Anmeldelse: The Boys Presents: Diabolical

Det kan se ut til at The Boys er vaksinert mot å begå feil. Som en av de mest populære produksjonene på Prime Video for både kritikere og publikum, har det kommet få innvendinger mot realfilmversjonen av denne satiriske superheltserien. 

Det er likevel én innvending som er blitt rettet mot den. The Boys-universet er fullt av eksentriske, utrivelige og komplekse skikkelser i en fiktiv verden som er full av potensial for å skape blodige og humoristiske fortellinger. Ut over de sentrale karakterene og handlingen, som skal få sin fortsettelse i The Boys season 3 i juni i år, har vi ikke fått anledning til å utforske mer av dette forlokkende universet. Og hvorfor ikke?

The Boys Presents: Diabolical, en originalserie fra Amazon Prime Video, later til å endelig skulle komme med et svar på dette spørsmålet. Med tanke på at de sentrale kreatørene bak The Boys også har vært involvert i produksjonen av denne spinoff-serien, er det ikke overraskende at den svaret er av den hånlige sorten. Diabolical er en besnærende samling noveller som har like mye humor, følelser og ultravold å by på som sitt eldre søsken. Noen av episodene kommer riktig nok noe til kort, men Diabolical gjør stort sett en god jobb med å videreutvikle et univers som fortjener å bli utforsket i større detalj.

The Boys møter What if… og Love, Death & Robots? 

The Boys Presents: Diabolical presenteres som en animert antologiserie som bygger på universet i realfilmserien og de grafiske romanene. I hver av fortellingene følger vi ett individ, enten det er en «Supe» eller en vanlig samfunnsborger, der livenet deres blir påvirket av Compound V, et serum utviklet av Vought Industries som gir enhver som bruker det superkrefter.

Det er denne bruken, eller snarere misbruken, av Compound V som både driver frem de ulike fortellingene i Diabolical og knytter dem sammen. Alle fortellingene står som selvstendige enheter, men protagonistenes villede eller utilsiktede utnyttelse av Compound V er fellesnevneren som knytter dem til dette universet. Det er omtrent den samme rollen Uatu the Watcher spiller i antologiserien «What if…» fra Marvel Studios, der en gjenstand eller en skikkelse danner en rød tråd mellom de individuelle fortellingene. Det er ikke helt nødvendig å knutte historiene i Diabolical sammen, men når man ser virkningen Compound V har på The Boys' omgivelser gir det en severdig, men ganske tragisk opplevelse.

Episodene blir dessuten enkle å forholde seg til, ettersom de har fine porsjonsstørrelser. Med episoder på bare 10 til 12 minutter hver er de åtte fortellingene i Diabolical fri for unødig fyllmasse, slik at det er enkelt å binge alle episodene etter hverandre. Du kan tenke på den korte spilletiden til Diabolicals episoder som en enda mer komprimert variant av Netflix' antologiserie Love, Death & Robots.

Men hva med selve fortellingene? På samme måte som med andre antologiserier, for eksempel The Twilight Zone og Black Mirror, varierer episodene i Diabolical i utførelse og kvalitet, og de kommer med mer eller mindre verdifulle bidrag til The Boys-universet.

I eksempelvis «One Plus One Equals Two» blandes en følelsesladet, Homelander-sentrisk fortelling med The Boys' særegne humor og umotivert vold. Dette er en slags opprinnelseshistorie som bygger på barndomstraumer og Vought-eksperimenter som forvandler Homelander til det narsissistiske og psykotiske Supe-individet vi ser i realfilmserien. Dette er en liten, men likevel betydningsfull studie av en skikkelse publikum elsker å hate, og den gjør det lettere å knytte bånd til ham.

I «John and Sun-Hee» får vi et følelsesladet lyskespark av en historie som utvilsomt er den mest gripende av de åtte Diabolical-episodene. Dens stiluttrykk preget av anime-horror bidrar til å understreke de skremmende og hjerteskjærende temaene i denne fortellingen.

Med tanke på de utrolig kompakte fortellingene er det skuffende at enkelte av episodene i Diabolical virker temmelig flate sammenlignet med sine søsken. Episoden «An Animated Short Where P****d Off Supes Kill Their Parents», hvor Justin Roiland (Rick and Morty) er medforfatter, er det morsomste innslaget i serien, men den skuffer likevel med en litt for brå slutt. «Nubian vs Nubian», som sentrerer seg rundt to Sup-individer som er på vei mot skilsmisse med mindre deres datters innblanding viser seg i være en genistrek, er fortellingsmessig stillestående. Det eneste som gir den en berettigelse i denne serien er at Nubian Prince og Ground Hawk er med, direkte fra The Boys' kanon.

Med så mye begavelse knyttet til serien, er det rart at Diabolical ikke alltid klarer å utnytte kraften i sin sterke besetning. Her er det mange gode navn involvert, som Caleb McLaughlin (Stranger Things), Don Cheadle (MCU) og The Boys' realfilmskuespiller Dominique McElligott. Mange av de sterkeste navnene blir nærmest for programhelter å regne, ettersom enkelte av deres bidrag er forsvinnende små.

Kunstnerisk frihet og påskeegg

Vi har nevnt Nubian Prince og Ground Hawk, og Diabolical er full av påskeegg og referanser til The Boys. Fra gjesteopptredener med blant andre The Deep og Vought-utgiveren Ashley Barrett til diverse Supe-tilbehør og samleobjekter byr Diabolical på flere anerkjennende nikk til den fiktive verdenen serien bygger på. Man kan gjøre unna hele serien på under to timer, men seerne burde se episodene igjen etterpå for å oppdage alle henvisningene til tegneseriene og realfilmseriene.

Disse påskeeggene er ikke det eneste visuelt tiltrekkende elementet i Diabolical. I samme åre som Love, Death & Robots eller Star Wars: Visions (på Disney+) hedrer de åtte episodene til Diabolical et bredt spekter av animasjonsuttrykk. Hver historie er paret med sin egen kledelige animasjonsstil, noe som styrker tematikken i det følelsesladede og humoristiske innholdet.

«I’m Your Pusher», en fortelling skrevet av The Boys’ medskaper Garth Ennis, er blitt gjenskapt på en betagende måte i det grafiske uttrykket til Darick Robertson. Dette er en levende legemliggjøring av denne duoens originalarbeider. Den fanger opp tonen og den uttrykksfulle stemningen fra originalmaterialet til The Boys.

Andre episoder hedrer den store variasjonen av animasjonsteknikker verden over. «Laser Baby’s Day Out» henter inspirasjon fra den amerikanske gullalderen innenfor animasjon. Den Looney Toons-aktige stilen innbyr til like deler komikk og modent innhold. Både «BFFs» og «John and Sun-Hee» tar tak i det distinkte grafiske uttrykket i tradisjonelle og moderne manga-produksjoner som Sailor Moon, Pokémon, and Studio Ghiblis arbeider. «Boyd in 3D» har i sin tur en stil som er tungt påvirket av fransk tegneserietradisjon, eksempelvis Tintin.

Det hadde vært enkelt for kreatørene hos Amazon Studios og Diabolical å la andre studioer i USA ta seg av selve animasjonsjobben. Men ved å la studioer i hele verden ta seg av de ulike episodene, blir helhetsinntrykket langt mer globalt. Her er det en rekke uttrykk publikum både er kjent med og ukjent med fra tidligere.

Vår vurdering

The Boys Presents: Diabolical er en sterk og slående serie som utstyrer The Boys-universet med både grusomme og følelsesmessig gripende fortellinger. Her utvides seriens verden uten å rokke ved det allerede etablerte i tillegg til at den umotiverte volden eskaleres på en måte bare animasjonsfilm kan. Dette er en frihet animasjon alltid gjør tilgjengelig. Den satiriske tilnærmingen til andre tegneserier og animasjonsprodukter er også i tråd med The Boys' parodiske tilnærming til superheltsjangeren.

Den er ikke i nærheten av å utfordre populære animasjonsserier som including Batman: The Animated Series eller Arcane – Netflix’ League of Legends-serie. Men The Boys Presents: Diabolical er uansett en serie tilhengere av tegneseriene og realfilmseriene vil omfavne. Med sesong 3 av The Boys på vei (premiere i juni), er Diabolical en smakfull aperitif som vil varme opp seerne til sommerens hovedrett.

The Boys Presents: Diabolical ble lansert eksklusivt på Prime Video 4. mars.

• Her er vår oversikt over de beste seriene på Amazon Prime.