene til Deathloop er måten spillet bombarderer skjermen med utropstegn på når fienden tar deg. Dermed oppleves det som du har begått en stor feil som spiller når du blir tatt. Du må faktisk spille Deathloop som et skytespill for å få mest mulig ut av det, og er du som oss, blir du for utålmodig til å snike deg innpå den samme gruppen fiender gang etter gang. Da er det langt enklere å engasjere seg i skuddvekslinger – og med de adaptive avtrekkerne til PS5 føles dette ekstra tilfredsstillende. 

Deathloops krefter kalles Slabs, og du kan ta dem fra døde Visionaries. De omfatter egenskaper som Shift, som du kan benytte til å teleportere deg øyeblikkelig til høytliggende steder på kartet, eller Karnesis, som er omtrent som å klaske til en fiende med en usynlig tentakel. Sistnevnte er morsom å slå fiender utfor stup med. Med Aether kan du bli usynlig i et kort tidsrom, og vi har jo allerede nevnt Nexus.Med spillets «pyntegjenstander» kan du brukerinnstille Colts egenskaper hver gang du entrer et nivå. Kanskje du vil kjøre opp den magiske kraften når du vil holde deg usynlig, eller styrke helsen hvis du har planer om full konfrontasjon.

Selv om den kompliserte blandingen av egenskaper og tidssløyfer kan virke avskrekkende på dem som foretrekker mer tradisjonelle skytespill, har Arkane gjort en fantastisk jobb med å bevege seg ut av komfortsonen og skape et spill der det føles godt å klemme inn avtrekkeren.

Julianna og «the Visionaries»

Arkane har skapt en morsom lokasjon i Blackreef. Spillets tone er treffsikker. Historien konsentrerer seg om Colts dynamikk med Julianna, en av de visjonære som har utpekt seg til å være hans rival. I den uendelige tidssløyfen på denne øya er det å drepe hverandre blitt en sport. Det å fornærme hverandre er en del av moroa. Sekstitallsmiljøet iblandes en haug andre påvirkningskilder – fra kunsten til Saul Bass og James Bond i Connerys og Lazenbys tidsalder – mens Colts stemmeskuespiller Jason E. Kelley på en hysterisk måte gir inntrykk av å være konstant bakfull og i villrede.

The Visionaries bidrar også til spillets kulør. Her har vi Frank, en slem smørsanger som liker seg i musikkstudioet sitt, et rom du ikke kan entre med dine krefter. Vi har Charlie, en fyr som har utviklet sitt eget spill i et område som minner om en fornøyelsespark, og hele området kryr av vakter. Det er en predikantkvinne kalt Harriet som gjerne fyller omgivelsene sine med gass hvis hun får øye på deg. Hvordan skal du kunne håndtere denne gjengen, og fem til av dem, på bare én tidssløyfe?

Det du etter hvert bygger deg opp mot, er å finne en gjennomførbar måte å drepe alle disse målene på. Målmenyen veileder deg underveis, og leier deg kanskje vel mye i hånden. Etter at alle er døde og rulletekstene har gjort sitt – noe som tok oss rundt 20 timer – kan du gjøre hele greia på nytt og perfeksjonere gjennomføringen, og velge litt andre tilnærmelsesmåter på veien.

Her er noe vi ikke har nevnt ennå: Julianna er i hemmelighet sluttspillet i Deathloop. Gjennom historien dukker hun tilfeldigvis opp som en fiende, og du kan velge i menyen om hun skal være AI-styrt eller om du vil at andre spillere skal kunne blande seg inn i rollen som henne. Som en AI-motstander er Julianne grei nok å få has på, men hun er likevel en ganske interessant trussel. Hvis en menneskelig spiller inntar rollen som Julianna, springer Deathloop til liv på en utrolig spennende måte.

Når du spiller som Julianna, går du inn i Colts miljø med en dyp kjennskap til Blackreef og hvor han vil begi seg til døgnets forskjellige tider. En lokasjon der det vanligvis kryr av fiender er kanskje blitt rensket opp i, noe som forteller deg at han har vært der. Det å følge hans spor av død blir en spennende katt-og-mus-lek, ettersom den andre spilleren også er på utkikk etter deg. Julianna kan ikke respawne, mens Colt har tre sjanser. Dermed er det vanskeligere for henne å vinne. Det gjør at seieren smaker enda bedre når du klarer å felle den samme spilleren tre ganger på rad.

Det innebærer dessuten, for Colts spillere, at gjentagelsen av spillets siste sløyfe for å drepe the Visionaries ikke lenger er hovedgrunnen til å spille. Du vil begynne på denne sløyfen på nytt fordi du vil at en menneskestyrt Julianna skal komme inn i spillet. Spenningen ved å bli jaktet i denne modusen er ekstraordinær, og det skaper enkelte utrolig festlige øyeblikk. 

Vi opplevde en tidssløyfe som Colt, der vi satt på et hustak med en snikskytterrifle. Julianna har en egenskap som gjør det mulig for henne å innta rollen som en vanlig fiende i spillet. I teorien kan hun gli inn i mengden med en forsiktig tilnærming. Mens vår motstander begynte med å gjøre de drøyeste parkour-øvelsene over hustak som en NPC – og det var helt åpenbart at dette måtte være Julianna i forkledning. Etter en mengde kuler, måtte hun likevel gi tapt.

Men vi møtte også en Julianna som ikke gjorde noe annet en å veive med en machete i nærkamp. Vi møtte en annen som drepte oss to ganger med snedig utplassering av miner og som selv holdt seg ute av syne på hustakene, og en som forfulgte oss gjennom gangene på en fest, men lot så mange dører stå åpne at vi så henne komme. Den andre spilleren får sette sitt eget preg på invasjonen, og nyhetsverdien ved å se en motstander plutselig dukke opp i spillet ditt er stor.

Uendelig

Det betyr at selv om du egentlig har gjort deg ferdig med spillet, er det likevel ikke over. Hvor langvarig dette spillet kan bli i invasjonsmodus, er vanskelig å si, men å spille det før lansering ga veldig mersmak – selv om det hakket litt da vi inntok rollen som Julianna. Det er like spennende enten du er jeger eller bytte, og vi håper mange spillere får sansen for dette slik at det tar av.

På mange måter er det underlig å velge Deathloop til å dra lasset som det eneste store eksklusive PS5-spillet høsten 2021. Sony har likevel satset på riktig hest, og Arkane har skapt en skytespillhybrid med massevis av personlighet, og har dessuten potensial som et helt annet spill med invasjoner i flerspillermodus.

Dette tilfredsstiller kanskje ikke enhver smak, og enkelte spillere vil nok melde seg av etter å ha opplevd de samme lokasjonene mange ganger. Og selv om de begavede kunstnerne hos Arkane har skapt en vakker verden med massevis av karakter, er det nok ikke noe som demonstrerer den visuelle kraften i PS5 til fulle. Vi merket oss dessuten spillet slet litt med ytelsen her og der i ytelsesmodus.

Men de som knytter seg til sjelen i Deathloop vil definitivt elske spillet. Dette er ikke et spill som spiller seg selv, og det respondere virkelig på din tilnærming til det – på spennende måter. Det betyr at de potensielle belønningene er enorme, selv om det tar tid å mestre det. Colt kan bli lei av å leve den samme dagen igjen og igjen, men du vil likevel ha massevis av grunner til å våkne opp om morgenen.