Test: Nokia 6.1 (2018)

Nokia 6.1 er en del av den andre bølgen med nye smarttelefoner fra Nokia, og nå er det på tide for den tilbakevendende merkevaren å vise at det har mer enn bare ett enkelt drag med nostalgi å by på.

Den originale Nokia 6 fikk en sterk 4-stjerners anmeldelse da den kom ut, men det var et par ankepunkter – blant annet var ladetiden for treg og maskinvaren for gjennomsnittlig. Da Nokia 6.1 ble annonsert, var det derfor stor ståhei blant Android-puritanerne som gledet seg over det oppdaterte designet, den nye innmaten og den forbedrede ladetiden. Prisen har følgelig fått en liten justering også.

Før vi diskuterer hvorvidt det er verdt de ekstra kronene, er det verdt å nevne at det er litt forvirring rundt navnet på telefonen. Selskapet selv refererer til den som «den nye Nokia 6» noen steder og «Nokia 6.1» andre steder, inkludert på esken.

Vi kommer til å bruke begge navnelappene i denne anmeldelsen, men all den tid Nokia 6 (2017) fortsatt er tilgjengelig, er det kjekt å forsikre seg om at man kjøper den nyeste utgaven før man åpner lommeboka.

Pris og tilgjengelighet

Nokia 6.1 har en utsalgspris på litt i underkant av 3000 kroner, noe som er hakket høyere enn prisen til forgjengeren.

Den er tilgjengelig hos en rekke utsalgssteder på nett og i butikk.

Design og skjerm

• Klassisk aluminiumdesign med iøynefallende fargetoner
• Sjenerøs 1080p-skjerm med et blankt utseende
• Småtung og ikke enormt behagelig å holde i

I tradisjonell Nokia-stil er Nokia 6.1 bygd som en stridsvogn. Telefonen er 148,8 x 75,8 x 8,6 millimeter stor (inkludert kamerabulen). Den er lagd av aluminium fra 6000-serien, og den har diamantslipte sider, avrundede hjørner og et spennende fargelag langs kantene.

Vår anmeldermodell er Black/Copper-varianten, en variant som nok en gang har klart å finne enkel og innovativ måte å gi et svart rektangel et litt annerledes og stiligere utseende i forhold til konkurrentene.

Mobilen kommer også i to andre fargevarianter: en nydelig mørkeblå utgave med gull-detaljer, samt en White/Iron-versjon som har et blekt sølvskjær og røde detaljer. Den er altså ikke grå som navnet kanskje skulle tilsi, og vi snakker antagelig om oksidert jern, altså rust.

Dette er en tykkladen sak som for det meste består av metall, så det er klart at apparatet veier en del: 172 gram. Som et resultat føles det også som om det er en telefon som kan takle et strevsomt dagligliv, uten å måtte tildekkes av et alminnelig deksel.

Med det sagt: Etter at par ukers bruk og flere støt mot diverse overflater, har vi lagt merke til et par små bulker langs kanten av telefonen. Så kanskje du bør satse på et deksel likevel, spesielt hvis du liker å ha en mobil som er i strøken forfatning.

Skjermen er på sin side fullstendig dekket av Gorilla Glass 3, og den ser ut til å ha tålt våre mange slepphendte uhell godt (dette er ingen garanti for at det går like bra i alle tilfeller).

Det smårunde og blanke designet på skjermen fører til at det er en overhengende sjanse for at telefonen sklir bortover overflater hvis du legger den med skjermen ned. Den har godt grep på underlaget når den ligger med skjermen opp, men hvis du er blant de som snur telefonen når du ikke bruker den, er det egentlig tryggest å ha den i lomma.

Du kan ikke legge den i hvilken som helst lomme dog: Skjermen er 5,5 tommer stor og mobilen er ganske så tykk (med sine 8,6 millimeter), så det er langt fra det minste apparatet på markedet.

Dette betyr også at det heller ikke er den mest komfortable telefonen å holde i – personer med små lanker kan fort synes at det er ukomfortabelt å bruke den over lenger tid. Samtidig er det veldig lett å dekke til den enslige høyttaleren nederst på telefonen, og dermed utilsiktet dempe det man hører på.

Såfremt du kan leve med det kraftige utseendet, er Nokia 6.1 en imponerende lekker sak (spesielt med tanke på utsalgsprisen).

Den anodiserte bakplaten har et langt kamera av typen Zeiss og en åpning for blitslys – begge disse stikker litt ut fra apparatet. Under disse finner man en fingeravtrykkskanner (som også er omringet av detaljfargen), mens man nedenfor der finner den sølvfargede Nokia-logoen og Android One-logoen.

Telefonens forside er tilsvarende minimalistisk: Den belager seg nesten utelukkende på den superblanke skjermen og detaljfargen for å skille seg ut, og det lykkes den meget godt med.

Det er en liten Nokia-logo oppe til høyre på forsiden, like ved den nokså store skjermrammen (til 2018 å være). Det er også en svart ramme nederst på telefonen, men hva denne er til for er vi ikke helt sikre på. Fingeravtrykkskanneren er jo på baksiden av telefonen, og alle knapper dukker opp på selve skjermen – vi kan kanskje ikke forvente all verden av telefoner i mellomsjiktet av markedet.

Den venstre kanten inneholder SIM-kortsporet; oppe til høyre vil man finne en ordentlig hodetelefoninngang; den høyre kanten har utstikkende volum- og av-og-på-knapper; mens man nederst vil finne en sentralplassert USB-C-port og den tidligere nevnte høyttaleren.

Vår eneste klage på dette oppsettet er det faktum at det er ganske lett å bomme på fingeravtrykkskanneren, og i stedet smusse til blitsen som ligger rett ved siden av den. I det minste er det ingen sjanse for at man lager fingermerker på kameralinsen, noe som ofte har vært tilfelle med andre telefoner.

Du vil derimot få fingermerker overalt på den blanke skjermen og på baksiden av mobilen.

Den 5,5 tommer store 16:9-skjermen er spesielt tilbøyelig til å suge til seg fingermerker, men det er ikke noe enormt stort problem når skjermen er på.

Det er en nydelig skjerm – lys og skarp – og selv om den ikke kan sammenlignes med de pikselpakkede skjermene man får på de dyreste telefonene, byr den likevel på en fullverdig HD-opplevelse (1080 x 1920, 403ppi) til en langt billigere penge. Så lenge du ikke holder den ved siden av en Samsung Galaxy S9, burde du være fornøyd.