Vi har spilt The Legend of Zelda: Tears of the Kingdom

På himmelen over Hyrule vender en drage seg i store, grasiøse buktninger. Dens løvelignende gule manke flagrer i vinden mens den navigerer seg gjennom skyene og trekker spillerens blikk fra de frodige, grønne markene til de svevende øyene som danner prikker i luften. På avstand ser man skapningen stupe mot bakken før den forsvinner ut av syne – kanskje inn i en dal eller gjennom en av kløftene som skjærer gjennom landskapet og danner inngangene til den mørke verdenen som danner grotter i jordskorpen.

Kommer dragen til å dukke opp igjen? Vi venter, før vi begir oss videre på den lange vandringen mot landsbyen Kakariko, det neste oppholdsstedet i søket etter prinsessen Zelda. Dragen er ikke noe å tenke på med det første. Den er bare en av de mange vidunderlige tingene man kan hvile øynene på i The Legend of Zelda: Tears of the Kingdom.

Spillet følger i fotsporene til Breath of the Wild fra 2017, et åpen verden-spill som både sjøsatte Nintendo Switch og fungerte som avskjedsmelodien for Wii U. Tears of the Kingdom fortsetter fortellingen om Zeldas lojale sverdkjemper Link. Her får vi en vidstrakt verden å utforske, nye evner å mestre og en betydelig utvikling av den fysikk- og kjemidrevne sandkassen som ligger i hjertet av spillet.

En opp, en ned

Tears of the Kingdom åpner med at Link og Zelda utforsker hulegangene under Hyrule Castle. Selv om Calamity Ganon ble beseiret mot slutten av Breath of the Wild, er det likevel ikke fred i kongeriket. Paret undersøker meldinger om en giftsky som siver opp gjennom slottet.

I et skjult rom kommer de over et veggmaleri som beretter historien som Zonai, en avansert rase som nedstammer fra gudene som kom til Hyrule tusen år i forveien. En av dem, Raaru, ble landets første konge. Raaru kjempet mot en Demon King i noe kalt The Imprisoning War, man historien fullføres ikke, ettersom en steinhaug skjuler de siste panelene i veggmaleriet.

Leink og Zelda tar trappene enda dypere i undergrunnen og kommer over en stor grotte der kilden til de giftige avgassene befinner seg. Et mumifisert henger over dem, spiddet av en en magisk, grønn hanske. Når paret beveger seg nærmere, går mumien til angrep. Monsteret omfavner sverdbladet til Link, Master Sword, og knuser til til småbiter før han skader heltens arm. Zelda faller nedover i en ravine og Link mister kontakten med henne. Før monsteret rekker å drepe ham, blir han teleportert bort av hansken.

Link våkner til at verdenen han kjenner er revet i stykker. Hyrule-slottet svever over en enorm revne i jorden og mystiske øyer svever faretruende omkring blant skyene. Det har åpnet seg hull i bakken som fører videre mot et land bortenfor Hyrule, innhyllet i mørke, fylt av giftige avgasser og underlige skapninger.

Likevel er ikke alt håp ute. Hansken som reddet Link begynner å snakker, og den sender ham av gårde for å lete etter Zelda. Dette fører han til Hyrules fire verdenshjørner, hvor han oppdager eldgamle templer og allierte i kampen mot den urgamle ondskapen.

Bort med det gamle

Utviklerne av Breath of the Wild forkastet alt som ikke var av vesentlig betydning for et Zelda-spill. Underveis har de omskapt den 30 år gamle spillserien til en fysikk- og kjemidreven åpen verden-sandkasse hvor du kan sette fyr på en pil, skyte den mot et område med langt gress og sette fyr på det, slik at ilden sprer seg og skaper varm, oppstigende luft som gir deg oppdrift til paraglideren. Den samme motoren som før driver Tears of the Kingdom, men man har fått en helt ny rekke redskaper å leke i sandkassen med.

Du kan ikke lenger benytte Sheikah Slate for å kalle frem tidsbomber eller skape isblokker av vanndammer. I stedet har du fått en rekke nye ferdigheter, som å bevege deg vertikalt gjennom faste substanser, som en laks oppover et fossefall. Du kan også sette tiden på pause og velge et objekt du vil reversere. Du kan utnytte denne kraften til å spole bevegelsene til et tannhjul tilbake, bytte retningen til en heis eller eksempelvis sende kampesteinen en fiende har kastet mot deg tilbake der den kom fra.

Men virkningen av disse kreftene er små sammenlignet med Fuse og Ultrahand. Med Fuse kan du føye sammen gjenstander med dine våpen og skjold, slik at gjenstandenes egenskaper overføres til utrustningen din. Denne evnen henter bygger på kjemimotoren i Tears of the Kingdom. Smelt hornet til en ildprustende Lizalfos til spydet ditt, og nå vil du ikke lenger begrense deg til å spidde fienden, men du kan også sette fyr på dem.

Med litt eksperimentering kan du skape et arsenal av våpen som brenner, svir og fryser fiendene dine. Du kan også smelte objektene til pilene dine, slik at de blir til målsøkende spyd, bombepiler, eller – ved hjelp av en blomst som vokser i grottene under Hyrule – en pil som vender fiendene dine mot hverandre.

Du kan feste panserplater til skjoldet ditt for å styrke det, eller feste torner til det, slik at fienden skades når du blokkerer angrepene deres. En av de enkleste fusjonene er likevel også blant de beste. Hvis du smelter en Zonai-rakett til et skjold og blokkerer med ZL-knappen, skyter raketten deg opp i luften, slik at du får en skikkelig NASA-motor.

Med Ultrahand kan du levitere gjenstander, løfte kampesteiner som om de var papirkuler og smelte dem sammen for å skape komplekse gjenstander. Løse hjul og planker blir til en vogn du kan farte ned en åsside med, trebjelker blir til an lang bro du kan krysse avgrunner med, og ved å stable skipskasser får du en stige som fører deg opp på taket av en bygning. Dette kan være litt klønete å mestre i begynnelsen, finner du fort ut at denne er helt avgjørende for din opplevelse og mestring av omgivelsene.

Med Ultrahand våkner Tears of the Kingdom virkelig til liv når du begynner å gjøre deg kjent med Zonai-elementene. De kan være enkle komponenter, som en glidervinge, batteripakke eller en slegge, eller noe mer komplisert, som en vifte, en flammekaster eller en kanon med springfjær. I dine ultrahender han du feste en vifte til en planke og lege deg et improvisert luftputefartøy, feste en ballong til en flammekaster på et trebrett og få en varmluftsballong, eller feste raketter til en slede og få … noe det er utrolig kult å ferdes med.

Bryter seg vei

I templer og helligdommer kan du benytte Zonai-enheter til å konstruere maskiner som skal løse spesifikke problemer, og lære deg hvordan objektene fungerer med fysikken i sandkassen. Ved å fullføre hjernetrim-oppgavene i hvert av de fem templene i Tears of the Kingdom, kan du ende opp med å tro at du selv har slike ferdigheter i virkeligheten. Men i Hyrule, fungerer Zonai-maskinene som en drøm.

Vi måtte komme oss til en øy som svevde høyt oppe blant skyene over landsbyen Rito. Det var for høyt til å kunne klatre opp dit, og selv om vi hadde nådd opp, sto et utspring i veien for at en slik ferd kunne lykkes. I stedet for å gruble for mye over saken, gikk vi gjennom oppakningen og fant Zonai-enhetene vi trengte.

For anledningen hadde vi ingen flammekaster, men med en ballong og et trebrett begynte det å ligne noe. I sekken var det flint og en bunt ved, så vi slapp dette ned på brettet og slo til flinten med sverdet – og straks ble vi ført opp til øya. For hver anledning som bød seg, festet vi en rakett til skjoldet og suste avgårde fra varmluftsballongen. Ved denne anledningen fikk vi den høyden vi trengte for å kunne foreta den siste nedstigningen til øya.

Senere innså vi at vi kunne ha benyttet Ascend-ferdigheten for å komme oss opp, men det gjorde oss ingen ting, ettersom Nintendo hadde utstyrt oss med verktøyene jeg trengte for å finne våre egne veier i denne åpne verdenen.

Akkurat som selve Hyrule-verdenen, minner evnene i Tears of the Kingdom om dem i Breath of the Wild, men nå har man fått et langt bredere spekter.

En ulempe med denne nye teknologien er at den skaper stor belastning for Nintendo Switch. Særlig i møtene med Yiga-klanen i dypet under Hyrule. De freidige ninjaene kjemper mot deg med kompliserte Zonai-farkoster, og alle de samtidige kalkulasjonene medfører alvorlige dropp i bildefrekvensen. Det gjorde oss ikke så mye, men man vil kunne oppleve at en senket bildefrekvens forstyrrer innlevelsen i spillet. 

En kamp mot elementene

De nye redskapene i Tears of the Kingdom bygger organisk på dem man finner i Breath of the Wild. De grunnleggende bevegelsene er de samme, der du angriper med Y, holder knappen nede for å lade angrepet, låse deg til målet og skjerme deg med ZL, du går til siden og tar backflip med X, og når du gjennomfører gode unnamanøvrer belønnes du med muligheten til å kontre fiendenes angrep. Men nå er alle disse bevegelsene blitt paret med våpen du kan smelte sammen med fysiske egenskaper. 

Du kan bryte deg gjennom kampsekvenser med rå kraft, bevæpne deg med det største sverdet i arsenalet ditt og svinge med det til hver eneste fiende omkring deg ligge døde på marken. Men du kan også ende kampen langt kjappere ved å pare våpenet ditt med fiendens svakhet. Slå ildfiender med isvåpen, treff fiender uten panser med lynvåpen og selvbevisste steiner med en steinhammer for å smadre dem til støv.

Kampscenene i Tears of the Kingdom er symptomatiske for arvtagerens forbedringer fra Breath of the Wild. Skjelettet i spillene er det samme, men det er kommet mye mer kjøtt på beina. Hyrule-verdenen, kampsekvensene og evnene dine tar alle utgangspunkt der Breath of the Wild sluttet, men Nintendo har skapt store forbedringer med sine smarte berikelser. 

Den lagdelte verdenen hadde ikke vært like morsom å utforske uten de nye farkostene man kan bygge, kampscenene hadde blitt ensformige uten sammenslåingen av elementer og ferdighetene vi mestret i det forrige spillet ville ikke ha vært tilstrekkelige med tanke på hvor omfattende Nintendos nye Hyrule er blitt. 

Som Majora’s Mask var for Ocarina of Time, er The Legend of Zelda: Tears of the Kingdom en mesterlig videreutvikling av lanseringsspillet til Nintendo Switch. Hvis det ender opp med å bli den siste store lanseringen til denne konsollen, blir det en verdig avslutning av Nintendos mest vellykkede system noensinne.

• Her er vår test av Nintendo Switch OLED.
• Her finner du de beste prisene på Nintendo Switch-pakker og spill.
• Dette er de beste spillene for Nintendo Switch.
• Beste Nintendo Switch-tilbehør: få mest mulig ut av hybridkonsollen.
• Her finner du flere av våre Nintendo-relaterte artikler.