Test: Ticwatch E

Det er noe godt med å teste en ny Android Wear-klokke. Nå når vi er så godt inne i livssyklusen til Android Wear 2.0, får vi omtrent den samme ytelsen ut av nesten alle smartklokkene som bruker systemet. Mobvoi Ticwatch E er ikke noe unntak, selv med den uvanlige dobbeltkjerneprosessoren MediaTek.

Hvis vi åpner Mobvois rimelige smartklokke finner vi 512 megabyte RAM, 4 gigabyte intern lagringsplass for apper fra Google Play og musikk, som kan spilles av på farten hvis du kobler klokken til hodetelefoner via Bluetooth.

Når vi ser på ytelsen på klokka, er den like kjapp som de andre i lista over beste Android Wear-smartklokker, der den glatt navigerer gjennom brukergrensesnittet og åpner apper uten å halte. I motsetning til en del andre modeller på markedet, har Ticwatch E både høyttaler og mikrofon, så du kan ta telefoner med den hvis du har Wi-Fi-dekning.

Ticwatch E er kompatibel med både Android og iOS, som er en grunnfunksjon fra Android Wear. Men Mobvoi tar det et skritt lenger med en egen, dedikert app, som – for å være helt ærlig – ikke er spesielt nyttig, siden den bare gir en oversikt over trenings- og helsedataene dine.

Trening og helse

Hvis du liker å trene har Ticwatch E alle funksjonene du trenger for å løpe løpsk. Og best av alt: Du trenger ikke engang å ta med telefonen.

Med innebygget GPS og pulsmåler, kan treningsappen fra Mobvoi måle og loggføre pulsen din ganske så pålitelig, og lager en GPS-løype som viser hvor du har vært. Den vil nok fungere greit for de som vil ha oversikt over grunnleggende data, som skritt, kaloriforbruk og hvor mye du har trent, men det er flere ting som du kan komme til å savne hvis du trener en del. For å si det kort: Den er ikke kjempebra.

Heldigvis er det her det fine med Android Wear 2.0 kommer inn. Du kan nemlig bare laste ned en annen app. Så vi gjorde det. Både Runtastic og Google Fit er gode alternativer som er verdt å teste, og begge gir mer detaljerte resultater og en bedre, mer informativ brukeropplevelse enn Mobvois egen app. I tillegg får de førstnevnte appene stadig flere treningsalternativer. Hvis jeg får lyst å gå på skøyter den ene dagen, og padle kano den andre, kan Google Fit henge med på begge.

Som vi allerede har nevnt fungerer begge appene også når du ikke har telefonen med, slik at Ticwatch E kan ta seg av GPS-biten de gangene du lar den (til sammenligning) klumpete smarttelefonen ligge igjen hjemme eller på kontoret.

Og mens vi snakker om GPS-en, synes vi den innebygde GSP-en fungerte veldig bra her, da den fikk signal på mindre enn 10 sekunder – noe som var imponerende blant de høye skyskraperne i Lower Manhattan. Riktignok var ikke GPS-sporingen like stødig som på en smarttelefon, med en del ujevnheter som fikk det til å se ut som vi var verdens mest vinglete jogger. Men det er helt klart brukbart, og for den jevne mosjonist vil det fungere fint.

Hvis vi går videre til pulsmåleren, bør man merke seg at ingen pulsmålere for å ha på håndleddet gjør en perfekt jobb med å samle nøyaktig pulsdata – pulsbelter er det beste alternativet for de som trener aktivt. Men vi fikk pålitelige målinger med Ticwatch E, som stort sett så ut til å lese både riktig og kjapt når vi løp eller gikk med den. Den har også en egen app for å sjekke hvilepulsen. I tillegg likte vi at alle treningsappene vi testet hadde noe funksjonalitet knyttet til måleren, og integrerte den slik at den ble et pålitelig verktøy i treningsanalysen vår.

Ticwatch E kom seg også gjennom vannspruttesten vår med glans, takket være IP67-sertifiseringen. Regn og teknologi er to ting som vanligvis ikke bør blandes, men det er fint at du ikke trenger å bekymre deg for denne smartklokka. En ulempe er dog at Mobvoi ikke har lagt inn noen form for sporing av svømming, noe som jo hadde vært fint å ha. Sånn sett er vanntettheten mest for at du ikke skal være redd for at klokka blir ødelagt, noe vi håper de forbedrer med oppfølgeren.

Det at klokka er vanntett og har GPS, gjør at den legger seg noen hakk over mange andre smartklokker, og hvis de hadde tatt det til et enda høyere nivå, med IP68-sertifisering, kunne den virkelig havnet i en liga for seg selv. Samsung Gear Fit 2 Pro gjorde nylig noe lignende, dog ikke i samme grad, ved å legge til treningsfunksjoner for svømming.

Batteri

En av de store svakhetene med Android Wear-smartklokker – vel, alle smartklokker egentlig – er den korte batteritiden. Det har dog blitt bedre med tiden, takket være utvikling av bedre programvare så vel som maskinvare, og batteritiden på Ticwatch E ligger rundt de beste på markedet.

Mobvoi påstår at batteriet på Ticwatch E skal klare seg i mer enn to dager, avhengig av bruken, og i noen tilfeller klarte vi faktisk å klemme det ut av den. Men siden vi for det meste forsøkte å utnytte klokkas treningsmuligheter, samtidig som vi ville at appene skulle kjøre uten halting, varte batteriet for det meste litt over en dag.

Som min kollega Andrew skrev i sin test av Ticwatch S, kan du stille klokka inn slik at skjermen alltid er på. Men for batteritiden er dét en oppskrift på katastrofe, som stort sett ender med at klokka spiser seg gjennom halve batteriet på bare noen timer. Vi forsøkte derfor å bare skru den av, noe som fungerte fint siden den slår seg på automatisk når du gir den en liten «snert» med håndleddet.

Den proprietære trådløse laderen som følger med kan fylle batteriet til 100 prosent på mindre enn en time, så det kommer seg raskt nok opp å gå igjen hvis den går tom.