Skip to main content

Test: Nintendo Switch

Det ultimate kompromisset mellom konsoll og håndholdt

Nintendo har designet flere legendariske kontroller. Den originale NES-kontrollen satte standarden som senere konsoll-kontroller har bygd på siden; Nintendo 64 var første konsoll som hadde en kontroll med analog tommelspak; og Nintendo Wii introduserte verden til bevegelsesstyrt spilling, på godt og vondt.

Med Switch har Nintendo prøvd seg på det tilsynelatende umulige: Å skape en enhetlig kontroll som kan deles opp til to separate kontroller, samtidig som den fungerer som konsollens håndholdte kontroller.

Joy-Con-kontrollene: generelle inntrykk

  • Ved å prøve å gjøre mange ting på én gang klarer ikke Joy-Con-ene å gjøre noe helt perfekt
  • Den høyoppløste vibrasjonsteknologien er imponerende – nå må utviklere finne et bruksområde for den

Med så mange roller er det kanskje uunngåelig at kontrollene gjør mange ting bra, men ingenting helt perfekt. Kontrollene er brukbare i alle moduser, men vi har brukt mer komfortable kontroller i fortiden som har hatt den fordelen at de kun trenger å gjøre én ting veldig bra.

Den venstre Joy-Con-ens styreknapper eksemplifiserer dette problemet i et nøtteskall. Heller enn å gå for det klassiske styrekorset som Nintendo har brukt siden NES, får vi heller fire separate styreknapper slik at de kan brukes som A-, B-, X- og Y-knapper når Joy-Con-en brukes som en individuell kontroll.

Resultatet er brukbart, men kan være suboptimalt i kombinasjon med klassiske spill som er beregnet på et styrekors, som Street Fighter.

De analoge spakene føles også som et kompromiss for å tilfredsstille de ulike modusene. De er for små for en tradisjonell håndkontroll, men for store til at vi kan tillate oss å slenge konsollen uforsiktig inn i en ryggsekk, i frykt for at en av dem skal ryke.

Du har selvsagt mulighet til å kjøpe separat tilbehør for å omgå disse problemene (hvor Pro-kontrollen er det fremste eksempelet), men i denne anmeldelsen vil vi begrense oss til å snakke om det du får i boksen, siden dette vil være den måten folk flest kommer til å bruke konsollen – i alle fall i starten.

Knappene på høyre Joy-Con er imidlertid en ren fryd. De er noe mindre enn de man finner på andre konsoller, men de gir fra seg en svært tilfredsstillende klikkelyd som vi setter veldig pris på.

Joy-Con-ene har en interessant ny vibrasjonsteknologi som Nintendo har valgt å kalle «HD Rumble». Fra det vi har sett så langt er ikke dette bare en markedsføringsgimmick – det føles virkelig som et steg videre for vibrasjonsteknologi.

Ett minispill i lanseringsspillet 1-2 Switch handler om å telle antall (virtuelle) baller inne i en Joy-Con, og det er imponerende hvordan HD Rumble skaper inntrykket av at det er ekte baller inne i kontrollen.

Et annet minispill imponerer når den ber deg åpne en safe ved å vri på en kombinasjonslås mens du føler låsen klikke.

Begge disse minispillene har gjort oss spente på framtiden til HD Rumble, men hvorvidt teknologien lykkes vil avhenge av hvor gode utviklere vil være til å dra nytte av den – potensialet er der, men det gjenstår å se om vi får noen virkelig gode spill som tar i bruk teknologien på en tilfredsstillende måte.

Nintendo har imidlertid funnet et mer praktisk bruksområde for vibrasjonsteknologien i Switch 3.0 OS-oppdateringen – hvis du har mistet én Joy-Con samtidig som begge er paret sammen, kan du få den andre til å vibrere slik at den blir enklere å finne.

Enkelte, inkludert oss selv, har rapportert tilkoblingsproblemer med den venstre Joy-Con-en, da denne innimellom kan falle ut av seg selv når man spiller.

Heldigvis tilbyr Nintendo nå en reparasjonsservice dersom du har en ødelagt Joy-Con, så vi anbefaler at du sender inn din dersom du opplever slike problemer.

Håndholdt

  • Det håndholdte kontrollsystemet er litt kronglete
  • Særlig høyre analoge spak er ukomfortabel

Det er i den håndholdte modusen at svakhetene ved kontrollsystemet til Switch er mest tydelige. Hovedproblemet er den lave posisjoneringen av den høyre analoge spaken, som vi syntes det var veldig vanskelig å bruke uten at det ble ukomfortabelt.

Enten holder du konsollen ustødig med tuppen av fingrene dine slik at du kan styre den analoge spaken med tuppen av den høyre tommelen din, eller så holder du den mer stramt og styrer spaken med tommelknoken, noe som føles svært kronglete.

Egentlig er det hele ganske likt kontrollsystemet på PlayStation Vita, men siden Nintendo Switch er tyngre er det mye vanskeligere å holde konsollen komfortabelt med fingertuppene.

I denne modusen blir konsollen dermed litt ukomfortabel å bruke over lengre tid, og vi synes derfor den fungerer best i korte perioder. Hvis man spiller på en flytur, for eksempel, tror vi de fleste vil bruke den i nettbrett-modus på bordet foran seg.

Vi er imidlertid tilhengere av skulderknappene, som makter å føles store nok uten å påvirke dybden av konsollen for mye.

Joy-Con-grepet

  • De analoge spakene er mindre enn på en tradisjonell kontroll
  • Alt i alt en god og komfortabel kontroll
  • Klikkelydene fra knappene er spesielt tilfredsstillende

Folk flest vil trolig bruke konsollen når den står i dockingstasjonen, og styre den ved å koble sammen Joy-Con-ene til en enkelt kontroll. Dette gjøres ved å feste Joy-Con-ene på det medfølgende grepet.

Vi ble noe bekymret da vi fikk vite at Joy-Con-grepet ikke er i stand til å lade de to kontrollene (om du har lyst på det må du kjøpe et separat grep med ladefunksjon).

Det betyr at du blir nødt til å plugge kontrollene tilbake i konsollskjermen dersom du har lyst til å lade dem.

Batteritiden på Joy-Con-ene skal være så mye som 20 timer, så vi blir overrasket om de noen gang går tomme mens man spiller. Når det er sagt er det noe irriterende å måtte ta kontrollen fra hverandre hver gang man er ferdig med å spille.

Bortsett fra ladeproblemet ble vi positivt overrasket over hvordan kontrollen føles når den festes til grepet.

Selv om de analoge spakene er litt små, syntes vi de fungerte helt perfekt selv når de ble brukt over lengre tid i Breath of the Wild, og det at man får litt ekstra plastikk forbedrer ergonomien til kontrollen drastisk.

Da er det bare synd at kontrollen ikke har et skikkelig styrekors på venstre side; per i dag må du derfor kjøpe Pro-kontrollen hvis du vil ha den tradisjonelle Nintendo-følelsen når du spiller.

Individuelle Joy-Con-er

  • Knappene er merkelig plasserte siden de er designet til å fungere i en enhetlig kontroll
  • Et fint alternativ hvis du vil at en venn skal bli med i flerspiller

Hvis man skiller Joy-Con-ene fra hverandre kan de fungere som individuelle kontroller, komplett med en analog spak hver, fire knapper og (gitt du kobler til en Joy-Con-stropp) to skulderknapper.

Det er denne modusen som føles som om den har krevd det største kompromisset i Nintendos forsøk på å få dem til å fungere på flere måter.

På venstre Joy-Con er knappene i sentrum av kontrollen, hvilket betyr at høyre tommel er ukomfortabelt langt inne på kontrollen, og det samme gjelder den analoge spaken på høyre Joy-Con.

Det asymmetriske oppsettet gjør det også veldig vanskelig å forklare kontrollene til en annen person, siden knappene har ulike navn på de to Joy-Con-ene (styreknapper versus A, B, X og Y).

Det er også vanskelig å få et godt grep rundt disse små kontrollene. Dette gjør at du fort kan få krampe i hendene hvis du bruker dem over lengre tid, særlig hvis du spiller noe som krever at du bruker skulderknappene mye.

Til slutt kan man nevne at skulderknappene kan føles noe stive å trykke inn, hvilket bare gjør kontrollene enda mer ukomfortable å bruke over tid.

Så selv om dette kontrolloppsettet kan fungere dersom du vil spille et par runder Mario Kart med en venn, tror vi ikke at det er noe til vil bruke særlig mye tid med.

I tillegg må du huske å ha med deg Joy-Con-stroppene dersom du har lyst til å bruke skulderknappene, noe som vil være lettere irriterende for de fleste.

Alternativt kan du bruke de to Joy-Con-ene som en enhetlig kontroll selv om de er fra hverandre. Da fungerer de på akkurat samme måte som når du bruker dem i Joy-Con-grepet, selv om vi syntes det var mye mindre komfortabelt på grunn av hvor kronglete det er å bruke høyre analoge spak.

Igjen føles dette som et kompromiss, denne gang for de tilfeller hvor du har glemt å ta med grepet ditt. Vi tviler på at vi kommer til å bruke dette kontrolloppsettet, med mindre det kommer et spill som bruker det til bevegelseskontroller i framtiden.